Sakset fra #nrkdebatt – uke 19

Dette begynner å bli en ganske ujevn forestilling, men ukens utklipp er hentet fra Dagsnytt 18 (som på torsdag hadde direktesending fra Bergen og Nordiske Mediedager).

Samfunnsanalyser
– Hvorfor er det så lite undring i vårt samfunn?
Ervin Kohn (Det mosaiske trossamfunn) i diskusjon om mannlig omskjæring.

Samfunnsanalyser II
– Norge er jo et opp-og-ned-land.
Nils Aage Jegstad (Høyre) i debatt om Oslofjordtunnelen og behovet for tunneler i Norge

Samfunnsanalyser III
– USA er ikke det samme som det var for noen måneder tilbake. Det tror jeg er et faktum.
En glimrende analyse fra en geopolitisk rådgiver (Kjell Grandhagen i DNB).

Religion
– Alle våre religiøse forbud og påbud er rasjonelle.
Ervin Kohn

Religion og valgfrihet
HN: Men det er også sånn at en homofil har valgfrihet til hvordan jeg vil forvalte min egen seksualitet. Vil jeg leve sammen homofilt, vil jeg gifte meg, vil jeg ikke.
FS: Å ja, så du er der, ja. Du kan bare velge om du vil leve det ut.
HN: Ja, det er klart. Mitt poeng er at homofil legning ikke er en synd, og det tror jeg ingen prest har sagt.
Biskop Halvor Nordhaug (Bjørgvin) forsvarer presters syn på homofilt samliv og synd. Det rasjonelle i å være homofil, men ikke leve ut sin kjærlighet, derimot…

Barnas beste
– Det er på samme måte som vi vaksinerer barna når de er små. Vi gjør det fordi vi er overbevist om at det er til barnas beste.
Ervin Kohn

Voldtekt og strafferammer
ÅP: Hans jobb er å håndheve det lovverket som er vedtatt av Stortinget, og da bør han også unngå å undergrave det samme lovverket i media.
SS: Men hvor ender vi hvis ikke dommere kan snakke høyt om hva de mener er bekymringsfullt i lovverket?
ÅP: Han har full mulighet til å benytte seg av hierarkiet innenfor rettsvesenet og til å påvirke stortingsrepresentanter hvis han mener at lovverket bør endres.
SS: Så ikke bruke offentlig debatt til å komme med sånne bekymringsmeldinger?
ÅP: Når en dommer uttaler seg på denne måten så kan det skremme folk fra å anmelde voldtekt.
SS: Så han burde ikke sagt det han sa?
ÅP: Jeg mener at han burde benyttet seg av andre kanaler enn media.
Åshild Pettersen (kvinnepolitisk leder, SV) gir en helhjertet støtte til varsling i justissektoren (om lagdommer Rune Bård Hansen i Borgarting lagmannsrett).

Det perfekte valgsystem
– Du får uforholdsmessig mye uttelling bare du går fra 3,95 til 4 prosent oppslutning, fordi du da blir med på de 19 utjevningsmandatene som vi har.
Harald T. Nesvik (parlamentarisk leder, Frp) har innsett konsekvensen av å ha en sperregrense

På utsiden
– Det føles jo littegranne rart å sitte her i Oslo og kommentere noe jeg bare baserer meg på internasjonale medier, for jeg vet ikke noe annet enn det jeg har sett der.
Stein Tønnesson (PRIO) om de uformelle samtalene mellom Nord-Korea og USA i nettopp Oslo

Voksesmerter
– Nå er jo Norge et land med seks millioner mennesker.
Ugo Fermariello. Folkemengden i Norge ved 1. januar 2017 var 5 258 317.

Multitasking
– Det må være mulig, programleder, å gjøre flere ting på én gang, men det er kanskje en mer velkjent øvelse for oss kvinner enn det er for dere gutter, det da.
Siv Jensen (finansminister)

Det er viktig å stille spørsmål
FS: De du nå gir skattelette, det er min foreldregenerasjon, som altså har unnsluppet alt som heter levealdersjustering, som er det aller viktigste grepet i pensjonsreformen og som enkelt sagt betyr at jeg må jobbe til jeg er 72 år for å få samme pensjon som mine foreldre. Du sender regningen for denne skattegaven til min foreldregenerasjon, til meg. Hvorfor er det rettferdig?
SJ: Programleder, det gjør jeg ikke, og du er faktisk den andre programlederen i NRK i dag som går til angrep på pensjonistene.
Er det ikke deilig med valgkamp, dere? (Fredrik Solvang og Siv Jensen)

Minister-stand-in
FS: Vi har enda en stand-in for Ketil Solvik-Olsen her i kveld, det er deg, Torill Eidsheim – stortingsrepresentant for Hordaland og medlem av transport- og kommunikasjonskomiteen for Høyre på Stortinget.

TE: Ketil [Solvik-Olsen] hadde tru på, den gang han gikk ut og sa det, så hadde han tru på at 2021 var mulig.
FS: Så det er et løftebrudd?
TE: Ja, det kan du si at det er. Men jeg synes faktisk ikke det er så skummelt, jeg synes ikke det er så farlig.
En glimrende stand-in for samferdselsministeren (FS = Fredrik Solvang).

Gode argumenter
TE: La oss ta en liten parallell, da. Hvis du leverer en himla lang ønskeliste til jul og overhodet ikke sier noe om hva som egentlig står på topp, så er sjansen for å bli skuffet rimelig stor.
FS: Er du enig i det, Himle?
LH: Det var faktisk mitt argument, det der med ønskelista til jul. (latter)
SS: Tydeligvis så godt at Høyre vil bruke det.
LH: Ja, eg veit ikkje om du har kikka litt i notatane mine.
Delingsøkonomien, nå også for politiske argumenter. (Torill Eidsheim, programlederne Solvang og Sollund og aksjonsleder for Ny E16, Laila Himle)

Valg-alliterasjon
– Vei er viktig for Vestlandet, det har det vel alltid vært.
Frøy Gudbrandsen (BT)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Kreftforskning og medierapportering | Kortinnlegg

En gruppe forskere ved Karolinska institutet har fått godkjent en forskningsartikkel i International Journal of Cancer om sammenhengen mellom bukspyttkjertelkreft og røyking: «Use of moist oral snuff (snus) and pancreatic cancer: Pooled analysis of nine prospective observational studies»

Den nye studien omfatter 424 152 personer som ble fulgt opp i helseregistre for forekomst av bukspyttkjertelkreft. Forfatterne skriver i artikkelens abstract:

Compared to never snus use, current snus use was not associated with risk of pancreatic cancer (HR 0.96, 95% CI 0.83 – 1.11) after adjustment for smoking. Swedish snus use does not appear to be implicated in the development of pancreatic cancer in men.

Denne studien gir et godt utgangspunkt for to case-eksempler på medier som dekket den på vidt forskjellige måter.

Avisenes Nyhetsbyrå lagde en notis om saken som ble sendt ut til og gjennom flere medier (jeg leste den i Nordlys). Overskriften er «Ny forskning: Snus fører ikke til kreft» (noe som gjentas i bildeteksten). De tre personene som intervjues i teksten er Geir Hammer, administrerende direktør i Swedish Match og Lars Erik Rutqvist, som er visepresident i det samme selskapet. Som produsent av snus er selvsagt studien høyinteressant for Swedish Match. Den tredje som intervjues er Bård Hoksrud, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet. Ingen forskere eller ansatte i helsevesenet intervjues, selv om visepresident Rutqvist for eksmpel sier at «Nå viser det seg at helserisikoen knyttet til snus snarere bør sammenliknes med nikotinpreparater som tyggegummi og plaster«.

NRK lagde en artikkel senere i kveld, med overskriften «Ny forskning: Snus øker ikke risiko for kreft i bukspyttkjertelen«. NRK poengterte at dette dreide seg om en spesifikk kreftform, og siterte både direktør ved Kreftregisteret, Giske Ursin, og Cecilia Magnusson ved Karolinska institutet, en av artikkelforfatterne (Magnusson via en sak i svenske avisen Expressen). NRK hadde ikke fått kommentar fra Helsedirektoratet da artikkelen kom ut. Ingen politikere eller representanter fra tobakkindustrien ble sitert i artikkelen.

For min del liker jeg sistnevnte type artikkel best. Man kan ikke slå fast at noe ikke fører til kreft bare fordi man har målt mot én kreftform, når tidligere kunnskapsoppsummeringer har pekt på at snus kan fremkalle flere typer kreft. Og jeg liker artikler bedre når de beskriver vitenskapen på en forståelig måte, enn når vinklingen er på nivå med «Se, nå bekrefter forskningen det vi som selger disse stoffene har sagt hele tiden!» uten å faktisk spørre forskere selv.

Heller nøkternt enn sensasjonalistisk.

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Valg i Schleswig-Holstein | 4/5/2017

Om to uker er det valg igjen i Tyskland. Det er fremdeles fem måneder igjen til det største valget, forbundsdagsvalget 24. september. Før det kommer to delstatsvalg i mai.

Schleswig-Holstein er den andre delstaten som velger delstatsparlament (Landtag) denne våren. Saarland var den første i mars, mens uka etter går velgerne i Nordrhein-Westfalen til urnene. Mye av søkelyset i tysk politikk om dagen handler om Nordrhein-Westfalen (også forkortet NRW). Det er der SPDs kanslerkandidat Martin Schulz stiller som kandidat til Forbundsdagen fra delstaten, og det er der SPD har sin kanskje mest fremtredende ministerpresident i Hannelore Kraft. Det er der det gamle Vest-Tyskland hadde sin hovedstad (Bonn), og det er Tysklands mest folkerike delstat med 18 millioner innbyggere.

Schleswig-Holstein kan bare skryte av å ha 2,8 millioner innbyggere og ligger lengst i nord, grensende til Danmark. Her finner vi byer som Lübeck og Flensburg, og delstatshovedstaden er Kiel. De som reiser med Kielferga vil på innløpet mot byen, innerst i Kielfjorden, finne parlamentsbygningen på vestsiden av fjorden. Her møtes de 69 representantene og den rød-grønne delstatsregjeringen.

Etter 2. verdenskrig holdt CDU på makten sammenhengende fra 1950 til 1987. I år er det 30 år siden valget i 1987 og det som for ettertiden har blitt kalt «Barschel-affæren». Der Spiegel rapporterte like før valget at CDU anført av ministerpresident Uwe Barschel hadde hyret inn en privatdetektiv for å avlytte opposisjonsleder Björn Engholm og drive en manipulerende taktikk for å beseire SPD. Barschel tilbakeviste alle anklager, og ga borgerne sitt æresord. En uke senere varslet han derimot sin avgang etter ytterligere medierapportering. Ni dager etter hans avgang ble Barschel funnet død på sitt hotell i Genève (omstendighetene rundt hans død er fremdeles uavklarte, sveitsisk politi har ikke utelukket at dødsfallet skyldes en straffbar handling). Etter nyvalg i 1988 tok Engholm og SPD over makten. Fem år senere måtte Engholm selv gå av under skandaleartede former da han erkjente at han kjente til privatdetektivens aktiviteter før valget og medieavsløringene, og at han hadde avgitt falsk forklaring for en parlamentarisk undersøkelseskommisjonen. I ettertid har særlig Der Spiegels rolle blitt kritisert, blant annet fordi de betalte et stort honorar til privatdetektiven for å gi informasjon. Barschels rolle i saken har også vært omdiskutert.

Årets valg er faktisk det første ordinære valget siden 2005. Både i 2009 og 2012 ble det avholdt nyvalg før mandatperioden utløp. I 2009 fordi spenningene internt i storkoalisjonen ble for store og regjeringen brøt sammen (CDU og FDP vant det påfølgende valget), i 2012 fordi delstatens høyesterett annullerte 2009-valget som følge av feil ved valgloven og den etterfølgende stadfestingen av valget.

Utgangsresultatet er at delstaten styres av en «rød-grønn-blå» regjering, der sosialdemokrater og grønne styrer sammen med det dansk-frisiske minoritetspartiet SSW. Partiene snakker selv gjerne om «kystkoalisjonen» (Küsten-Koalition), mens begrepet Dänen-Ampel også brukes (Ampel er vanligvis betegnelsen på en rød-grønn-gul regjering, som har samme farger som trafikklys).

I 1920 var det folkeavstemning i det gamle hertugdømmet Slesvig om landområdet skulle tilhøre Danmark eller Tyskland. Nordslesvig stemte for Danmark, mens Mellomslesvig stemte for Tyskland (skjønt 20 % stemte for Danmark). Etter 2. verdenskrig avga den danske og tyske regjeringen erklæringer om å sikre minoritetsrettigheter på tvers av den dansk-tyske grensen. Et av tiltakene på tysk side var å gi mindretallspartier unntak fra sperregrensen på 5 %, slik at SSW er representert i delstatsparlamentet selv med en oppslytning på under 5 %. Det er ikke ukontroversielt, men det er ikke politisk flertall for å fjerne unntaket.

Enkelte politikkområder har vært mye fremme i valgkampen: Skole, energi, og samferdsel. To begreper har vært mye omtalt på skolefeltet: G8 og G9. Mens Norge har en tiårig grunnskole og deretter videregående opplæring, har Tyskland en kortere (oftest fireårig) grunnskole og deretter en sekundærskole som varierer fra delstat til delstat. G8 og G9 handler om når en gymnaselev skal ta avsluttende eksamen, etter åtte eller ni år på gymnas. Schleswig-Holstein hadde G9, men er i ferd med å gå ned til G8 (første eksamenskull går ut i vår). CDU vil gå tilbake til G9, men møter motbør både fra regjeringspartiene og de mulige samarbeidspartnerne i FDP.

I energipolitikken har det vært satset stort på utbygging av vindmøller, i tråd med Energiewende. Som A-magasinet forleden rapporterte om lokalbefolkningens kritikk mot nye vindprosjekter i Norge, har mange i Schleswig-Holstein samme følelser. Etter at den styrende koalisjonens vindmølleplan ble forkastet av en forvaltningsdomstol, fikk saken enda en dimensjon. Nå pågår en bred høringsprosess, men opposisjonen anført av CDU anklager regjeringen for å lytte for lite til de berørte innbyggerne. Og i samferdselspolitikken er alle enige om at det må investeres mer, men opposisjonen mener at regjeringen har latt vedlikeholdsbehovet øke uten å sette inn tiltak.

Under den avsluttende TV-debatten til NDR anklaget en kvinne i publikum CDUs toppkandidat Daniel Günther for å ha kalt henne «ver.di-Schlampe«. I ettertid viste det seg både at hun ikke kunne dokumentere at ukvemsordet hadde blitt ytret, og at kvinnen var lokal tillitsvalgt for SPD. Kristendemokratene har krevd at SPD unnskylder seg, mens sosialdemokratene tilbakeviser noen innblanding i det hele. Kan episoden føre til velgerendringer i innspurten? Kanskje.

Mellom de to ministerpresident-kandidatene Torsten Albig (SPD) og Daniel Günther (CDU) ligger Albig foran både på popularitet og kjennskap blant velgerne. CDU er nå på sin fjerde delstatsleder siden sist valg, og så sent som i oktober trakk seg Günthers forgjenger på grunn av dårlig oppslutning på målingene. Samtidig bærer ikke valgkampen deres preg av å ligge bakpå i møtet med kystkoalisjonen. Blant småpartiene har de Grønne valgt finansminister Monika Heinold som førstekandidat, selv om miljøvernminister Robert Habeck er en større velgermagnet. Som «dark horse» vant Habeck nesten nominasjonen som partiets toppkandidat i høstens føderale valg, men tapte knapt. Partiaktivistene pustet nok ut da han takket ja til å fortsette som minister ved en valgseier. En som er populær og toppkandidat er Wolfgang Kubicki (FDP). Kubicki er toppkandidat for sjette gang, og regnes som et av partiets sterkeste kort i hele Tyskland. Ved sist valg opplevde mange velgere FDP lokalt som et helt annet parti enn FDP føderalt, i stor grad takket være Kubicki og hans lederskap.

Før valget i Saarland snakket man mye om Schulz-effekten. Det valget var ingen suksess for SPD, selv om de fortsetter i delstatsregjeringen. Meningsmålingene nasjonalt viser at CDU drar fra igjen, og for første gang siden januar var CDU i Schleswig-Holstein større enn SPD på NDRs siste måling (27. april). FDP er større enn de Grønne, mens AfD og venstrepartiet Die Linke ligger rundt sperregrensen. Det er helt åpent om kystkoalisjonen beholder flertallet, og ikke minst hvilket parti som blir størst og får første stikk i kampen om ministerpresidentposten. I infratest dimaps siste undersøkelse for NDR var en rød-grønn regjering med og uten SSW mest populær (48 % svarte «bra», 48 % «dårlig»), etterfulgt av en storkoalisjon og deretter varianter på sentrumsregjeringer med liberale, grønne og enten SPD og CDU.

Etter Saarland-valget modererte seg SPD og blikket fremover til dette valget og neste helgs valg i Nordrhein-Westfalen. Skulle de ikke bli størst er det et klart tilbakeslag. Enda verre blir det hvis partiet faktisk går tilbake. På motsatt side vil en valgseier for CDU være en stor fjær i hatten for Angela Merkel. Både foran neste helgs valg, som er enda viktigere, og det føderale valget i høst.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Transkribert | Carl Ivar hos Ekko | 19/4/2017

Jeg hørte på dagens utgave av Ekko på P2 (som går mellom klokken 9 og 11 i formiddagsversjonen), der den første halvtimen var viet til en samtale/diskusjon på temaet «Raner foreldregenerasjonen de unge?«. Det ble introdusert som en samtale mellom en yngre og en eldre person, men det viste seg å være en diskusjon mellom Aksel Braanen Sterri (30) og Carl I. Hagen (72) sammen med NOVA-forsker Svein Olav Daatland i midten.

Temaet er i og for seg ganske vidt, men jeg regnet med at diskusjonen mest skulle handle om det økonomiske: Om pensjonsordningene dagens eldre har vis-a-vis det dagens unge må forventes å få når de kommer opp i åra, om formue og nedbetalte boliglån. Og om en mer abstrakt samtale om egoisme. Det startet også slik.

Sterri hadde etter hvert en liten kommentar om unge som engasjerer seg, blant annet mot klimaendringer og for mennesker på den andre siden av kloden. Da det ble Hagens tur til å få ordet, litt ut i runden med programlederen, tok hun selv opp klima.

At Carl I. Hagen har sterke meninger om klimaendringer, er ingen ukjent sak. Da Hagen stilte opp i Dagsnytt 18 for å diskutere klima sammen med en klimaforsker endte det (sett fra mitt perspektiv) med at forskeren hadde vanskelig for å svare på alle de påstandene Hagen kom med innenfor den tilmålte tiden.

Her er en transkribert versjon av da Hagen fikk anledning til å snakke om klima.

EWG: Elin Wesche Guttormsen, programleder
CIH: Carl I. Hagen, gruppeleder for Oslo Frp (og invitert som den eldre deltakeren i samtalen)

EWG: Men hva med Sterris argument om hvordan voksengenerasjonen ikke evner å for eksempel ordne opp i klimaproblemene og etterlate seg en verden som er bærekraftig?

CIH: Eldre er mer fornuftige enn ungdommen, og det er ikke noe som heter klimaproblemer i min vokabular i det hele tatt. Klimaet har alltid endret seg. Det var 2-3 grader varmere i vikingtiden og det var ikke så mange som kjørte dieselbil den gangen. Klimaet har alltid endret seg, CO2 i atmosfæren har vært mye, mye høyere enn det er nå. Nå er det altså 0,04 %, og om det går opp fra 0,04 % til 0,045 % har ingen betydning. Det er en ren påstand som noen hevder, og det er nok av vitenskapsfolk som sier at «Nei, klimaet, CO2 har ingenting med klimaet å gjøre», og nåværende generasjon påfører seg selv og andre milliarder av kroner helt unødvendig. Har ingen betydning i det hele tatt på lang sikt. Slik at her er det forskjellige meninger. Og der vil jeg si at eldre har kanskje litt mere skepsis til disse skredderne og veverne, som jeg kaller de, disse her i IPCC, etter «Keiserens nye klær», hvor man lurte folk trill rundt. Det er det samme som de nåværende i klimapanelet gjør.

EWG: Ja, og vi skal ikke ha en debatt akkurat her. Men du mener da rett og slett at jorda, den etterlates til den yngre generasjon i like god stand som da…

CIH: Jamen, bedre. Men herregud, se på Oslo da. Da jeg vokste opp, da stinket Akerselva. Det var ikke mulig å kunne tenke seg å fiske foran Rådhuset da jeg vokste opp. Det var masse forurensning, og det var noe vi måtte gjøre noe med. Det har med miljøet å gjøre, og ikke disse klimagreiene. Men miljøet er langt bedre nå enn da vi vokste opp. Den foregående generasjon bare spydde ut i alle elver fra fabrikkene sine. Vi har ryddet opp, og nå står man og fisker foran Akershus festning. Så det er gjort veldig mye bra i min generasjon som har ryddet opp en del ting, og vi etterlater oss en, i hvert fall i Norge, en langt bedre situasjon for dagens unge enn det vi hadde.

Så gikk de tilbake til å snakke om velferd, og NOVA-forsker Daatland fikk ordet. Derimot ble det som programlederen sa, uten en debatt om klimaendringer. Selvfølgelig med den utfordringen at ingen fikk bemøte påstandene, eller engang bemerke at det er forskningsmessig konsensus om at det skjer klimaendringer, at temperaturen på jorden øker, og at CO2 spiller en rolle i drivhuseffekten og at temperaturen øker.

Det er vanskelig å skulle moderere en diskusjon i direktesending, om enn en sivilisert diskusjon (vent-jeg-skal-prøve-å-få-med-alt-på-en-gang-kvarteret er verre å moderere), men jeg ble overrasket over at man forbigikk dette i stillhet i et program som en gang i uken gjør et poeng av å la forskere og vitenskapelig ansatte svare på lytterspørsmål direkte fra UiO, og fungerer som NRKs vitenskapsmagasin på radio. Det hadde unektelig blitt vanskeligere hvis man hadde grepet inn, men likevel.

Det kan også hende at jeg er litt vel pirkete. Men jeg synes faktisk dette ble litt svakt.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Human Rights Service og REVA | 16/4/2017

Påskeaften la Human Rights Service ut teksten Vi og Voldemort av Nina Hjerpset-Østlie på sine nettsider. Ingressen, som setter tonen for teksten, er følgende:

Det har vært en påske i terrorens tegn, og man skulle ønske at det fantes noen forløsende ord. Men etter så mange angrep på kort tid fra en fiende våre politiske ledere nekter å erkjenne – og ikke engang våger å nevne ved sitt rette navn – finnes der ikke lenger noen. For mens den innvandringsliberale politiske ledelsens hykleri og medienes føleri antar religiøse former, dreper europeisk asylpolitikk stadig flere og gjør enda flere utrygge i egen hverdag. Aktivismen fra politiske pressgrupper, som i pressen konsekvent fremstilles som uavhengige «hjelpeorganisasjoner», er blitt et demokratisk problem, med store negative følger for samfunnet som helhet.

Jeg skal ikke gå inn i alt i teksten, men jeg synes for eksempel ikke at politiske ledere nekter å erkjenne eller nevne ved navn at mange av den senere tids terrorangrep har skjedd av radikaliserte islamister. Jeg synes heller ikke at man bør bruke begrep som NGO-sekt uansett hvilken type NGO-er man snakker om.*

Et av punktene i Hjerpset-Østlies kritikk handler om myndigheter som lar seg utpresse av statsfinansierte NGO-er med en politisk agenda. Disse NGO-ene har blitt så sterke at de «er blitt et av Europas største demokratiske problem«, som det bør gjøres noe med.

Det konkrete eksempelet hun bruker, er REVA. REVA er en forkortelse for Rättssäkert och effektivt verkställingsarbete (rettssikkert og effektivt iverksettingsarbeid), og var et prosjekt som gikk fra 2009 til 2014 der det svenske politiet, kriminalomsorgen (Kriminalvården) og utlendingsmyndighetene (Migrationsverket) samarbeidet om å forbedre arbeidet med å uttransportere utviste utlendinger.

Innholdet i REVA-prosjektet var bredt: Fra bedre samarbeid med utenlandske myndigheter og ambassader til investeringer i nybygde utlendingsinternater i Sverige til bedre arbeidsmetoder. Det som skapte debatt rundt årsskiftet 2012/2013, var arbeidsmetodene rundt politiets indre grensekontroller. I grunnen er de indre grensekontrollene noe som kom med Schengen-samarbeidet og ikke noe som var en del av REVA-prosjektet.

Den mest fremtredende kritikken mot de indre grensekontrollene handlet om anklager om raseprofilering (blant annet Stockholmspolitiets kontroller på t-banen) og at politiet stanset mennesker for nærmest bagatellmessige forseelser for å avkreve dem gyldig oppholdstillatelse. En annen anklage var at politiet stormet vigselsseremonier for å kontrollere og eventuelt pågripe mennesker uten lovlig opphold i Sverige. Regelverket rundt indre utlendingskontroller gir ikke detaljerte anvisninger på hvilke metoder som er tillatte og ikke, men politiet avviste anklagene om raseprofilering og ha brukt urimelige kontrollmetoder.

Hjerpset-Østlie skriver:

I Sverige satt man igang REVA, som var et forsøk på å finne og utransportere avviste asylsøkere/ulovlige innvandrere. Så skjedde det samme som skjer og har skjedd i de fleste Vest-Europeiske land: NGOer skrek seg hese om rasisme, islamofobi og raseprofilering. Media slang seg på og dermed bakket myndighetene raskt ut.

At media utførlig dekket kritikken av REVA, er utvilsomt. Dette frustrerte også politiet, som flere polititjenestemenn fortalte Sveriges Radios undersøkende program Kaliber ett år etter. Mange opplevde kritikken og sammenblandingen av REVA og de indre grensekontrollene som urettferdig.

Problemet med det Hjerpset-Østlie skriver, er at myndighetene ikke «bakket raskt ut». Prosjektet skulle avsluttes i 2014, og selv om kritikken var til dels massiv vinteren 2013 førte det ikke til at noe som helst ble avsluttet før tiden. Ettersom politiet og andre myndigheter var kjente med at de indre grensekontrollene skjedde uavhengig av selve REVA-prosjektet, var det ikke grunnlag for å legge ned selve prosjektet bare fordi det operative politiets metoder kom under press. Den isolert mest kritiserte politimetoden, kontrollene i t-banen, ble derimot avsluttet.

I stedet hadde prosjektet som mål å føre til endrede arbeidsmetoder internt hos politi, kriminalomsorg og utlendingsmyndigheter, noe det gjorde. Migrationsverkets prosjektleder kan blant annet fortelle at prosjektet har ført til en nasjonal standard for samarbeid på tvers av ansvarlige etater, mer teambasert arbeid og at et transittinternat er bygd i Märsta ikke langt fra Stockholms storlufthavn Arlanda.

Påstanden om at REVA ble lagt ned på grunn av politisk press, kommer ikke ut av tomme lufta. I kjølvannet av terrorangrepet i Sverige har flere politikere poengtert at den antatte gjerningsmannen manglet lovlig opphold. Forfatter og samfunnsdebattant Katerina Janouch tok feste på dette og skrev en tekst hos Nyheter Idag hvor hun har navngitt en rekke personer «som arbeidet for å stanse politiets verktøy Reva – Verktøyet som kunne stanset terroristen Rakhmat Akilov«. Paulina Neuding, som til vanlig skriver i Svenska Dagbladet og Göteborgs-Posten, skrev skjærtorsdag en tekst hos The Spectator hvor hun tok opp REVA som eksempel på at mangel på politisk støtte har påvirket arbeidet med uttransportering av mennesker uten lovlig opphold (men ikke, for ordens skyld, anklaget noen for å ha stanset REVA).

Men like fullt: Det var aldri meningen at REVA skulle fortsette som selvstendig prosjekt etter 2014. Ingen la ned prosjektet etter politisk press. Denne informasjonen ligger ikke bortgjemt eller vanskelig tilgjengelig. Dette står på Migrationsverkets egne nettsider. Det står til og med på den svenske Wikipedia-siden om REVA.

Noe annet som kom frem i artikkelen var en variant på «hvis du ikke har noe å skjule»:

Og hvorfor skulle skikkelige, arbeidssomme og integrerte ikke-vestlige asylinnvandrere fra lovløse, feilslåtte stater føle seg diskriminert, stigmatisert og undertrykket av at myndighetene opprettholder lov og orden i deres nye hjemland hvor de har funnet et godt liv?

I avsnittene det gjelder blandes «tiltak mot islamister» sammen med prosjekter som REVA og politiets metoder for uttransportering. Det er forskjell på rettede tiltak mot islamister og grensekontroller som har til hensikt å identifisere personer uten lovlig opphold uansett ideologisk bakgrunn.

Kritikken mot REVA handlet jo (blant annet) om personer med tilsynelatende utenlandsk utseende som blir stoppet og avkrevd ID-papirer, kan oppleve det som at politiet mistenker dem for å være i landet ulovlig bare fordi de ser utenlandske ut. Den typen kritikk kan ikke avfeies med at hvis du er skikkelig, arbeidssom og integrert trenger du ikke å føle deg stigmatisert. Tvert imot, en arbeidssom og integrert person som blir stanset på gaten tilsynelatende uten grunn kan føle seg enda mer stigmatisert fordi man aldri vil kunne «integrere» sitt utseende. Diskusjonen om raseprofilering og om uskyldige blir stanset av politiet kun på grunn av sitt utseende er heller ikke ny. Men den kan ikke avfeies med den typen retoriske grep.

Hjerpset-Østlie må gjerne argumentere for at NGO-er har for stor makt i samfunnsdebatten, men REVA er ikke et godt eksempel på at myndighetene bøyer seg for presset fra utenforstående aktører. Dessuten går hun i samme felle som utlendingskontrollenes motstandere og blander sammen epler og pærer.

I tillegg hopper hun galant over den politiske revolusjon som har skjedd i svensk politikk siden høsten 2015 og som gjør at det er allment akseptert å fremme standpunkter som før 2015 ville vært utenkelige. Miljöpartiet ville i 2013 stanse REVA. Som koalisjonspartner i regjeringen foreslår Miljöpartiet nå fotlenke på alle som har fått avslag på sine asylsøknader. Bare for å ta et eksempel.

Man kunne forventet mer av HRS når det kom til å undersøke grunnleggende informasjon som et Google-søk avslører.

Lenkeliste
Vi og Voldemort, Nina Hjerpset-Østlie hos Human Rights Service, 15. april 2017
Rättssäkert och effektivt verkställighetsarbete
, Wikipedia (svensk)
Historien om Reva, Sveriges Radio (Kaliber i P1), 23. mars 2014
Bättre samverkan vid återvändande, Migrationsverket
Slutrapport, R15-2009, REVA-rättssäkert och effektivt verkställighetsarbete del 3, rapport fra Migrationsverket til EUs flyktningefond (66 sider)
Janouch kräver ansvar från de som stoppade Reva: ”Allt vi gör får konsekvenser”, Katerina Janouch på Nyheter Idag, 8. april 2017
Sweden is divided in the wake of the Stockholm attack, Paulina Neuding på The Spectator, 13. april 2017

* Hele setningen begrepet brukes i, er følgende:

En annen ting som heller ikke er til å holde ut, er de (pardon my french:) fordømte godhetsposørene som er alle steder før blodet er spylt vekk fra gatene. Og de akk, så sjokkerte politikere, samfunnstopper og humanistiske ledere for NGO-sekter som maner til kjærlighet og inkludering.

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Delstatsvalg i Saarland | 26/3/2017

Denne våren er det mye snakk om valg i Europa. Gjerne med fokus på høyrepopulismen. Først var det Nederland, så kommer presidentvalget i Frankrike og til høsten det føderale forbundsdagsvalget i Tyskland. Og innimellom kommer stortingsvalget her i landet.

Allerede i dag er det valg i Tyskland. Ikke et føderalt valg, men delstatsvalg i delstaten Saarland. Det er ikke Tysklands største eller mest innflytelsesrike delstat, men likevel et valg som kommer på et tidspunkt der tysk politikk gjennomgår et stemningsskifte.

Det området som i dag er Saarland utgjør 0,7 % av Tysklands areal og 1,2 % av innbyggerantallet. Det er sånn sett ingen overraskelse at de to store TV-kanalene ARD og ZDF har laget egne «Dette må du vite om Saarland»-saker i forkant av valget.

Samtidig en fascinerende historie i grensetraktene mellom det som var Preussen, det gamle Bayern og Frankrike.

Inneklemt
Etter å ha vært en del av det samlede Tyskland før 1. verdenskrig avtalte krigsmaktene ved Versailles at det daværende «Saargebiet» skulle plasseres under internasjonal kontroll av Folkeforbundet. I henhold til traktaten ble det avholdt en folkeavstemning i 1935, der et stort flertall i området stemte for gjenforening med Tyskland. I mellomtiden hadde NSDAP og Hitler tatt makten i det tyske riket. Og også etter 2. verdenskrig havnet området igjen i en limbo-lignende situasjon. Saarland havnet i den franske okkupasjonssonen, og franskmennene løftet det ut av hele den tyske statsdannelsen som ble Forbundsrepublikken i 1949.

Det hele ble forsøkt løst med en fransk-tysk traktat der Saar-området skulle gjøres til et «europeisk territorium». To tredjedeler av saarlenderne stemte derimot nei til dette i 1955 og foretrakk en gjenforening med Vest-Tyskland. Omsider ble dette utfallet, i 1957. Saarland markerer således 60 år siden gjenforeningen i år.

Historisk sett
Store deler av etterkrigstiden har delstaten vært styrt av kristendemokratene i CDU. Etter stålkrisen og en periode med voksende arbeidsledighet og gigantiske budsjettunderskudd overtok sosialdemokratene i 1985. CDU vant tilbake makten i 1999, samtidig som den SPD-ledede føderale regjeringen opplevde flere nederlag på delstatsnivå (der det mest betydningsfulle var Hessen).

Etter ti år med sammenhengende rent flertall tapte CDU i 2009. De Grønne kom på vippen og kunne velge mellom et samarbeid med CDU og FDP, og et med SPD og Die Linke (som hadde gått fra 0 til 21 prosent takket være tidligere ministerpresident Oskar Lafontaine). De valgte CDU og FDP, den til nå eneste svart-gul-grønne delstatsregjeringen i Tysklands moderne historie.

I 2011 valgte ministerpresident Peter Müller å gå av etter 12 år for å bli dommer i Tysklands grunnlovsdomstol. Hans etterfølger ble arbeids- og sosialminister Annegret Kramp-Karrenbauer, Saarlands første kvinnelige ministerpresident. Investituret i delstatsparlamentet gikk ikke helt knirkefritt for seg, og åtte måneder senere brøt koalisjonen sammen. Kramp-Karrenbauer forhandlet med SPDs Heiko Maas om en storkoalisjon, men etter uenighet om når det skulle holdes nyvalg ble det valg allerede i mars 2012. Begge var enige om å regjere sammen, men spørsmålet var hvem som skulle bli ministerpresident. Her vant CDU med 19 mandater foran SPDs 17.

Valgkampen
Annegret Kramp-Karrenbauer er en populær politiker i Saarland. Hun er ingen stor ideolog, men regjerer med pragmatisme. Til sammenligning fikk forgjengeren Peter Müller fikk kritikk for å nærmest ha lagt vekk partiprogrammet i møte med FDP og De Grønne. Den kritikken har ikke truffet Kramp-Karrenbauer. Selv om et parti som har delstatens øverste leder skal profilere seg på vedkommende, har CDU i Saarland i særlig grad kjørt frem henne.

Det er også en annen grunn til det. Velgerne lar seg bevege av det som skjer på det nasjonale planet, og SPDs plutselige fremgang med Martin Schulz sprer seg også nedover i delstatene. Kramp-Karrenbauer ligner på Angela Merkel i sin omfavnelse av pragmatismen, og hun ses på som en nær alliert til Merkel nasjonalt. SPDs toppkandidat lokalt, Anke Rehlinger, er langt fra like populær som Kramp-Karrenbauer og prøver å seile på de nasjonale vindene som blåser i partiets retning. Hun regjerer også godt sammen med CDU og har mindre spillerom enn opposisjonen, men har i likhet med SPD nasjonalt satt

Så sent som i januar virket CDU uinntakelige som valgvinnere. Nå er det langt jevnere, selv om ZDFs nyeste måling tyder på at CDU kommer til å bli størst også denne gang. I løpet av valgkampen har også Rehlinger gått ut og åpnet for et samarbeid med Die Linke. Venstrepartiet, som fremdeles ledes av veteranen Oskar Lafontaine, «de Oskar», har likeledes åpnet for det samme. Lafontaine var ministerpresident fra 1985 til 1998 og føderal finansminister i seks måneder før han trakk seg etter en konflikt med Gerhard Schröder. I 2005 meldte han seg ut av SPD og inn i WASG, som kort tid etter fusjonerte til Die Linke. Siden har han beholdt ledelsen for lokalpartiet.

I sin tur har dette kommet til å overskygge flere av de mer politiske valgkampsakene. Kramp-Karrenbauer har med hjelp av Merkel advart velgerne mot en rød-rød regjering, og storkoalisjonsalternativet er noe velgerne liker bedre enn det rød-røde alternativet.

***

Hva skal man følge med på når valgurnene stenger klokken 18 på søndag, og de første valgdagsmålingene kommer?

  1. Hvem blir størst?

Selv om Annegret Kramp-Karrenbauer og CDU har dratt noe fra igjen, er det fremdeles jevnt mellom CDU og SPD. Det er ikke gitt at det største partiet får danne regjering. Men skulle det bli en ny storkoalisjon mellom CDU og SPD får det største partiet ministerpresidenten. Valget blir sånn sett en test både på Schulz-effekten og på Angela Merkel.

Dette er ikke det viktigste valget i år, eller den største testen, men skulle SPD bli størst vil det utvilsomt gi partiet en enda større boost enn det de allerede har fått.

  1. Hva skjer med De Grønne og liberale FDP?

I 2009 klarte begge partiene å komme over sperregrensen, og det var de grønne som havnet på vippen mellom blokkene. De grønne klarte såvidt sperregrensen sist i 2012, mens FDP ble straffet for interne stridigheter som førte til trepartiregjeringens kollaps. De to ligger nå jevnt rundt fem prosentpoeng på meningsmålingene, og det kan hende at vi må godt ut i valgnatten før vi får vite om de klarer sperregrensen denne gang.

Ut fra meningsmålingene har både de grønne og de liberale tapt velgere til sosialdemokratene siden Schulz ble lansert som toppkandidat. Skulle begge falle under sperregrensen, ville det vært positivt for de matematiske mulighetene for en rød-rød regjering. Kommer en eller begge over, vil alt annet enn en storkoalisjon være overraskende.

  1. Hvor sterke blir AfD?

Frauke Petrys AfD har havnet bakpå i mediebildet i Tyskland. På målingene ligger de på omlag 10 prosent nasjonalt, mens målingene for Saarland ligger på 6-7 prosent. Skulle resultatet bli noe i det området, vil det være omtrent som bystyrevalget i Hamburg i 2015, og blant partiets aller svakeste delstatsvalg.

Saarland er en fattig delstat på grunn av arven fra stålkrisen og en økonomi som lenge var avhengig av bergverksindustri. Men for velgerne er ikke flyktningene lenger en stor sak som kan gi AfD en boost fremover. Til dette kommer at velgerne kan spore fremgang i den økonomiske utviklingen, og at partiet kjemper om protestvelgerne både med Die Linke og med SPD.

4. Hvor stor blir valgdeltakelsen?

Siden flyktningekrisen høsten 2015 har det vært fem delstatsvalg med økt valgdeltakelse i Tyskland. I snitt har deltakelsen økt med 7,9 prosentpoeng (fra +4,2 i Baden-Württemberg til hele +10,3 i Mecklenburg-Vorpommern). Spørsmålet er om det påvirker valgdeltakelsen at flyktningesaken ikke er like tilstedeværende i debatten som den var under valgene i 2016. I alle de fem valgene har AfD gjort det bra, varierende fra relativt bra til sensasjonelt bra, og klart å tiltrekke seg ikke-velgere. I Nederland gjorde ikke Geert Wilders og hans PVV et brakvalg, men valgdeltakelsen økte like fullt. Ikke minst hjalpt det at det var jevnt mellom partiene der.

I 2012 var deltakelsen i Saarland på 61,6 % (ned fra 67,6 i 2009). Det er vel ikke umulig å tenke at den går opp i år.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Mediedekningen om EU-domstolen og hijab | 20/3/2017

Denne uken kom EU-domstolen med noen omskrevne uttalelser om arbeidsgiveres styringsrett rundt bruk av religiøse symboler. At sakskompleksene bak handlet om kvinner som ble sagt opp for å ha nektet å følge pålegg om ikke å gå med hijab, gjør det ikke mindre interessant å dekke for media.

Juss er tørt. Det er ikke så mange som setter seg ned for å kose seg med en tolkningsuttalelse fra EU-domstolen sånn uten videre. Derfor må man destillere for å kunne formidle nyheten til en større leserskare. Men. De fleste norske medier destillerte altfor mye, slik at de viktige nyansene forsvant.

Utgangspunktet
Først tre viktige utgangspunkter.

1. Forskjellsbehandling (diskriminering) i arbeidslivet kan enten være direkte eller indirekte.
2. Forskjellsbehandling i arbeidslivet kan være tillatt, forutsatt at noen grunnleggende vilkår er oppfylte.
3. EU-domstolen avgjorde ikke tvistene mellom de to arbeidsgiverne og de to kvinnene som bar hijab, men ga råd om hvordan belgisk og fransk høyesterett skal tolke EUs regelverk.

EU har et eget direktiv om diskriminering i arbeidslivet (2000/78/EF). I henhold til direktivet er både direkte og indirekte diskriminering på bakgrunn av religion forbudt, med et viktig unntak: Hvis forskjellsbehandlingen har et saklig formål og holder seg innenfor det som er strengt nødvendig (strictly necessary), er den tillatt. Tilsvarende regler har vi i norsk rett (se diskrimineringsloven om etnisitet § 7).

I den viktigste saken sto belgisk høyesterett overfor spørsmålet om om det er direkte forskjellsbehandling (diskriminering) å forby en muslimsk kvinne å bære hijab, hvis en bedrift har et generelt forbud mot alle politiske, filosofiske og religiøse symboler. For å få en avklaring på kravene i EU-retten ble EU-domstolen koblet inn og bedt om å svare på spørsmål om hvordan man skal tolke direktivet.

Hva EU-domstolen svarte på
Det er belgisk høyesterett som endelig må avgjøre tvisten og gjøre bevisvurderingen og subsumsjonen, det vil si anvendelsen av rettsreglene på de faktiske forholdene i saken. Men på spørsmålet EU-domstolen fikk, var svaret at dette ikke var direkte diskriminering. Domstolen gikk riktignok lenger, og ga veiledning i tilfelle at belgisk høyesterett skulle finne at dette var indirekte forskjellsbehandling.

Det skinner gjennom at det var særlig viktig i saken at kvinnen hadde direkte kundekontakt. Et ønske om «a policy of neutrality» kan utgjøre et saklig formål, særlig for ansatte som har direkte kundekontakt. En generell og udifferensert nøytralitetspolicy overfor den typen ansatte kan også gjøre et symbolforbud strengt nødvendig.

Men: Det betyr som sagt ikke at saken er avgjort. Dessuten bemerket EU-domstolen at belgisk høyesterett også må ta hensyn til de ulike hensynene i saken og begrense inngrep i religionsfriheten til det som er strengt nødvendig. Det må også vurderes om det hadde vært mulig med omplassering i stedet for oppsigelse.

I en annen uttalelse samme dag kom EU-domstolen (på spørsmål fra fransk høyesterett) til at kunders ønske om ikke å få tjenester utført av hijab-bærende ansatte, ikke utgjør et «virkelig og avgjørende» («genuine and determining») yrkeskrav som kan tillate et hijab-forbud.

Dermed: Det er ikke automatisk innenfor arbeidsgivers styringsrett å forby hijab-bruk eller andre religiøse symboler. Det kan ha betydning hva slags type arbeid det er tale om.

***

Hva var så problemet med mediedekningen?

Pressemeldingen
Stort sett alle medier som var raskt ute med nyheten fokuserte på de to første setningene i EU-domstolens pressemelding, og trakk konklusjonen at arbeidsgivere nå har rett til å forby hijab. De hoppet over den delen av pressemeldingen som handlet om indirekte forskjellsbehandling.

VG skrev at «EUs øverste domstol har gitt arbeidsgiveren rett i en sak der en kvinnelig ansatt fikk sparken da hun nektet å ta av hijaben«, selv om domstolen altså ikke hadde som oppgave å si om arbeidsgiveren hadde rett eller ikke, og dessuten anviste at belgisk høyesterett må vurdere om omplassering hadde vært bedre enn oppsigelse.

I tillegg sto det faktisk en disclaimer nederst i pressemeldingen: «The Court of Justice does not decide the dispute itself.» Denne hoppet flere galant over.

NTB meldte at «Dersom bedriften ikke har interne regler for dette, er det arbeidsgiverens ansvar å ta hensyn til kunder som ønsker at bedriftens tjenester utføres av arbeidstakere som ikke bærer muslimske hodeplagg, heter det i kjennelsen«. Dette står ikke i uttalelsen, men er (mest sannsynlig) en feillesing av setning nummer to i selve pressemeldingen. Da de første notisene kom ut lå ikke domstolens uttalelse på nett.

Etter påpekninger fra lesere om at dette var feil, tok flere medier senere ut setningen fra sine første artikler. Også Christian Skaug på document.no påpekte dette under tirsdagen. (Jeg kalte setningen «rar» tirsdag formiddag på Twitter.)

Blidensol og LDO
Flere medier har referert til saken der Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) i 2016 fant at Blidensol sykehjem i Stavanger brøt diskrimineringsloven om etnisitet da de innførte et forbud mot religiøse eller politiske plagg. Men allerede i den saken utledet ombudet at arbeidsgivere kan forby hijab ut fra hensynet til bedriftens nøytralitet, men at det må vurderes konkret ut fra hva slags virksomhet og stilling det dreier seg om. Dessuten hadde ikke sykehjemmet lagt avgjørende vekt på nøytralitet overfor kunder, men hensynet til helse og sikkerhet.

Dagsavisen hadde en kort NTB-notis på onsdagen på temaet med en uttalelse fra likestillingsombud Hanne Bjurstrøm. NRK og NTB nyanserte dette mer utførlig torsdag morgen. LDO hadde allerede samme dag som uttalelsene kom, meldt tilbake at de måtte se nærmere på uttalelsen før de selv kunne uttale seg. Men det tok to dager før de innledende notisene ble nyansert for alvor, og da hadde inntrykket allerede festet seg.

Politikere på banen
Allerede kort tid etter at nyheten ble kjent, tok politikere opp saken. Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) uttalte seg til Nettavisen og ville foreslå en lovendring som gir arbeidsgivere rom til å forby politiske, filosofiske og religiøse symboler. Noe som altså allerede er tillatt i Norge, bare i begrenset omfatning og med en del krav som også ligger inne i EU-domstolens uttalelse.

Wiborg sa blant annet at «Dette har ingenting med diskriminering å gjøre, noe EU-domstolen også slår fast.» Dette er en feiltolkning av såvel pressemeldingen fra domstolen som fra mediesakene tirsdag. Deretter kom Carl I. Hagen (Oslo Frp) på banen og ville foreslå dette som en generell regel for hele Oslo kommune. Så kulminerte det hele i Dagsnytt 18 fredag kveld, der Hagen, byråd Inga Marte Thorkildsen (SV), Fatema al-Musawi og Trine Overå Hansen (Norge IDAG) debatterte saken.

Det hadde vært kledelig hvis noen av nyansene fra torsdagen kom med i diskusjonen, eller noen hadde blitt invitert for nettopp å komme med nyansering. Det er meget mulig at redaksjonen forsøkte, men dessverre ikke fikk tak i noen. Da hadde noen for eksempel kunnet påpeke overfor Overå Hansen at frykt for politisk islam også etter EU-domstolens uttalelser ikke er grunn nok til å forby hijab-bruk. (Eller for den saks skyld at Hagens båssetting med hijab, hammer og sigd samt hakekors kanskje ikke var helt passende.)

***

Jeg savner tidvis flere i mediene som har forståelse for jus. Ikke for at mediene skal oversvømmes av lange og ugjennomtrenglige tekster med vanskelige begreper og snirklete setningsoppbygginger. Men fordi jus ofte er nyanser. Bak en entydig domsslutning, et ja eller nei til et søksmål, en domfellelse eller frifinnelse, bak ligger en mer eller mindre grundig vurdering av det rettslige og det faktiske. Man bør nesten lese domsgrunnene for å få forstå hele sammenhengen.

Det er i og for seg vanskelig å forene dette med å skrive raske nyhetssaker på desken, særlig når pressemeldingen kommer før en dom eller kjennelse kan leses i sin helhet. Men da bør man i alle fall lese det finstilte. EU-domstolens uttalelser er interessante, så jeg savner noen som kunne gått mer i dybden samtidig som det ble relevant for en større leserkrets. Som skilte seg litt mer ut. Mer enn det som ble i denne saken.

***

For øvrig noterer jeg at Sveriges Radios mediemagasin Medierna i lørdagens utgave gikk på dybden med en nyhet fra SVT om Rinkeby. SVT rapporterte at ingen større byggefirmaer var interesserte i å bygge nytt politihus i Rinkeby i Stockholm, en nyhet som også NRK videreformidlet. Ifølge SRs undersøkelser er det derimot grunn til å spørre seg om SVTs konklusjoner er riktige.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized