Category Archives: Uncategorized

Norsk fotball og Elo: 2018-sesongen

Nå er det fotballsesong igjen. Etter mye og men har to delvis amputerte runder i Eliteserien blitt spilt, men denne helgen er det ingen utsatte kamper (unntatt Tromsdalen-Jerv i 1. divisjon, da) og full runde.

I anledning dette har jeg hentet frem Elo-poengtabellen igjen. En liten recap: Konvensjonelle poengsystemer for lagsporter som basketball, fotball o.l. gir likt antall poeng for seier og uavgjort, men i Elo-systemet (oppkalt etter den ungarske matematikeren Arpad Elo) har det betydning hvor gode motstandere man møter.

Min Elo-poengtabell for norsk fotball vekter inn hvor god motstanderen er, hvor stor en eventuell seier (og tap) er, og gir hjemmelaget en liten fordel som skal reflektere det at det er flere hjemmeseire enn borteseire i Eliteserien og 1. divisjon. Resultatet blir en oversikt over den relative styrken til Norges beste fotballag.

Lyst til å lese mer om metoden? Du finner den her.

Tabellen (pr. 21. april 2018, endring så langt i år i parentes)
1621 Rosenborg (+6)
1577 Molde (+16)
1575 Brann (+43)
1560 Strømsgodset (+9)
1550 Sarpsborg 08 (+13)
1504 Vålerenga (+4)
1497 Tromsø (+6)
1488 Haugesund (+5)
1483 Kristiansund (-6)
1472 Odd (-20)
1467 Lillestrøm (-20)
1456 Stabæk (-27)
1456 Bodø/Glimt (-33)
1447 Sandefjord (-6)
1434 Ranheim (+34)
1390 Start (-24)
1481 Aalesund (1. divisjon, +19)
1458 Sogndal (1. divisjon, -3)
1454 Viking (1. divisjon, +6)
1433 Mjøndalen (1. divisjon, +15)

6. runde, 20.-22. april
Rosenborg-Start (16-4)
Brann-Stabæk (14-6) 3-0 (Brann +11)
Tromsø-Sandefjord (12-8)
Lillestrøm-Ranheim (12-8)
Kristiansund-Bodø/Glimt (12-8)
Haugesund-Strømsgodset (9-11)
Vålerenga-Molde (9-11)
Odd-Sarpsborg (9-11), mandag

5. runde, 14.-16. april
Molde-Lillestrøm (14-6) 2-1 (Molde +6)
Bodø/Glimt-Rosenborg (7-13) 0-1 (Rosenborg (+7)
Strømsgodset-Odd (13-7) 3-0 (Strømsgodset +13)
Ranheim-Haugesund (8-12) 4-2 (Ranheim +17)
Start-Vålerenga (9-11) 1-6 (Vålerenga +17)
Sarpsborg-Brann (11-9) 1-2 (Brann +11)
Sandefjord-Kristiansund (10-10) 3-3 (ingen endring)
Stabæk-Tromsø (10-10) 1-1 (ingen endring)

Hengekamper, 11. april
Sandefjord-Ranheim (12-8) 1-2 (Ranheim +12)
Tromsø-Strømsgodset (8-12) 3-1 (Tromsø +17)

4. runde, 7-9. april
Brann-Kristiansund (12-8) 0-0 (Brann -2, Kristiansund +2)
Lillestrøm-Start (12-8) 1-0 (Lillestrøm +8)
Tromsø-Ranheim (12-8) 4-0 (Tromsø +15)
Rosenborg-Molde (11-9) 4-0 (Rosenborg +17)
Odd-Bodø/Glimt (11-9) 1-0 (Odd +9)
Haugesund-Sarpsborg (9-11) 1-1 (Haugesund +1, Sarpsborg -1)
Sandefjord-Stabæk (11-9) 1-1 (Sandefjord -1, Stabæk +1)
Vålerenga-Strømsgodset (10-10) 1-4 (Strømsgodset +17)

Molde hadde muligheten til å passere Rosenborg, men trønderne drar ifra igjen. I stedet er det fire lag som snuser på andreplassen, der Strømsgodset vil gå forbi Molde med seier mot Tromsø i hengekampen på onsdag. Imens er Ranheim tilbake på sisteplass, bak Start, med et gap på femti poeng opp til Sandefjord. Nest etter Start er nå Sandefjord den motstanderen Ranheim har størst sjanse til å slå borte, beleilig foran deres hengekamp.

Før sesongstart har det vært nevnt at OBOS-ligaen er spesielt sterk i år, fordi Aalesund, Sogndal og Viking alle rykket ned i fjor. Hvis man ser på Elo-poengene til årets OBOS-liga-lag er også årets sesong over gjennomsnittet god. Snittet for et gjennomsnittlig lag på nivå to er 1350 poeng, men snittet for årets 16 lag er på 1362 (mye fordi Aalesund, Viking og Sogndal hver ligger 100 poeng over snittet allerede etter én runde). I fjor var snittet også høyt, på 1358, og dette er de høyeste snittallene siden utvidelsen av Tippeligaen i 2009 (som senket snittet med 14 poeng).

Snittet for samtlige OBOS-ligalag i en gitt sesong, 2008 til i dag
> 1362 2018
1358 2017
1357 2014
1357 2008 (16 lag, før Tippeliga-utvidelsen)
1356 2015
1353 2012
1349 2013
1348 2010 (15 lag, Lyn ble strøket, andre år med utvidet Tippeliga)
1347 2016
1343 2009 (første år med utvidet Tippeliga)
1337 2011 (tredje år med utvidet Tippeliga)

3. runde, 2. april
Rundens kamper (tallene i parentes angir hvem som er forventet å vinne, 10-10 betyr at lagene stiller like sterkt, mens 20-0 betyr at det ene laget er knusende overlegent):
Molde-Tromsø (14-6) 2-1 (Molde +6)
Odd-Rosenborg (7-13) 1-1 (Odd +3, Rosenborg -3)
Sarpsborg-Vålerenga (12-8) 3-0 (Sarpsborg +15)
Ranheim-Stabæk (8-12) 4-1 (Ranheim +20)
Kristiansund-Lillestrøm (11-9) 2-1 (Kristiansund +9)
Bodø/Glimt-Haugesund (11-9) 0-3 (Haugesund +19)
Strømsgodset-Brann (11-9) 1-1 (Brann +1, Strømsgodset -1)
Start-Sandefjord (11-9) 1-4 (Sandefjord +19)

Ranheim, Haugesund og Sandefjord med storseire denne helgen, mens Molde puster Rosenborg i hælene (selv om de ligger klart foran på den offisielle poengtabellen med 9p mot 3p).

Differansen mellom Rosenborg og Molde er nå bare ni poeng (1597 mot 1588), som betyr at kampen mellom de to neste søndag avgjør hvem som leder styrketabellen. Man kan sånn sett virkelig snakke om en slags seriefinale allerede i april.

Verdt å notere er også at Rosenborg ikke har hatt svakere poengsum siden 28. september 2014 (1584stp, bak Molde og Odd), og at Rosenborg har vært på toppen av styrketabellen siden 19. april 2015. 1112 dager, 159 uker.

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

2017-valget med regionene som valgkretser

Et halvt år før fjorårets stortingsvalg la jeg ut et innlegg hvor jeg regnet meg frem til hvordan Stortinget ville sett ut med nye valgkretser (altså med valg 2013-resultatet).

Oppsummeringsvis kom jeg til følgende mandatfordeling:

SV 7, Arbeiderpartiet 55, Senterpartiet 7, Kristelig Folkeparti 8, Venstre 6, Høyre 47, Frp 29 og MDG 2.

Viken – SV 1, Ap 11, Sp 1, KrF 1, Venstre 2, Høyre 11, Frp 6, MDG 1 (utjevning: Ap)
Oslo – SV 1, Ap 6, Venstre 2, Høyre 6, Frp 2, MDG 1 (utjevning: KrF)
Innlandet – Ap 6, Sp 2, Høyre 3, Frp 2 (utjevning: Venstre)
Telemark-Vestfold – Ap 4, KrF 1, Høyre 4, Frp 3 (utjevning: Venstre)
Agder – Ap 3, KrF 1, Høyre 3, Frp 2 (utjevning: Sp)
Rogaland – Ap 3, Sp 1, KrF 2, Høyre 4, Frp 3 (utjevning: Venstre)
Vestlandet – SV 1, Ap 5, Sp 1, KrF 2, Venstre 1, Høyre 6, Frp 3 (utjevning: Sp)
Møre og Romsdal – Ap 2, Sp 1, KrF 1, Høyre 2, Frp 2 (utjevning: SV)
Trøndelag – SV 1, Ap 6, Sp 1, Venstre 1, Høyre 3, Frp 2 (utjevning: KrF)
Nordland – Ap 4, Høyre 2, Frp 2 (utjevning: Sp)
Troms – Ap 2, Høyre 2, Frp 1 (utjevning: SV)
Finnmark – Ap 2, Høyre 1, Frp 1
 (utjevning: SV)

Nå som valget er over er det på tide å regne på hvordan det ville sett ut hvis høstens stortingsvalg hadde de nye regionene som valgkretser.

I mars tok jeg utgangspunkt i tre fylker i Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark). Stortingsflertallet har i mellomtiden vedtatt to fylker: Nordland samt Troms og Finnmark. Jeg har derfor tatt utgangspunkt i disse to videre.

Navnet på Nye Hordaland, Sogn og Fjordane fylke er ikke bestemt, men fellesnemnda har vedtatt navnet «Vestlandet». Jeg bruker det selv om det er andre på Vestlandet som ikke er fornøyde.

Jeg går ikke gjennom tallene like detaljert som i den første artikkelen der det ikke er noe nytt som bør eller må forklares.

***

A. Hvor mange mandater skal hvert fylke ha?

Se den første artikkelen for detaljer om utregningen.

Viken – 35 mandater
Oslo – 19 mandater
Innlandet – 14 mandater
Telemark og Vestfold – 13 mandater
Agder – 10 mandater
Rogaland – 14 mandater
Vestlandet – 20 mandater
Møre og Romsdal – 9 mandater
Trøndelag – 15 mandater
Nordland – 9 mandater
Troms og Finnmark – 11 mandater

Det siste mandatet i hvert fylke er utjevningsmandat, så Trøndelag har for eksempel 14 distriktsmandater og ett utjevningsmandat.

B. Fordeling av distriktsmandatene på partiene

Sammenlignet med 2013-fordelingen er det ett fylke mindre, og ett utjevningsmandat mindre (11 i stedet for 12).

Oslo, Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland er i reformforliket de samme fylkene som i dag. De får da også samme mandatfordeling som de faktisk fikk ved valget (+/- symboliserer fremgang/tilbakegang sml. med 2013):

Oslo – Rødt 1 (+1), SV 2 (+1), Ap 5 (-1), Venstre 2, Høyre 5 (-1), Frp 2, MDG 1
Rogaland – Ap 4 (+1), Sp 1, KrF 1 (-1), Høyre 4, Frp 3
Møre og Romsdal – Ap 2, Sp 1, KrF 0 (-1), Høyre 3 (+1), Frp 2
Nordland – Ap 2 (-2), Sp 2 (+2), Høyre 2, Frp 2

De sju andre fylkene, derimot, er helt nye. Størst er utvilsomt Viken med over én million innbyggere, noe som også får betydning for de små partienes sjanser til å vinne mandater på Østlandet.

Viken (34 mandater) – 650.441 stemmer totalt
Høyre 28,25 % – 10 mandater (-1)
Ap 28,19 % – 10 mandater (-1)
Frp 16,20 % – 5 mandater (-1)
Sp 7,78 % – 3 mandater (+2)
SV 5,00 % – 2 mandater (+1)
Venstre 4,82 % – 2 mandater (0)
MDG 3,19 % – 1 mandat (0)
KrF 2,87 % – 1 mandat (0)

Sammenlignet med det faktiske resultatet i 2017 i Østfold, Akershus og Buskerud får Ap ett færre distriktsmandat, mens Høyre vinner to (de hadde også utjevning i Akershus). Frp går ned med to distriksmandater, mens SV vinner to distriktsmandater og konverterer dermed ett av de to utjevningsmandatene (Østfold eller Buskerud) til et distriktsmandat. I tillegg vinner Venstre, KrF og MDG et ekstra mandat. For KrF og MDG betyr det at de går fra 0 til 1 representant i Viken.

Innlandet (13 mandater) – 222.580 stemmer totalt
Ap 35,32 % – 5 mandater (-1)
Sp 21,69 % – 3 mandater (+1)
Høyre 16,00 % – 2 mandater (-1)
Frp 11,98 % – 2 mandater (0)
SV 5,19 % – 1 mandat (+1)
Venstre 2,44 % – 0 mandater (0)
KrF 1,95 % – 0 mandater (0)

Her klarer Arbeiderpartiet å få ett ekstra distriktsmandat (fem i stedet for fire), mens Senterpartiet går ned fra fire til tre. Høyre og Frp beholder sine to. SV konverterer sitt utjevningsmandat i Hedmark til et distriktsmandat, mens Venstre blir uten.

Telemark-Vestfold (12 distriktsmandater) – 236.795 stemmer totalt
Ap 29,58 % – 4 mandater (0)
Høyre 26,02 % – 4 mandater (0)
Frp 16,74 % – 3 mandater (0)
Sp 8,97 % – 1 mandat (+1)
SV 4,95 % – 0 mandater (-1)
KrF 4,22 % – 0 mandater (0)
Venstre 3,36 % – 0 mandater (0)

Sammenlignet med det faktiske resultatet i 2017 i Telemark og Vestfold går Frp fra to til tre distriktsmandater (samme resultat som ved 2013-fordelingen). KrF mister sitt distriktsmandat fra 2013, men for de øvrige partiene er det ingen endring.

Agder (9 distriktsmandater) – 165.731 stemmer totalt
Høyre 27,01 % – 3 mandater (0)
Ap 22,76 % – 2 mandater (-1)
Frp 17,18 % – 2 mandater (0)
KrF 11,52 % – 1 mandat (0)
Sp 7,20 % – 1 mandat (+1)
SV 4,16 % – 0 mandater (0)
Venstre 3,48 % – 0 mandater (0)

Sammenlignet med det faktiske resultatet i 2017 i Aust- og Vest-Agder vinner Sp ett distriktsmandat. KrF vant utjevningsmandat i både Aust- og Vest-Agder, men kan bare få det ene etter sammenslåingen, og det er derfor det andre mandatet som «overtas» av Sp.

Vestlandet (19 distriktsmandater) – 360.729 stemmer totalt
Høyre 28,36 % – 6 mandater (0)
Ap 23,13 % – 5 mandater (0)
Frp 14,20 % – 3 mandater (0)
Sp 11,38 % – 2 mandater (+1)
SV 6,58 % – 1 mandat (0)
KrF 5,32 % – 1 mandat (-1)
Venstre 4,31 % – 1 mandat (0)
MDG 3,29 % – 0 mandater (0)

Sammenlignet med det faktiske resultatet i 2017 i Hordaland og Sogn og Fjordane vinner Frp ett distriksmandat. Sp og KrF har hvert sitt utjevningsmandat, men bare ett av partiene kan beholde sitt i regionfordelingen.

Trøndelag (14 distriktsmandater) – 260.214 stemmer totalt
Ap 33,22 % – 6 mandater (0)
Høyre 18,94 % – 3 mandater (0)
Sp 14,82 % – 2 mandater (+1)
Frp 11,63 % – 2 mandater (0)
SV 6,90 % – 1 mandat (0)
Venstre 3,51 % – 0 mandater (-1)
MDG 3,25 % – 0 mandater
KrF 2,72 % – 0 mandater

Trøndelag har allerede blitt ett fylke, men må antakelig vente til 2025 før første stortingsvalg med ny felles valgkrets. Merk at Trøndelag er det tredje fylket (ved siden av Oslo og Viken) der MDG er større enn KrF, her med ca 1400 stemmer.

Sammenlignet med det faktiske resultatet i 2017 i Nord- og Sør-Trøndelag vinner Frp ett mandat på bekostning av Venstre. Venstre vant utjevningsmandater i både Nord- og Sør-Trøndelag, men klarer ikke å konvertere noen av dem til et distriktsmandat. Frp vant på sin side bare ett distriktsmandat i Sør-Trøndelag.

Troms og Finnmark (10 distriktsmandater) – 129.979 innbyggere
Ap 26,40 % – 3 mandater (-1)
Høyre 18,70 % – 2 mandater (-1)
Frp 18,16 % – 2 mandater (0)
Sp 14,95 % – 2 mandater (+2)
SV 9,73 % – 1 mandat (0)
Venstre 3,32 % – 0 mandater (0)
MDG 2,63 % – 0 mandater (0)
KrF 2,47 % – 0 mandater (0)

I min artikkel basert på 2013-resultatene var Troms og Finnmark to fylker med 9 distriktsmandater til sammen, og to utjevningsmandater. Regner man 2013-resultatet med begge fylkene sammenslått går det tiende distriktsmandatet til SV (ellers Ap 4, Høyre 3 og Frp 2).

Sammenlignet med det faktiske resultatet i 2017 i Troms og Finnmark mister Ap ett mandat, mens Høyre vinner ett (tilsvarende utjevningsmandatet de vant i Finnmark).

Oppsummering
Det gir oss følgende fordeling av de 158 distriktsmandatene (fordeling av de 150 mandatene i 2017 i parentes):

SV 8 (5)
Ap 48 (49)
Sp 18 (18)
KrF 4 (3)
Venstre 5 (4)
Høyre 44 (42)
Frp 28 (27)
MDG 2 (1)
Rødt 1 (1)

Selv om det altså er åtte ekstra distriktsmandater har Ap fremdeles færre enn de fikk ved det faktiske valget i 2017.

C. Hvem vinner utjevningsmandatene?
De elleve utjevningsmandatene må beregnes i to steg: Først hvor mange hvert parti skal ha, så hvilket fylke de skal fordeles på.

Første steg: Partifordelingen
Her må en gjøre en beregning av hvor mange mandater hvert parti har krav på ut fra det nasjonale stemmetallet (Sainte-Laguës metode med 1.4 som første delingstall). MDG og Rødt har ikke kommet over sperregrensen, og tas ut av beregningen. Da må en beregne ut fra 166 mandater (169 minus MDGs to og Rødts ene):

SV 11 (3 utjevning)
Ap 49 (1 utjevning)
Sp 19 (1 utjevning)
KrF 7 (3 utjevning)
Venstre 8 (3 utjevning)
Høyre 45 (1 utjevning)
Frp 27 (fikk 28 distriktsmandater)

Frp må da tas ut og en ny beregning gjennomføres, denne gang med 138 mandater:

SV 11 (3 utjevning)
Ap 49 (1 utjevning)
Sp 18 (ingen utjevning)
KrF 7 (3 utjevning)
Venstre 8 (3 utjevning)
Høyre 45 (1 utjevning)

Det er to endringer her sammenlignet med den faktiske fordelingen i 2017-valget: MDG tar ett mandat fra Sp, mens Frp tar ett mandat fra KrF. Blokkfordelingen endrer seg dermed ikke, «blå blokk» (H-Frp-V-KrF) står fremdeles med 88, «rød blokk» (Ap-Sp-SV-R og medregnet MDG) får 81. På den annen side blir faktisk Frp overrepresentert på Stortinget på bekostning av Sp (som ville fått et 19. mandat med en helt proporsjonal fordeling uten valgkretser).

Andre steg: Fylkesfordeling
Den kompliserte delen av beregningen av utjevningsmandatene. Jeg tar ikke hele forklaringen og viser til beskrivelsen i det forrige innlegget, men påpeker at tallet under er det såkalte fordelingstallet.

Utjevningsmandat nr. 1 tildeles det partiet og det fylket som har det største fordelingstallet. Det nest største fordelingstallet får utjevningsmandat nummer to, og så videre. Men: Hvert fylke kan bare få ett utjevningsmandat, og hvert parti bare så mange utjevningsmandater som det har krav på.

Regnet med utgangspunkt i 2017-resultatene og de nye fylkene gir dette følgende utjevningsmandatliste:

0,5943 / Telemark-Vestfold SV (SV1/3)
0,5602 / Nordland SV (SV2/3)
0,5123 / Rogaland SV (SV3/3)
0,4919 / Trøndelag Venstre (V1/3)
0,4908 / Møre og Romsdal KrF (KrF1/3)
0,4639 / Oslo Ap (Ap1/1)
0,4573 / Viken Høyre (H1/1)
0,3457 / Agder KrF (KrF2/3)
0,3370 / Vestlandet KrF (KrF3/3)
0,3322 / Troms og Finnmark Venstre (V2/3)
0,3174 / Innlandet Venstre (V3/3)

Sammenlignet med den faktiske fordelingen av 2017-utjevningsmandatene beholder SV utjevning i Nordland og Rogaland, men taper ett på Østlandet (Østfold eller Buskerud) til fordel for Telemark og Vestfold. Venstre beholder det ene av sine to utjevningsmandater i Trøndelag og holder ellers Innlandet (Oppland i den faktiske fordelingen), men taper Vestfold og vinner igjen Troms og Finnmark. KrF vinner utjevning i de samme regionene som de faktisk vant utjevning i 2017, med unntak av Telemark og Vestfold. Høyre vant i 2017 utjevning i både Oslo og Akershus, og vinner her bare i Viken (tilsvarende Akershus), mens Oslo Ap får et sjette mandat på bekostning av nettopp Høyre.

D. Oppsummering
De nasjonale resultatene av et 2017-valg med «nye» valgkretser ville gitt følgende resultater:

SV 11, Arbeiderpartiet 49, Senterpartiet 18, Kristelig Folkeparti 7, Venstre 8, Høyre 45, Frp 28, MDG 2 og Rødt 1.

Viken – SV 2, Ap 10, MDG 1, Sp 3, KrF 1, Venstre 2, Høyre 10, Frp 5 (utjevning: Høyre)
Oslo – Rødt 1, SV 2, Ap 5, MDG 1, Venstre 2, Høyre 5, Frp 2 (utjevning: Ap)
Innlandet – SV 1, Ap 5, Sp 3, Høyre 2, Frp 2 (utjevning: Venstre)
Telemark-Vestfold – Ap 4, Sp 1, Høyre 4, Frp 3 (utjevning: SV)
Agder – Ap 2, Sp 1, KrF 1, Høyre 3, Frp 2 (utjevning: KrF)
Rogaland – Ap 4, Sp 1, KrF 1, Høyre 4, Frp 3 (utjevning: SV)
Vestlandet – SV 1, Ap 5, Sp 2, KrF 1, Venstre 1, Høyre 6, Frp 3 (utjevning: KrF)
Møre og Romsdal – Ap 2, Sp 1, Høyre 3, Frp 2 (utjevning: KrF)
Trøndelag – SV 1, Ap 6, Sp 2, Høyre 3, Frp 2 (utjevning: Venstre)
Nordland – Ap 2, Sp 2, Høyre 2, Frp 2 (utjevning: Sp)
Troms og Finnmark – SV 1, Ap 3, Sp 2, Høyre 2, Frp 2 (utjevning: Venstre)

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Presidentvalg i Finland

I dag er det presidentvalg i Finland. Det er et av valgene som skjer i vår nærhet, i et av våre naboland, men som ikke får spesielt stor oppmerksomhet. Så her kommer en liten gjennomgang for de som vil ha en kort innføring. Eller johdanto på finsk.

En liten historieleksjon
Finland er et av to nordiske land som har president som statsoverhode (det andre er Island).

Da Finland ble uavhengig 6. desember 1917 var monarkistene i mindretall i det finske parlamentet. Dette endret seg imidlertid i løpet av borgerkrigen som begynte på nyåret 1918, og i oktober 1918 ble den tyske prinsen av Hessen-Kassel valgt til finsk konge under navnet Kaarle I. Like etter opphørte første verdenskrig, Tyskland ble en republikk og prins Frederick abdiserte før han hadde rukket å tiltre tronen. I det første valget etter borgerkrigen i 1919 vant republikanerne en knusende seier over monarkistene, og kunne slå fast at Finland skulle være en republikk.

I grunnloven fra 1919 var presidentens stilling sterk. Riksdagen måtte godkjenne regjeringen, men presidenten hadde fritt skjønn til å peke ut statsminister og øvrige statsråder. Presidenten hadde også ansvaret for den finske utenrikspolitikken og kunne nedlegge veto mot vedtak i riksdagen, i tillegg til å ha det øverste ansvaret for militæret.

På 1990-tallet gjennomførte Finland en grunnlovsreform, som resulterte i den gjeldende grunnloven fra 2000. Presidentens stilling ble nå mer begrenset, selv om den utøvende makten fremdeles er delt mellom president og regjering. Den mest fremtredende posisjonen som presidenten har er at han eller hun leder utenrikspolitikken sammen med regjeringen. Ikke en utelukkende seremoniell rolle, med andre ord.

Hva og når
Både finnene og islenderne velger sin president i direkte valg blant folket, i motsetning til f.eks. Tyskland, som velger indirekte gjennom en egen valgforsamling. Finnene hadde for øvrig indirekte valg frem til 1994, da de gikk over til direkte valg.

Valgperioden for en president varer seks år, og en president kan bare sitte to perioder på rad. Dette er altså det femte direkte presidentvalget.

Valgordningen er organisert slik at det er to runder: Hvis ingen av kandidatene får minst 50 % av stemmene i første runde, gjennomføres en andre runde mellom de to kandidatene som har fått flest stemmer. I 2018 er første runde i dag, 28. januar, mens andre runde avholdes (kanskje) 11. februar.

Den nye presidenten tiltrer 1. mars, og har funksjonstid frem til 29. februar 2024.

Kandidatene
Den sittende presidenten er Sauli Niinistö. Niinistö er høyrepolitiker (tilhørende Samlingspartiet/Kokoomus), og har tidligere vært både partileder for Samlingspartiet og visestatsminister under Paavo Lipponen (fra 1995 til 2001). Niinistö kom på andreplass ved valget i 2006 da han tapte knapt for sosialdemokraten Tarja Halonen, men vant på sin side klart i 2012.

Niinistö stiller også i år, men denne gang som uavhengig uten den formelle nominasjonen fra Samlingspartiet. Uten en partinominasjon kreves 20 000 underskrifter fra stemmeberettigede borgere, noe Niinistö klarte lett. Han fikk til slutt 156 000.

Det store spørsmålet i årets valg er egentlig ikke hvem som vinner. Niinistö er den klare favoritten, men som i 2012 er snarere spørsmålet hvem som blir nummer to.

De øvrige kandidatene er:

– Merja Kyllönen (nr. 2, 40 år, Vänsterförbundet / Vasemmistoliitto)
– Pekka Haavisto (nr. 3, 59 år, De Gröna / Vihreät)
– Matti Vanhanen (nr. 4, 62 år, Centern / Keskusta)
– Laura Huhtasaari (nr. 5, 38 år, Sannfinnarna / Perussuomalaiset)
– Tuula Haatainen (nr. 6, 57 år, SDP, sosialdemokratene)
– Paavo Väyrynen (nr. 7, 71 år, uavhengig)
– Nils Torvalds (nr. 9, 72 år, Svenska folkpartiet / RKP, liberale)
Sauli Niinistö har kandidatnummer 8.

Tre av de seks har vært kandidater før: Haavisto, Väyrynen og Vanhanen. I 2012 ble Haavisto nummer to og Väyrynen nummer tre, mens Vanhanen ble nummer tre i 2006 (bak daværende president Halonen og Niinistö). Väyrynen deltok imidlertid også i 1988 og 1994, med en andreplass i 1988 og tredjeplass i 1994 som resultat.

At Haavisto slo Väyrynen i 2012 kan forklares med at unge, progressive velgere så ham som et bedre alternativ enn sosialdemokraten Paavo Lipponen og svenskliberale Eva Biaudet. Det fantes en symbolverdi i Haavisto også: Han ville bli den første grønne kandidaten i andre valgrunde og den første homofile. Selv om både Haavisto og Väyrynen var skeptiske til NATO-medlemskap var Haavisto langt mer EU-positiv enn Väyrynen.

Sakene
Det vanskeligste punktet i utenrikspolitikken er NATO-medlemskap. Den eneste kandidaten som aktivt støtter finsk NATO-medlemskap er Nils Torvalds (SFP), som har samme linje som partiets tidligere forsvarsminister Carl Haglund. De andre sier nei, med noe varierende grad av usikkerhet avhengig av hva Sverige skulle gjøre i fremtiden.

Ingen av kandidatene stikker ut når det gjelder forholdet til Russland, der Torvalds mener Russland mer er en trussel mot seg selv enn mot Finland. Derimot har sosialdemokraten Tuula Haatainen tatt til orde for å følge etter Sveriges utenriksminister Margot Wallström og etablere en feministisk utenrikspolitikk. Haatainen, Torvalds, Haavisto og Merja Kyllönen identifiserte seg som feminister i YLEs tospråklige TV-debatt, mens sentrum-høyre-kandidatene ikke gjorde det.

Haatainens problem er at utenriksministeren heter Timo Soini og ikke akkurat er feminist (Soini representerer Blå framtid, partiet som brøt ut av Sannfinnene i fjor).

Haatainen, Kyllönen og Haavisto har dessuten markert seg som tilhengere av å ta imot flere flyktninger, langs noe forutsigbare partilinjer. Laura Huhtasaari og Väyrynen vil redusere innvandringen, mens Torvalds, Vanhanen og Niinistö befinner seg mer i sentrum.

Når det gjelder EU er på sin side Laura Huhtasaari og Paavo Väyrynen på den kritiske linjen. Allerede i presidentvalget i 1994 markerte seg Väyrynen som kritiker av finsk EU-medlemskap, og han uttalte i 2015 at han mente finnene hadde innført euro i strid med grunnloven. De andre kandidatene er med nyanseforskjeller tilhengere av EU-samarbeid

Huhtasaari og Väyrynen har ellers kommet til å markere seg som konservative stemmer i valgkampen. I YLE:s siste valgdebatt var forskjellen mellom Huhtasaari og Väyrynen at førstnevnte var mot obligatorisk svenskundervisning mens sistnevnte var for. Dessuten er begge tilhengere av å styrke presidentens makt, noe de andre kandidatene er uenige i.

Når
Valglokalene stenger kl. 20.00 finsk tid, som blir kl. 19.00 norsk tid. Umiddelbart deretter kommer valgdagsmålingen som etter hvert kompletteres med forhåndsstemmer og opptalte stemmer i valgprognoser.

Hva skal man se etter?
Klarer Sauli Niinistö gjenvalg allerede i første valgomgang? Meningsmålingene tyder på det, selv om forspranget har sunket i det siste. Tarja Halonen ble målt til 52 % på siste måling før valget i 2006, men oppnådde 46,3 % i første valgrunde. Til sammenligning viste siste meningsmåling før årets valg at 63 % ville stemme på Niinistö.

Kan Pekka Haavisto gjenta andreplassen fra 2012? Alle målinger tyder på det, men oppslutningen hans er ikke bedre enn i 2012. På meningsmålingene har Haavisto ligget på mellom 10 og 15 prosent, mens resultatet i 2012 var 18,8 %. En digresjon er at Haavisto i en hypotetisk andre valgrunde ikke ligger bedre an enn rundt 20 %, mens han i 2012 fikk 37,4 %.

Hvor bra går det for Paavo Väyrynen? I 2016 forlot veteranen Centern og dannet sitt eget parti, Medborgarpartiet (Kansalaispuolue). Sammen med Sannfinnenes Laura Huhtasaari kjemper han om tredjeplassen, og vel så viktig: Han ligger foran Centerns kandidat. Det vil utvilsomt skape hodebry for Centern, som leder regjeringen, hvis Väyrynen slår Vanhanen. Det hjelper heller ikke at Vanhanen har hatt heller begrenset med hell i valg tidligere. I alle hans valg som statsminister (fra 2003 til 2010) gikk Centern tilbake, og han ble bare nummer tre i presidentvalget i 2006.

**

For øvrig: Fredag var det 100 år siden borgerkrigen mellom hvite og røde brøt ut, noe blant annet Hufvudstadsbladet, Finlands største svenskspråklige avis, markerer ved å tvitre under emneknaggen #hbl1918live.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Alt som skal vurderes

Det har vært en del snakk om bruken av ordet «vurdere» i regjeringsplattformen som kom i går. Bruken er langt høyere enn i Sundvolden-erklæringen fra 2013 (grunnlaget for Høyre-Frp-regjeringen) og i Soria Moria-erklæringene fra regjeringene før det igjen.

Hadia Tajik gjorde et poeng av dette på Politisk kvarter i morges (oppfølgingsartikkel fra NRK her), og Dagens Næringslivs Kjetil B. Alstadheim lagde en tråd om det på Twitter:

Men hva er det egentlig regjeringen har bestemt seg for å vurdere? Og er ordet «vurdere» alltid brukt om det regjeringen skal gjøre, eller om det andre skal gjøre?

Svaret er kjedelig nok nei. Det skal vurderes effekter av tiltak, vurderes tiltak, vurderes konkrete forslag, vurderes ikke fullt så konkrete forslag, vurderes mål, vurderes ordninger og ikke minst: Vurderes hvordan.

NRK valgte å plukke ut et utvalg og presentere i en siderute i sin tekst. Jeg har klipt ut alle setninger og kulepunkter fra plattformen som inneholder verbet «vurdere» (i tillegg et par eksempler der substantivet «vurdering» brukes – der regjeringen selv skal gjøre en vurdering). Det ble oversikten under. Have fun.

 

2/ Arbeid og sosial (ASD)
Arbeidsmarkedet

Vurdere tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser, blant annet arbeide for aksept i EU for kjøpekraftjustering av velferdsytelser.
(identisk formulering under kapittel 17/ Europa)

Personer med nedsatt funksjonsevne
Vurdere å utvide den nasjonale TT-ordningen.
Vurdere Kaldheimutvalgets (NOU 2016:17 På lik linje) anbefalinger og ulike tiltak som kan forbedre levekårene for mennesker med psykisk utviklingshemming.

Arbeidsliv
Regjeringen vil fremover satse på forebygging, holdningsendring og avdekking, samt vurdere økte strafferammer, for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Regjeringen vil derfor fortløpende vurdere tiltak som kan redusere sykefraværet, særlig langtidsfraværet.

– Styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og svart arbeid ved blant annet å videreutvikle treparts bransjesamarbeid i utsatte bransjer, vurdere begrensninger i adgang til innleie av arbeidskraft og styrke Arbeidstilsynet.
– Følge opp og vurdere anbefalingene fra NOU 2016:1 Arbeidstidsutvalget – Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet.
– Gjennomgå og vurdere effekten av seniorpolitiske tiltak.
Vurdere tiltak for harmonisering og forenkling av trygdesystemet.
Vurdere en nasjonal forsøksordning hvor en andel av det statlige trygdebudsjettet overføres til utvalgte kommuner som får ansvar for å finansiere noe av trygden sammen med staten, og får beholde besparelsen dersom de lykkes i å hjelpe utsatte grupper inn i arbeidslivet.

Pensjon
Vurdere tiltak som bidrar til at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid, herunder vurdere ytterligere heving av den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven.

3/ Barn, familie, likestilling og forbrukerrettigheter (BLD)
Barnefamilier
– Opprettholde de samlede overføringene til barnefamilier, men vurdere innretning og omfang av de ulike ordningene med mål om å sikre god fordeling og målretting mot barnefamilier med vedvarende lav inntekt.
– Sette ned et utvalg som skal gjennomgå og modernisere barneloven. Utvalget skal blant annet vurdere betydningen av bidragssystemets utforming for likestilt foreldreskap og med utgangspunkt i barns beste vurdere hvordan foreldre kan sikres like rettigheter som omsorgspersoner.

Likestilling
– Evaluere ordningen med overføring av ansvaret for krisesentrene til kommunene og vurdere tiltak som sikrer et godt krisesentertilbud.

Forbrukernes rettigheter
Regjeringen vil vurdere behovet for ytterligere regulering av markedet, blant annet for å bidra til at slike lån gis på en forsvarlig måte. Regjeringen vil også vurdere om det bør være en øvre grense for effektiv rente på usikrede forbrukslån.

Vurdere om det bør være en øvre grense for effektiv rente på usikrede forbrukslån.
Vurdere tiltak som kan gjøre det enklere å bytte bank, herunder mulighet for at kontonummer følger kunden, ikke banken.

4/ Justis og beredskap (JD)
Politi og beredskap
Vurdere å plassere en ny politihøgskole utenfor Oslo sentrum.

Rettsstat og rettergang
Regjeringen vil derfor vurdere dagens organisering av domstolene og kriminalomsorgen, med sikte på å frigjøre midler til raskere saksbehandling i domstolene og økt kapasitet og bedre tilbud i kriminalomsorgen.

Vurdere organiseringen i domstolstrukturen og kriminalomsorgen, basert på evalueringer.

Personvern
– Sette ned en personvernkommisjon for å vurdere personvernets stilling i Norge. Denne skal blant annet se på personvern i justissektoren, og hvordan personvernet kan sikres ved økt bruk av digitale løsninger, herunder rettighetene til brukere av sosiale medier.

Straff og soning
– Gjennomgå bruken av varetekt, og vurdere utvidet bruk av alternative tvangsmidler til fengsling under varetekt for å holde varetektsnivået lavest mulig.
– Utrede og vurdere et kriminalitetsofferfond etter svensk modell.

En effektiv integreringspolitikk
Vurdere nye modeller for introduksjonsstønaden med mål om raskere fullføring for deltakerne, for eksempel gjennom sluttbonuser ved fullført program.
Vurdere ordninger der private eller ideelle organisasjoner kan tilby hele eller deler av introduksjonsprogrammet.

6/ Økonomi (FIN)
– Evaluere skattefunnordningen og vurdere forbedringer.
Vurdere om finansskatten bør vris bort fra arbeidsplasser, i lys av blant annet EØS-rettslige problemstillinger, arbeidet med forbedring av skattegrunnlaget og mulighetene for omgåelser.

Grønt skatteskift
– Følge opp det nedsatte ekspertutvalget som vurderer klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi.

Finansmarkedene
Vurdere ytterligere innstramninger i adgangen til å yte forbrukslån.

Oljefondet (SPU)
Vurdere å åpne for at SPU kan investere i unotert infrastruktur og unoterte selskaper, med krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer i SPU.
Vurdere ulike styringsmodeller for forvaltningen av SPU, herunder et eget styre for SPU som er uavhengig av Hovedstyret i Norges Bank.
Vurdere rapporteringskrav rundt SPUs aktive eierskapsutøvelse.

7/ Næring og fiskeri (NFD)
Vurdere hvordan staten kan bidra til at lønnsomme prosjekter har tilgang til kapital, herunder vurdere ordninger knyttet til såkornfond/presåkornfond i lys av Kapitaltilgangsutvalgets utredning og andre pågående prosesser.
Vurdere forenklinger i avgiftssystemet slik at særavgifter virker i tråd med formålet.

Digitalt løft
Vurdere hvordan blokkjede-teknologi kan legge grunnlag for ny verdiskaping.

Innovasjon
– Igangsette et arbeid for å vurdere hvordan helheten i det næringsrettede virkemiddelapparatet bør innrettes til beste for brukerne.

Gründerskap
Vurdere virkemidler for å fremme privatpersoners investeringer i oppstartsvirksomhet, herunder økt skattefradrag.
Vurdere innretningen av statlige virkemidler rettet mot tilgang på kapital i tidlig- og vekstfase.

8/ Landbruk og mat (NFD, LMD)
Fiskeri
Vurdere nye tiltak som kan bidra til rekruttering og utvikling i næringen.
– Gi strukturendringsmuligheter for fartøy over 11 meter, og vurdere strukturering under 11 meter.

Pelsdyr
Det vurderes også om andre tiltak bør iverksettes for å lette omstilling til annen landbruksproduksjon for aktuelle produsenter.

9/ Helse og omsorg (HOD)
Primærhelsetjenesten
Vurdere å inkludere flere yrkesgrupper i primærhelseteamene.
Vurdere hvordan statlige tilskudd til bedriftshelsetjenester kan utvides til flere bedrifter.

Spesialisthelsetjenesten
– Metodevurdere innføring av offentlig finansierte legemidler og nye metoder i spesialisthelsetjenesten opp mot kriteriene i prioriteringsmeldingen.
– Videreutvikle aktivitetsbasert finansiering til å omfatte mer sammenhengende pasientforløp, og i den forbindelse vurdere å øke den aktivitetsbaserte finansieringen.

Folkehelse
– Arbeide for fortsatt god oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet, og vurdere nye tiltak for å sikre dette.

Gen- og bioteknologi
Regjeringen vil løpende vurdere de mulighetene bioteknologien gir oss.

Reproduktiv helse
Vurdere å utvide tilbudet om gratis prevensjon.

10/ Kommunal og modernisering (KMD)
– Følge opp valglovutvalgets innstilling, herunder vurdere å endre valgkretsene ved stortingsvalg slik at de samsvarer med de nye regionene.

Bolig og stedsutvikling
Vurdere å åpne for alternative boformer i større grad, herunder gjennomføre et pilotprosjekt med mikrohus.

En brukerorientert, moderne og effektiv offentlig forvaltning
Vurdere hvordan statlige publikumstjenester kan legges til kommunale servicekontor, for å bidra til en effektiv forvaltning og god tilgjengelighet.
Vurdere en trinnvis og nedskalert utbygging av nytt regjeringskvartal.

11/ Kultur (KUD)
Kunst- og kulturlivet
– Legge til rette for forutsigbare rammevilkår for kunst- og kulturinstitusjoner, blant annet ved å vurdere modeller for mer forutsigbare tilskuddsordninger.
Vurdere utvidelse av insentivordningen for film- og TV-produksjon i Norge.
Vurdere innretning og fordeling av tippemidler til kulturbygg og frivillighetseide bygg innenfor rammen av dagens tippenøkkel.

Barne- og ungdomskultur
Vurdere hvordan kulturtilbudet for barnehagebarn kan forbedres nasjonalt.

Spillpolitikk
– Videreføre enerettsmodellen, og vurdere muligheten for å åpne opp for flere humanitære og frivillige aktører innenfor rammen av det ESA-godkjente unntaket.

Museer og kulturarv
– Gjennomføre en helhetlig vurdering av museumsreformen, og gjennomgå statlige virkemidler og finansieringen av museene etter konsolideringsprosessen for å sikre forutsigbare rammer.
– Gjennomføre en utredning som vurderer næringspolitiske sider ved den immaterielle kulturarven.

Språk, bibliotek og litteratur
Regjeringen vil videreføre fastprisordningen for bøker, men vurdere hvordan konkurransen i bokmarkedet kan bedres.

– Fremme forslag om ny helhetlig språklov, som viderefører prinsippene i dagens lovverk knyttet til sidestilte målformer og minoritetsspråk, og vurdere tiltak for å styrke hoved- og sidemålsopplæring for tidlige alderstrinn, samt åpne for lokale forsøk.

Medier, internett og offentlighet
Vurdere tilpasning av NRK-plakaten slik at den ivaretar hensynet til mediemangfold i en digital verden.
– Fjerne dagens lisens og endre finansieringsmodellen for NRK slik at den er mer fremtidsrettet, sikrer redaksjonell uavhengighet og legitimitet, styrker den sosiale profilen og er enkel og ubyråkratisk. Det skal vurderes å samle all mediestøtte i én ordning.
Vurdere om produksjoner der NRK selv eier opphavsretten skal gjøres digitalt tilgjengelig under fribrukslisens.
– Fremme en ny lov om medieansvar der kildevernet og redaktøransvaret vurderes.

Tros- og livssyn
– Ha en bred gjennomgang av offentlig tros- og livssynspolitikk og vurdere nye finansieringsmodeller for tros- og livssynssamfunn.

12/ Kunnskap (KD)
Skole
Vurdere om svømmeundervisningen kan konsentreres til tidligere i skoleløpet enn i dag.

Tidlig innsats
Vurdere å innføre krav om at skolene på barnetrinnet skal ha tilstrekkelig tilgjengelige ressurser med faglig fordypning i spesialpedagogikk.
Vurdere å opprette et videreutdanningstilbud i spesialpedagogikk.

Lærersatsing
Vurdere innfasing av kompetansekrav i relevante fag.

Videregående opplæring
– Sikre elevenes rett til å vurdere undervisnings- og læringsmiljøet i skole og lærebedrift.

Lære hele livet
Vurdere hvordan det kan bli enklere å få finansiering av livsopphold for voksne som ønsker å studere for å gjøre seg mer attraktive i arbeidsmarkedet.
Vurdere insentivordninger for livslang læring.
Vurdere en ordning med Kompetansefunn etter modell av Skattefunn.

13/ Klima og miljø (KLD)
Klima
Vurdere krav om nullutslippstransport i leveranser til det offentlige.
– Bidra til å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. Regjeringen vil legge frem en helhetlig vurdering av fullskala CO 2 -håndtering for Stortinget senest i forbindelse med RNB 2018, og ha ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndteringsanlegg i Norge gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Biologisk mangfold
Vurdere å åpne for nye og mer effektive jaktmetoder for uttak.
Vurdere supplering av nasjonalparkplanen. Lokal medvirkning og aksept er en forutsetning for opprettelse av nye nasjonalparker, men det åpnes for å ta regionale hensyn (for eksempel i Østmarka).

Miljøgifter og annen forurensing
– Ha en positiv holdning til mineralutvinning, og legge til rette for stabile rammebetingelser, ny aktivitet og gode løsninger for deponering. Regjeringen vil evaluere mineralloven for å sikre en bærekraftig ressursutvikling og sikre at miljøhensyn er tilstrekkelig ivaretatt. Evalueringen skal også vurdere sammenhengen mellom miljø- og minerallovgivningen, inkludert en særskilt vurdering av om lovverket for avfallsdeponering i gruveindustrien er tilstrekkelig, og samtidig utrede konsekvensene av et forbud mot nye sjødeponi. Det gis ikke nye utslippstillatelser til sjødeponi for gruveavfall i perioden.

14/ Olje og energi (OED)
Fornybar energi
Vurdere tiltak for å gjøre det enklere å koble egenprodusert energi til strømnettet.

Olje og gass
Regjeringen vil følge opp anbefalingene og vurderingene fra klimarisikoutvalget.

– Ved tildeling av utvinningstillatelser i den pågående 24. konsesjonsrunden, legge vekt på miljøfaglige råd i eller nær særlig verdifulle områder (SVO), herunder vurdere begrensninger på boring i oljeførende lag i en større radius rundt Bjørnøya.

Havbunnsmineraler
Regjeringen vil derfor legge frem forslag til et slikt lovverk og vurdere åpning av deler av norsk sokkel for kommersiell og bærekraftig utvinning av havbunnsmineraler.

Vurdere hvordan forekomster av havbunnsmineraler på norsk sokkel kan kartlegges på en effektiv måte.

15/ Samferdsel (SD)
Vurdere økt bruk av gebyr som reaksjon ved mindre alvorlige overtredelser av regelverk.
Vurdere nye tiltak for å hindre at førere av kjøretøy unnlater å stoppe for kontroll av Statens Vegvesen.

Veinettet
Vurdere endringer i fartsgrenser slik at de er bedre tilpasset veiens beskaffenhet og moderne kjøretøy, deriblant vurdere økt fartsgrense på de beste motorveiene.
Vurdere hvordan viktige eksportveier, som omfatter fylkesveier og riksveier, bedre kan opprustes til å dekke næringslivets transportbehov.

Luftfart
Vurdere hvordan luftfartsavgiftene kan restruktureres med sikte på økt konkurransekraft for norsk luftfart.

17/ Utenriks og utvikling (UD)
Europa
Vurdere tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser, blant annet arbeide for aksept i EU for kjøpekraftjustering av velferdsytelser.
(identisk formulering under kapittel 2/ Arbeidsmarkedet)

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Kortinnlegg: NRKs krenkekveld

Jeg visste ikke om jeg skulle gidde å skrive noe om dette, men så publiserte NRK saken med forsideteksten «Slik var «krenkeåret» 2017″.

I Dagsnytt Atten tok man igjen opp dette med at nordmenn skal være lettkrenkte og at vi må slutte å være så nærtagende. Den debatten blir altfor ofte altfor enkel. For 36 år siden ble «Life of Brian» offer for filmsensuren i Norge, på grunn av blasfemi. «Nikkerne» ble tatt av NRK-skjermene i 1985 etter fem programmer fordi harselasen tydeligvis var for grov. Historiene om TV- og radioprogrammer som utløste telefonstorm til sentralbordet er flere. Er vi virkelig mer «lettkrenkte» i dag?

Jeg opplever stadig at det er de som er uenige i reaksjonene som stempler det som «krenking». Man kan reagere på noe som skjer uten at for den sags skyld betyr at man er personlig krenket av det. Jeg tror ikke NFF ble «krenket» av Aleksander Melgalvis’ «nakenfeiring» med NM-pokalen, men de syntes det var upassende – og det er vel også en grei reaksjon å komme med.

NRKs sak med topp-ti-krenkelser inkluderer alt fra diskusjonen om Vestlandet fylke til Siv Jensens kostymeball til ulven på melkekartongene, og man kan vel trygt si at det er mye man kan reagere på. Men de aller fleste er ikke lettkrenkte i Norge, de fleste trekker nok på skuldrene og lurer på hvorfor det ble så mye opphetede følelser.

En annen ting er selvfølgelig at mediene er gode på å hente frem fortellinger fra sosiale medier og gjøre dem til store samtaleemner (ref. Politisk Ukorrekt-spillet som siste eksempel), og å få det som umiddelbart kan se ut som små twitterutblåsinger til å bli en gedigen folkestorm. Som ulven på melkekartongene, som Politisk Ukorrekt-spillet, som flere andre av NRK-eksemplene, som alle fant veien inn i radiostudio for å bli debattert i beste sendetid.

Men det var det, såvidt jeg fikk med meg, ingen i Dagsnytt 18 som nevnte eller problematiserte.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

VM-kvalifisering i fotball – round-up til kampdag 9 (del 2)

Det nærmer seg slutten på VM-kvalifiseringen i fotball for menn (UEFA-avdelingen), med bare to runder igjen å spille. Noen lag er allerede kvalifisert, men de fleste lagene må fortsatt spille for å gå direkte til VM eller til kvalifiseringsfinale.

Det spilles kamper helt frem til neste tirsdag, der runde 9 spilles torsdag, fredag og lørdag. Siste runde spilles søndag, mandag og tirsdag.

Ett lag fra hver gruppe går direkte til VM, mens andreplass-lagene kjemper om å spille kvalifiseringsfinale. Åtte av ni lag gjør det, mens det niende laget ikke får gå videre. Den rekkefølgen avgjøres av innbyrdes poeng mot alle lag i gruppen unntatt det svakeste.

Vi vet hvordan det går i Norges gruppe: Norge er slått ut, og Tyskland er så godt som klare for VM. Men hvordan ser det ut i de andre gruppene? Hva skal til for at de lagene som ikke ligger foran nå skal klare å gå videre? Her er en (nerdete) gjennomgang, gruppe for gruppe. Vi deler det inn i tre, gruppene som spiller torsdag og søndag (del 1), fredag og mandag (denne delen) og lørdag og tirsdag (del 3).

***

Gruppe D

Lag som fremdeles kan gå direkte til VM: Serbia (18 poeng), Wales (14 poeng) og Irland (13 poeng)
Lag som kan nå kvalifiseringsfinalen: Serbia, Wales, Irland og Østerrike (9 poeng).

Fredagens kamper: Østerrike – Serbia, Georgia – Wales og Irland – Moldova
Mandagens kamper: Serbia – Georgia, Wales – Irland og Moldova – Østerrike

Serbia er klar favoritt til å gå direkte videre her. Kampen mot Østerrike er nøkkelkamp for gruppa, og det samme gjelder for Wales-Irland på mandag.

Vinner Serbia mot Østerrike er de gruppevinnere uansett. Blir det uavgjort må Serbia tape mot Georgia for å miste gruppeseieren. Både Wales og Irland kan da gå videre med dobbeltseier.

Taper Serbia mot Østerrike, tar Irland gruppeseieren med dobbeltseier hvis Serbia også taper mot Georgia (ved uavgjort Serbia-Georgia avgjør målforskjellen). Wales er derimot videre hvis de vinner begge sine kamper og Serbia ikke slår Georgia. Det finnes også alternativer der Wales og Serbia havner likt på poeng, og da er det ikke opplagt hvem som tar førsteplassen.

Andreplassen avgjøres i stor grad av resultatet mellom Wales-Irland. Østerrike er ikke utslått, men er avhengig av å slå Serbia og Moldova med nok mål til å ta igjen Wales og Irland på målforskjell. Wales har en målforskjell på +7, Irland +3 og Østerrike 0. Det virker ikke spesielt sannsynlig.

Gruppe G

Lag som fremdeles kan gå direkte til VM: Spania (22 poeng) og Italia (19 poeng)
Lag som kan nå kvalifiseringsfinalen: Spania, Italia og Albania (13 poeng).

Fredagens kamper: Spania – Albania og Italia – Makedonia
Mandagens kamper: Israel – Spania og Albania – Italia

Det siste først: Albanias eneste mulighet til andreplassen er å vinne begge gjenstående kamper mens Makedonia slår Italia og Israel slår Spania. På toppen av det må Albania ta igjen minst 11 mål på Italia. Sannsynlig? Ikke særlig.

Spania har den klare fordelen i kampen om gruppeseieren. Italia er avhengige av at Spania avgir poeng både mot Albania og mot Israel, samtidig som italienerne vinner begge sine gjenstående kamper. Hvis Spania taper begge sine kan Italia klare seg med fire av seks mulige poeng. Målforskjellen er såpass stor (Spania +29, Italia +12) at likt antall poeng ikke hjelper Italia heller.

Forventet gruppevinner: Spania. Italia bør klare seg til kvalifiseringsfinale, der jeg gjetter på at de vil bli seedet.

Gruppe I

Lag som fremdeles kan gå direkte til VM: Kroatia og Island (16 poeng), Tyrkia og Ukraina (14 poeng)
Lag som kan nå kvalifiseringsfinalen: Kroatia, Island, Tyrkia og Ukraina

Fredagens kamper: Kroatia – Finland, Tyrkia – Island og Kosovo – Ukraina
Mandagens kamper: Ukraina – Kroatia, Island – Kosovo og Finland – Tyrkia

Her er det så åpent at alle kamper teller. Følgelig er det så mange kombinasjoner at det vil føre for langt å nevne alle samtidig.

De resultatene som derimot virker sannsynlige er:
Fredag – Kroatia-seier over Finland og Ukraina-seier over Kosovo. Tyrkia-Island kan ende med alle tre muligheter (forkortet: Kr-_-Uk)
Mandag – Island-seier over Kosovo og Tyrkia-seier over Finland. Ukraina-Kroatia kan ende med alle tre muligheter (forkortet: _I-T)

Da kutter vi alternativene ganske betraktelig. Kroatia blir da favoritt til å vinne gruppa. Vinner Tyrkia over Island blir de nummer én eller to (de er avhengige av at Kroatia taper mot Ukraina for å kunne bli nummer én).

Island kan klare seg med uavgjort (da er også de avhengige av Ukraina for å ha mulighet til å vinne gruppa). Vinner de derimot er Island storfavoritt som gruppevinner. Og så Ukraina, som med seier mot Kroatia er på delt førsteplass. Unntaket er dobbeltseier for Island, for da går Island forbi. Avgir de poeng mot Kroatia er Ukraina utslått.

Så, alt er fremdeles åpent.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Hva vi vet om komitéfordelingen på Stortinget – så langt

 

Hvilke partier har fordelt sine representanter?
Arbeiderpartiet (A), Høyre (H), Fremskrittspartiet (F), Senterpartiet (S), Sosialistisk Venstreparti (SV), Venstre (V), Kristelig Folkeparti (KrF)

Hvilke partier har ikke fordelt sine representanter?
Miljøpartiet de Grønne (G), Rødt (R)

Sannsynlig fordeling av komitéledervervene er følgende: Arbeiderpartiet og Høyre 3, Fremskrittspartiet 2 og Senterpartiet, SV, Venstre og KrF 1 komitéleder hver.

Komitéledere vi kjenner til (sortert etter parti og deretter kronologisk)
Justis – Lene Vågslid (A)
Kontroll og konstitusjon – Dag Terje Andersen (A)
Utenriks og forsvar – Anniken Huitfeldt (A)
Familie og kultur – Tone Wilhelmsen Trøen (H)
Finans – Nikolai Astrup (H)
Transport og kommunikasjon – Helge Orten (H)
Arbeid og sosial – Erlend Wiborg (F)
Utdanning og forskning – Roy Steffensen (F)
Næring – Geir Pollestad (S)
Kommunal og forvaltning – Karin Andersen (SV)
Energi og miljø – Ola Elvestuen (V)
Helse og omsorg – Olaug Bollestad (KrF)

I tillegg kommer vervene som første og andre nestleder i komiteene. Dette avgjøres senere.

**

Arbeids- og sosialkomiteen (11)
Hadia Tajik (A)
Svein Roald Hansen (A)
Lise Christoffersen (A)
Arild Grande (A)
Heidi Nordby Lunde (H)
Kristian Tonning Riise (H)
Margret Hagerup (H)
Erlend Wiborg (F), leder
Atle Simonsen (F)
Per Olaf Lundteigen (S)
Solfrid Lerbrekk (SV)
A, S og SV har flertall med 6 (H og F 5)

Energi- og miljøkomiteen (16)
Espen Barth Eide (A)
Else-May Botten (A)
Runar Sjåstad (A)
Lene Haukeland Liadal (A)
Åsmund Aukrust (A)
Tina Bru (H)
Stefan Heggelund (H)
Lene Westgaard-Halle (H)
Liv Kari Eskeland (H)
Terje Halleland (F)
Gisle M. Saudland (F)
Ole André Myhrvold (S)
Sandra Borch (S)
Lars Haltbrekken (SV)
Ola Elvestuen (V), leder
Tore Storehaug (KrF)
Une Aina Bastholm (G)
A, S, SV og G har 9; H, F, V og KrF har også 8

Familie- og kulturkomiteen (11)
Anette Trettebergstuen (A)
Kari Henriksen (A)
Masud Gharahkhani (A)
Tone Wilhelmsen Trøen (H), leder
Tage Pettersen (H)
Marianne Haukland (H)
Silje Hjemdal (F)
Morten Wold (F)
Åshild Sem-Jacobsen (S)
Freddy André Øvstegård (SV)
Geir Jørgen Bekkevold (KrF)
H, F og KrF har flertall med 6 (A, S og SV 5)

Finanskomiteen (18)
Trond Giske (A)
Ingrid Heggø (A)
Eigil Knutsen (A)
Fredric Holen Bjørdal (A)
Åsunn Lyngedal (A)
Nikolai Astrup (H), leder
Mudassar Kapur (H)
Elin Agdestein (H)
Vetle Wang Soleim (H)
Anne Kristine Linnestad (H)
Helge André Njåstad (F)
Sivert Haugen Bjørnstad (F)
Knut Flølo (F)
Trygve Slagsvold Vedum (S)
Sigbjørn Gjelsvik (S)
Kari Elisabeth Kaski (SV)
Terje Breivik (V)
Kjell Ingolf Ropstad (KrF)
Une Aina Bastholm (G)
Bjørnar Moxnes (R)
H, F, V og KrF har 10 (A, S, SV, G og R også 10)

Helse- og omsorgskomiteen (15)
Ingvild Kjerkol (A)
Tore Hagebakken (A)
Elise Bjørnebekk-Waagen (A)
Tellef Inge Mørland (A)
Tuva Moflag (A)
Sveinung Stensland (H)
Torill Eidsheim (H)
Marianne Synnes (H)
Erlend Larsen (H)
Bård Hoksrud (F)
Jan Steinar Engeli Johansen (F)
Kjersti Toppe (S)
Nicholas Wilkinson (SV)
Carl-Erik Grimstad (V)
Olaug Bollestad (KrF), leder
H, F, V og KrF har flertall med 8 (A, S og SV har 7)

Justiskomiteen (11)
Lene Vågslid (A), leder
Jan Bøhler (A)
Maria-Karine Aasen-Svensrud (A)
Peter Christian Frølich (H)
Frida Melvær (H)
Guro Angell Gimse (H)
Ulf Leirstein (F)
HImanshu Gulati (F)
Jenny Klinge (S)
Emilie Enger Mehl (S)
Petter Eide (SV)
A, S og SV har flertall med 6 (H og F har 5)

Kommunal- og forvaltningskomiteen (15)
Rigmor Aasrud (A)
Stein Erik Lauvås (A)
Jorodd Asphjell (A)
Siri Gåsemyr Staalesen (A)
Kristin Ørmen Johnsen (H)
Norunn Tveten Benestad (H)
Ove Trellevik (H)
Mari Holm Lønseth (H)
Kari Kjønaas Kjos (F)
Jon Helgheim (F)
Heidi Greni (S)
Willfred Nordlund (S)
Karin Andersen (SV), leder
Ketil Kjenseth (V)
Torhild Bransdal (KrF)
H, F, V og KrF har flertall med 8 (A, S og SV har 7)

Kontroll- og konstitusjonskomiteen (11)
Dag Terje Andersen (A), leder
Eva Kristin Hansen (A)
Magne Rommetveit (A)
Svein Harberg (H)
Bente Stein Mathisen (H)
Mazyar Keshvari (F)
Hanne Dyveke Søttar (F)
Nils T. Bjørke (S)
Torgeir Knag Fylkesnes (SV)
Ketil Kjenseth (V)
Hans Fredrik Grøvan (KrF)
H, F, V og KrF har flertall med 6 (A, S og SV har 5)

Næringskomiteen (15)
Terje Lien Aasland (A)
Ruth Grung (A)
Cecilie Myrseth (A)
Nils Kristen Sandtrøen (A)
Margunn Ebbesen (H)
Kårstein Eidem Løvaas (H)
Ingunn Foss (H)
Tom-Christer Nilsen (H)
Morten Ørsal Johansen (F)
Kjell-Børge Freiberg (F)
Geir Pollestad (S), leder
Geir Iversen (S)
Torgeir Knag Fylkesnes (SV)
André N. Skjelstad (V)
Steinar Reiten (KrF)
H, F, V og KrF har flertall med 8 (A, S og SV har 7)

Transport- og kommunikasjonskomiteen (15)
Sverre Myrli (A)
Ingalill Olsen (A)
Kirsti Leirtrø (A)
Øystein Langholm Hansen (A)
Helge Orten (H), leder
Solveig Sundbø Abrahamsen (H)
Nils Aage Jegstad (H)
Jonny Finstad (H)
Morten Stordalen (F)
Bengt Rune Strifeldt (F)
Tor André Johnsen (F)
Ivar Odnes (S)
Siv Mossleth (S)
Arne Nævra (SV)
Jon Gunnes (V)
H, F og V har flertall med 8 (A, S og SV har 7)

Utdannings- og forskningskomiteen (15)
Martin Henriksen (A)
Jette Christensen (A)
Torstein Tvedt Solberg (A)
Nina Sandberg (A)
Kent Gudmundsen (H)
Turid Kristensen (H)
Mathilde Tybring-Gjedde (H)
Aleksander Stokkebø (H)
Roy Steffensen (F), leder
Åshild Bruun-Gundersen (F)
Marit Arnstad (S)
Marit Strand (S)
Mona Fagerås (SV)
Trine Skei Grande (V)
Hans Fredrik Grøvan (KrF)
H, F, V og KrF har flertall med 8 (A, S og SV har 7)

Utenriks- og forsvarskomiteen (16)
Anniken Huitfeldt (A), leder
Eirik Sivertsen (A)
Jonas Gahr Støre (A)
Martin Kolberg (A)
Marianne Marthinsen (A)
Michael Tetzschner (H)
Trond Helleland (H)
Ingjerd Schou (H)
Hårek Elvenes (H)
Christian Tybring-Gjedde (F)
Hans Andreas Limi (F)
Kristian P. Wilsgård (F)
Liv Signe Navarsete (S)
Audun Lysbakken (SV)
Abid Q. Raja (V)
Knut Arild Hareide (KrF)
H, F, V og KrF har flertall med 9 (A, S og SV har 7)

Presidentskapet (6)
Eva Kristin Hansen (A)
Magne Rommetveit (A)
Olemic Thommessen (H), sannsynlig stortingspresident
Morten Wold (F)
Nils T. Bjørke (S)
Abid Raja (V)

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized