Studentene vinner ikke med Høyre

«Høyre er studentvinneren», skriver Universitas i dag. Anledningen er en spørreundersøkelse fra Sentio der 20 prosent av spurte studenter mente Høyre hadde best utdanningspolitikk. 12 prosent valgte Arbeiderpartiet. Venstre, på sin side, er tredje størst med 6 prosent av studentene i ryggen.

Unge Høyres leder Paul Joakim Sandøy uttaler til samme avis at

Sandøy mener Høyre har vedtatt mye bra politikk for studentvelferd på landsmøtet i forrige uke. Han peker på spissing av fagmiljøer, studentboliger og økning av Lånekassas inntektstak for studenter som viktig Høyrepolitikk.

Går vi til statsbudsjettet for 2013, fant Høyre 50 millioner til å bygge 200 ekstra studentboliger. 1200 studentboliger, altså. Mer enn regjeringen, men mer studentvelferd var det ikke å spore i det alternative budsjettet.

I det politiske programmet til Høyre står det ingenting om studentboliger. De har riktignok vedtatt en resolusjon om studentboliger, men programfesting har de ikke gjort. Det de derimot har programfestet, er at private skal få dele på potten som i dag utelukkende går til samskipnadene. Problemet er ikke manglende dynamikk, eller manglende konkurranse, som Høyre har sagt tidligere, problemet er mangel på penger fra staten. Hadde samskipnadene fått mer, hadde flere boliger blitt bygd. Elementær matematikk. Flere aktører = lengre oppsparingstid eller mer lånebelastning = enda lengre å vente på boliger eller enda dyrere boliger. Elementær matematikk.

Høyre sa også nei på sitt landsmøte til 11 måneders studiestøtte. Alle studenter som har eksamen i juni og dermed må spinke og spare, jobbe ekstra mye i eksamensperioden eller be om ekstra støtte hjemmefra, får altså ingen hjelp av Høyre. Ei heller har de en krone til økning av beløpet hver student får hver måned. Ikke i programmet, og ikke i alternativt statsbudsjett. Sånn sett er de 2000-3000 nye studentboligene de lover vel og bra, men helheten er mindre bra.

For ordens skyld, hva vil mitt parti Venstre gjøre? I alternativt statsbudsjett hadde vi penger til flere barnehageplasser for studenter, gjøre gradert sykestipend til en permanent ordning, 2000 studentboliger totalt, 11 måneders studiestøtte, og en indeksjustering av studielånet helt fra 2005 og fremover. Totalsum: 310 millioner ekstra. Høyre hadde, som sagt ovenfor, 50 millioner å rutte med. (Hvis en ser på alle bevilgninger fra statsbudsjettet til høyere utdanning, kom Høyre opp med 573 millioner. Venstre fant til sammenligning 1226 millioner…)

Høyre som studentvinner? Kanskje. Studenten som vinner med Høyres politikk? Næh. Det finnes bedre partier.

Kilder:
http://www.hoyre.no/filestore/Filer/Politikkdokumenter/Alternative_statsbudsjett/121116AlternativtSB2013.pdf (Høyres alternative budsjett for 2013, s. 34-36)
http://www.venstre.no/files/sentralt/venstres_alternative_budsjett_2013_endelig_versjon_201112.pdf (Venstres alternative budsjett for 2013, s. 17 og 58)
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2012-2013/inns-201213-012/3/ (Budsjettinnstilling fra Stortinget, se særlig kap. 270 og 2410)

Feil strategi, Høyre

Striden om Høyres abortlov-forslag fortsetter med uforminsket styrke. I dag presenterer Dagbladet en meningsmåling der 56 % av de spurte er uenige med Høyre.

For en liten rekapitulasjon går forslaget ut på å stryke bokstav c i abortloven § 2 tredje ledd. I dag kan kvinnen få abort hvis fosteret lider av en alvorlig sykdom. Med Høyres forslag er ikke det mulig på selvstendig grunnlag. Hvis sykdommen derimot fører til vanskelig belastning for kvinnens helse eller setter henne i en vanskelig livssituasjon skal abort fortsatt være mulig.

Jan Tore Sanner sier til Dagbladet i dag at velgerne må ha misforstått. Det er kanskje ikke rart, for Høyre har gjort ting veldig vanskelig for seg. Denne ordvekslingen i Dagbladets artikkel er illustrerende:

Journalisten: Kan du garantere at en slik lov ikke vil få noen praktisk konsekvens?

Bent Høie (H): Jeg vil ikke bruke den type uttrykk. Vi vil sette en grense ved dagens praksis, slik at det ikke er den medisinske eller teknologiske utviklingen som bestemmer lovens innhold. Vi vil også endre loven slik at den ikke fremstår som diskriminerende for de som er født annerledes. Men loven skal ikke strammes inn og kvinnens innflytelse skal være som i dag.

Neida, dette er ikke en innstramming. Men de kan ikke garantere at lovendringen får konsekvenser. Det interessante er også at de inn i det lengste betoner at forslaget ikke skal få noen rettsvirkninger – kvinnens innflytelse skal være som i dag, det skal være like lett å få abort som før. Loven skal ikke fremstå som diskriminerende for de som er født annerledes (les: som etter lovens mening lider av en alvorlig sykdom). Eller som Jan Tore Sanner sier:

Vår programkomité har vært tydelig på at det ikke er en endring i praksis vi ønsker, men en lov som ikke skal være diskriminerende.

Loven skal altså ikke være diskriminerende, men praksisen skal være like diskriminerende som før. Eller? Jeg skjønner godt at velgerne kan misforstå dette. Det er liksom ikke så mange andre måter å forstå dette på. Det hele henger ikke på greip. Hvis Høyre vil bli tydeligere i sin argumentasjon, bør de gi klare svar. Hva er det som er diskriminerende? Vil dette få konsekvenser? Ja eller nei? Det får bli deres utfordring.

Jeg er ikke like bekymret over «sorteringssamfunnet» som Høyre (og KrF) er. Men jeg mener at man burde startet i andre enden hvis man ønsket å forebygge dette. Man burde tilbudt mer og bedre støtte til familier som står over det vanskelige valget det er å ta abort. Etter 12. uke må man foran en abortnemnd, det er ikke noe som er gjort i en fei. Mer og bedre støtte tror jeg ikke hadde vært særlig kontroversielt for noen partier, i grunnen. Men neida, Høyre går i steden rett på abortloven og inn i en av de mest ladde kvinnesakene i Norge og verden. Da er det ikke rart at det skaper overskrifter og harde følelser. Dette burde Høyre ha skjønt – men til synes har de gjort en for dårlig forberedelse foran akkurat denne saken.

Det er ikke samfunnet som skal oppdra barn. Det er familiene. Høyre og KrF pleier stort sett alltid å påpeke at familiene selv vet best om hvordan de skal legge opp sine liv og organisere seg. Men når det gjelder abort, et mye mer ladet og mye mer verdibasert valg enn f.eks. om en skal ta pappaperm eller ikke, så vet ikke familiene best. Da vet Høyre og KrF best. Da skal samfunnet gripe inn og tvinge foreldrene til det ene eller andre valget. Akkurat Høyres forslag medfører ikke de største inngrepene overfor familier. I alle fall ikke ifølge Høyre selv. Men prinsippet står jeg fast på – og da er det umulig å gå inn for Høyres forslag. Sånn sett er jeg glad for å tilhøre et parti som tar tydelig stilling – også i verdispørsmål generelt.