Category Archives: Uncategorized

VM-kvalifisering i fotball – round-up til kampdag 9 (del 2)

Det nærmer seg slutten på VM-kvalifiseringen i fotball for menn (UEFA-avdelingen), med bare to runder igjen å spille. Noen lag er allerede kvalifisert, men de fleste lagene må fortsatt spille for å gå direkte til VM eller til kvalifiseringsfinale.

Det spilles kamper helt frem til neste tirsdag, der runde 9 spilles torsdag, fredag og lørdag. Siste runde spilles søndag, mandag og tirsdag.

Ett lag fra hver gruppe går direkte til VM, mens andreplass-lagene kjemper om å spille kvalifiseringsfinale. Åtte av ni lag gjør det, mens det niende laget ikke får gå videre. Den rekkefølgen avgjøres av innbyrdes poeng mot alle lag i gruppen unntatt det svakeste.

Vi vet hvordan det går i Norges gruppe: Norge er slått ut, og Tyskland er så godt som klare for VM. Men hvordan ser det ut i de andre gruppene? Hva skal til for at de lagene som ikke ligger foran nå skal klare å gå videre? Her er en (nerdete) gjennomgang, gruppe for gruppe. Vi deler det inn i tre, gruppene som spiller torsdag og søndag (del 1), fredag og mandag (denne delen) og lørdag og tirsdag (del 3).

***

Gruppe D

Lag som fremdeles kan gå direkte til VM: Serbia (18 poeng), Wales (14 poeng) og Irland (13 poeng)
Lag som kan nå kvalifiseringsfinalen: Serbia, Wales, Irland og Østerrike (9 poeng).

Fredagens kamper: Østerrike – Serbia, Georgia – Wales og Irland – Moldova
Mandagens kamper: Serbia – Georgia, Wales – Irland og Moldova – Østerrike

Serbia er klar favoritt til å gå direkte videre her. Kampen mot Østerrike er nøkkelkamp for gruppa, og det samme gjelder for Wales-Irland på mandag.

Vinner Serbia mot Østerrike er de gruppevinnere uansett. Blir det uavgjort må Serbia tape mot Georgia for å miste gruppeseieren. Både Wales og Irland kan da gå videre med dobbeltseier.

Taper Serbia mot Østerrike, tar Irland gruppeseieren med dobbeltseier hvis Serbia også taper mot Georgia (ved uavgjort Serbia-Georgia avgjør målforskjellen). Wales er derimot videre hvis de vinner begge sine kamper og Serbia ikke slår Georgia. Det finnes også alternativer der Wales og Serbia havner likt på poeng, og da er det ikke opplagt hvem som tar førsteplassen.

Andreplassen avgjøres i stor grad av resultatet mellom Wales-Irland. Østerrike er ikke utslått, men er avhengig av å slå Serbia og Moldova med nok mål til å ta igjen Wales og Irland på målforskjell. Wales har en målforskjell på +7, Irland +3 og Østerrike 0. Det virker ikke spesielt sannsynlig.

Gruppe G

Lag som fremdeles kan gå direkte til VM: Spania (22 poeng) og Italia (19 poeng)
Lag som kan nå kvalifiseringsfinalen: Spania, Italia og Albania (13 poeng).

Fredagens kamper: Spania – Albania og Italia – Makedonia
Mandagens kamper: Israel – Spania og Albania – Italia

Det siste først: Albanias eneste mulighet til andreplassen er å vinne begge gjenstående kamper mens Makedonia slår Italia og Israel slår Spania. På toppen av det må Albania ta igjen minst 11 mål på Italia. Sannsynlig? Ikke særlig.

Spania har den klare fordelen i kampen om gruppeseieren. Italia er avhengige av at Spania avgir poeng både mot Albania og mot Israel, samtidig som italienerne vinner begge sine gjenstående kamper. Hvis Spania taper begge sine kan Italia klare seg med fire av seks mulige poeng. Målforskjellen er såpass stor (Spania +29, Italia +12) at likt antall poeng ikke hjelper Italia heller.

Forventet gruppevinner: Spania. Italia bør klare seg til kvalifiseringsfinale, der jeg gjetter på at de vil bli seedet.

Gruppe I

Lag som fremdeles kan gå direkte til VM: Kroatia og Island (16 poeng), Tyrkia og Ukraina (14 poeng)
Lag som kan nå kvalifiseringsfinalen: Kroatia, Island, Tyrkia og Ukraina

Fredagens kamper: Kroatia – Finland, Tyrkia – Island og Kosovo – Ukraina
Mandagens kamper: Ukraina – Kroatia, Island – Kosovo og Finland – Tyrkia

Her er det så åpent at alle kamper teller. Følgelig er det så mange kombinasjoner at det vil føre for langt å nevne alle samtidig.

De resultatene som derimot virker sannsynlige er:
Fredag – Kroatia-seier over Finland og Ukraina-seier over Kosovo. Tyrkia-Island kan ende med alle tre muligheter (forkortet: Kr-_-Uk)
Mandag – Island-seier over Kosovo og Tyrkia-seier over Finland. Ukraina-Kroatia kan ende med alle tre muligheter (forkortet: _I-T)

Da kutter vi alternativene ganske betraktelig. Kroatia blir da favoritt til å vinne gruppa. Vinner Tyrkia over Island blir de nummer én eller to (de er avhengige av at Kroatia taper mot Ukraina for å kunne bli nummer én).

Island kan klare seg med uavgjort (da er også de avhengige av Ukraina for å ha mulighet til å vinne gruppa). Vinner de derimot er Island storfavoritt som gruppevinner. Og så Ukraina, som med seier mot Kroatia er på delt førsteplass. Unntaket er dobbeltseier for Island, for da går Island forbi. Avgir de poeng mot Kroatia er Ukraina utslått.

Så, alt er fremdeles åpent.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Hva vi vet om komitéfordelingen på Stortinget – så langt

 

Hvilke partier har fordelt sine representanter?
Arbeiderpartiet (A), Høyre (H), Fremskrittspartiet (F), Senterpartiet (S), Sosialistisk Venstreparti (SV), Venstre (V), Kristelig Folkeparti (KrF)

Hvilke partier har ikke fordelt sine representanter?
Miljøpartiet de Grønne (G), Rødt (R)

Sannsynlig fordeling av komitéledervervene er følgende: Arbeiderpartiet og Høyre 3, Fremskrittspartiet 2 og Senterpartiet, SV, Venstre og KrF 1 komitéleder hver.

Komitéledere vi kjenner til (sortert etter parti og deretter kronologisk)
Justis – Lene Vågslid (A)
Kontroll og konstitusjon – Dag Terje Andersen (A)
Utenriks og forsvar – Anniken Huitfeldt (A)
Familie og kultur – Tone Wilhelmsen Trøen (H)
Finans – Nikolai Astrup (H)
Transport og kommunikasjon – Helge Orten (H)
Arbeid og sosial – Erlend Wiborg (F)
Utdanning og forskning – Roy Steffensen (F)
Næring – Geir Pollestad (S)
Kommunal og forvaltning – Karin Andersen (SV)
Energi og miljø – Ola Elvestuen (V)
Helse og omsorg – Olaug Bollestad (KrF)

I tillegg kommer vervene som første og andre nestleder i komiteene. Dette avgjøres senere.

**

Arbeids- og sosialkomiteen (11)
Hadia Tajik (A)
Svein Roald Hansen (A)
Lise Christoffersen (A)
Arild Grande (A)
Heidi Nordby Lunde (H)
Kristian Tonning Riise (H)
Margret Hagerup (H)
Erlend Wiborg (F), leder
Atle Simonsen (F)
Per Olaf Lundteigen (S)
Solfrid Lerbrekk (SV)
A, S og SV har flertall med 6 (H og F 5)

Energi- og miljøkomiteen (16)
Espen Barth Eide (A)
Else-May Botten (A)
Runar Sjåstad (A)
Lene Haukeland Liadal (A)
Åsmund Aukrust (A)
Tina Bru (H)
Stefan Heggelund (H)
Lene Westgaard-Halle (H)
Liv Kari Eskeland (H)
Terje Halleland (F)
Gisle M. Saudland (F)
Ole André Myhrvold (S)
Sandra Borch (S)
Lars Haltbrekken (SV)
Ola Elvestuen (V), leder
Tore Storehaug (KrF)
Une Aina Bastholm (G)
A, S, SV og G har 9; H, F, V og KrF har også 8

Familie- og kulturkomiteen (11)
Anette Trettebergstuen (A)
Kari Henriksen (A)
Masud Gharahkhani (A)
Tone Wilhelmsen Trøen (H), leder
Tage Pettersen (H)
Marianne Haukland (H)
Silje Hjemdal (F)
Morten Wold (F)
Åshild Sem-Jacobsen (S)
Freddy André Øvstegård (SV)
Geir Jørgen Bekkevold (KrF)
H, F og KrF har flertall med 6 (A, S og SV 5)

Finanskomiteen (18)
Trond Giske (A)
Ingrid Heggø (A)
Eigil Knutsen (A)
Fredric Holen Bjørdal (A)
Åsunn Lyngedal (A)
Nikolai Astrup (H), leder
Mudassar Kapur (H)
Elin Agdestein (H)
Vetle Wang Soleim (H)
Anne Kristine Linnestad (H)
Helge André Njåstad (F)
Sivert Haugen Bjørnstad (F)
Knut Flølo (F)
Trygve Slagsvold Vedum (S)
Sigbjørn Gjelsvik (S)
Kari Elisabeth Kaski (SV)
Terje Breivik (V)
Kjell Ingolf Ropstad (KrF)
Une Aina Bastholm (G)
Bjørnar Moxnes (R)
H, F, V og KrF har 10 (A, S, SV, G og R også 10)

Helse- og omsorgskomiteen (15)
Ingvild Kjerkol (A)
Tore Hagebakken (A)
Elise Bjørnebekk-Waagen (A)
Tellef Inge Mørland (A)
Tuva Moflag (A)
Sveinung Stensland (H)
Torill Eidsheim (H)
Marianne Synnes (H)
Erlend Larsen (H)
Bård Hoksrud (F)
Jan Steinar Engeli Johansen (F)
Kjersti Toppe (S)
Nicholas Wilkinson (SV)
Carl-Erik Grimstad (V)
Olaug Bollestad (KrF), leder
H, F, V og KrF har flertall med 8 (A, S og SV har 7)

Justiskomiteen (11)
Lene Vågslid (A), leder
Jan Bøhler (A)
Maria-Karine Aasen-Svensrud (A)
Peter Christian Frølich (H)
Frida Melvær (H)
Guro Angell Gimse (H)
Ulf Leirstein (F)
HImanshu Gulati (F)
Jenny Klinge (S)
Emilie Enger Mehl (S)
Petter Eide (SV)
A, S og SV har flertall med 6 (H og F har 5)

Kommunal- og forvaltningskomiteen (15)
Rigmor Aasrud (A)
Stein Erik Lauvås (A)
Jorodd Asphjell (A)
Siri Gåsemyr Staalesen (A)
Kristin Ørmen Johnsen (H)
Norunn Tveten Benestad (H)
Ove Trellevik (H)
Mari Holm Lønseth (H)
Kari Kjønaas Kjos (F)
Jon Helgheim (F)
Heidi Greni (S)
Willfred Nordlund (S)
Karin Andersen (SV), leder
Ketil Kjenseth (V)
Torhild Bransdal (KrF)
H, F, V og KrF har flertall med 8 (A, S og SV har 7)

Kontroll- og konstitusjonskomiteen (11)
Dag Terje Andersen (A), leder
Eva Kristin Hansen (A)
Magne Rommetveit (A)
Svein Harberg (H)
Bente Stein Mathisen (H)
Mazyar Keshvari (F)
Hanne Dyveke Søttar (F)
Nils T. Bjørke (S)
Torgeir Knag Fylkesnes (SV)
Ketil Kjenseth (V)
Hans Fredrik Grøvan (KrF)
H, F, V og KrF har flertall med 6 (A, S og SV har 5)

Næringskomiteen (15)
Terje Lien Aasland (A)
Ruth Grung (A)
Cecilie Myrseth (A)
Nils Kristen Sandtrøen (A)
Margunn Ebbesen (H)
Kårstein Eidem Løvaas (H)
Ingunn Foss (H)
Tom-Christer Nilsen (H)
Morten Ørsal Johansen (F)
Kjell-Børge Freiberg (F)
Geir Pollestad (S), leder
Geir Iversen (S)
Torgeir Knag Fylkesnes (SV)
André N. Skjelstad (V)
Steinar Reiten (KrF)
H, F, V og KrF har flertall med 8 (A, S og SV har 7)

Transport- og kommunikasjonskomiteen (15)
Sverre Myrli (A)
Ingalill Olsen (A)
Kirsti Leirtrø (A)
Øystein Langholm Hansen (A)
Helge Orten (H), leder
Solveig Sundbø Abrahamsen (H)
Nils Aage Jegstad (H)
Jonny Finstad (H)
Morten Stordalen (F)
Bengt Rune Strifeldt (F)
Tor André Johnsen (F)
Ivar Odnes (S)
Siv Mossleth (S)
Arne Nævra (SV)
Jon Gunnes (V)
H, F og V har flertall med 8 (A, S og SV har 7)

Utdannings- og forskningskomiteen (15)
Martin Henriksen (A)
Jette Christensen (A)
Torstein Tvedt Solberg (A)
Nina Sandberg (A)
Kent Gudmundsen (H)
Turid Kristensen (H)
Mathilde Tybring-Gjedde (H)
Aleksander Stokkebø (H)
Roy Steffensen (F), leder
Åshild Bruun-Gundersen (F)
Marit Arnstad (S)
Marit Strand (S)
Mona Fagerås (SV)
Trine Skei Grande (V)
Hans Fredrik Grøvan (KrF)
H, F, V og KrF har flertall med 8 (A, S og SV har 7)

Utenriks- og forsvarskomiteen (16)
Anniken Huitfeldt (A), leder
Eirik Sivertsen (A)
Jonas Gahr Støre (A)
Martin Kolberg (A)
Marianne Marthinsen (A)
Michael Tetzschner (H)
Trond Helleland (H)
Ingjerd Schou (H)
Hårek Elvenes (H)
Christian Tybring-Gjedde (F)
Hans Andreas Limi (F)
Kristian P. Wilsgård (F)
Liv Signe Navarsete (S)
Audun Lysbakken (SV)
Abid Q. Raja (V)
Knut Arild Hareide (KrF)
H, F, V og KrF har flertall med 9 (A, S og SV har 7)

Presidentskapet (6)
Eva Kristin Hansen (A)
Magne Rommetveit (A)
Olemic Thommessen (H), sannsynlig stortingspresident
Morten Wold (F)
Nils T. Bjørke (S)
Abid Raja (V)

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

VM-kvalifisering i fotball – round-up til kampdag 9 (del 1)

Det nærmer seg slutten på VM-kvalifiseringen i fotball for menn (UEFA-avdelingen), med bare to runder igjen å spille. Noen lag er allerede kvalifisert, men de fleste lagene må fortsatt spille for å gå direkte til VM eller til kvalifiseringsfinale.

De første kampene i runde 9 (av 10) spilles torsdag. Så er det kamper helt frem til neste tirsdag, der runde 9 spilles torsdag, fredag og lørdag. Siste runde spilles søndag, mandag og tirsdag.

Ett lag fra hver gruppe går direkte til VM, mens andreplass-lagene kjemper om å spille kvalifiseringsfinale. Åtte av ni lag gjør det, mens det niende laget ikke får gå videre. Den rekkefølgen avgjøres av innbyrdes poeng mot alle lag i gruppen unntatt det svakeste.

Vi vet hvordan det går i Norges gruppe: Norge er slått ut, og Tyskland er så godt som klare for VM. Men hvordan ser det ut i de andre gruppene? Hva skal til for at de lagene som ikke ligger foran nå skal klare å gå videre? Her er en (nerdete) gjennomgang, gruppe for gruppe. Vi deler det inn i tre, gruppene som spiller torsdag og søndag (denne delen), fredag og mandag (del 2) og lørdag og tirsdag (del 3).

***

Gruppe C

Lag som fremdeles kan gå direkte til VM: Tyskland (24 poeng) og Nord-Irland (19 poeng)
Lag som kan nå kvalifiseringsfinalen: (det laget som ikke går direkte videre)

Torsdagens kamper: Tyskland – Nord-Irland
Søndagens kamper: Tyskland – Aserbajdsjan og Norge – Nord-Irland

Det skal veldig mye til for å vippe Tyskland av pinnen i sin gruppe. I virkeligheten er det bare én mulighet nordirene har: De må vinne begge sine kamper, mens Aserbajdsjan må slå Tyskland i siste kamp. Hvis de to lagene ender likt på poeng har tyskerne scoret 19 flere mål enn nordirene, så på innbyrdes målforskjell vil Tyskland uten tvil gå videre.

Allerede på torsdag kan det avgjøres, hvis Tyskland tar poeng hjemme. Sjansen for at det skal gå Nord-Irlands vei er, vel, temmelig liten. Sjansen for at Nord-Irland går til kvalifiseringsfinale, derimot, er betydelig større.

Gruppe E

Lag som fremdeles kan gå direkte til VM: Polen (19 poeng), Danmark og Montenegro (16 poeng)
Lag som kan nå kvalifiseringsfinalen: (samme som kjemper om å gå direkte videre)

Torsdagens kamper: Armenia – Polen og Montenegro – Danmark
Søndagens kamper: Polen – Montenegro og Danmark – Romania

Polen har en fordel med å ligge foran, samtidig som laget ikke har den aller vanskeligste motstanden. Ser en på alle mulige resultater som kan komme av de fire gjenstående kampene, vinner Polen gruppen i 54 av 81 mulige kombinasjoner. I åtte tilfeller vinner Montenegro, i fem vinner Danmark, og i de resterende 14 er to eller flere lag likt på poeng.

Polen trenger ikke å vinne mot Armenia for å vinne gruppa, men da bør de slå Montenegro (og for all del ikke tape!). For Montenegro og Danmark er det viktig å vinne det innbyrdes oppgjøret, ikke minst for å være med i kampen om andreplassen.

Når kan Montenegro gå videre som gruppevinner?
> Montenegro vinner begge sine resterende kamper, og Polen ikke vinner mot Armenia (seks kombinasjoner)
> Montenegro spiller uavgjort mot Danmark men slår Polen, og Polen taper mot Armenia og Danmark avgir poeng mot Romania (to kombinasjoner)

Og Danmark?
> Danmark vinner begge sine resterende kamper, og
>> Polen taper eller spiller uavgjort mot Armenia, og taper eller spiller uavgjort mot Montenegro (fire kombinasjoner)
> Danmark slår Montenegro og spiller uavgjort mot Romania, og Polen taper begge sine resterende kamper (én kombinasjon)

Når det gjelder andreplassen avgjør som sagt Montenegro-Danmark mye. Vinner Montenegro har Danmark bare én mulighet til å bli nummer to (da ev. på innbyrdes målforskjell mot Polen), mens om Danmark vinner har Montenegro fire sjanser til å komme foran på målforskjell. I tillegg kan de tre lagene i så fall havne likt (19 poeng).

Til tross for at Polen tapte stort mot Danmark med 0-4, vil jeg fortsatt tippe at polakkene vinner på torsdag. Da står veien til Russland åpen. Montenegro-Danmark tør jeg ikke tippe.

Gruppe F

Lag som fremdeles kan gå direkte til VM: England (20 poeng), Slovakia (15 poeng), Slovenia og Skottland (14 poeng)
Lag som kan nå kvalifiseringsfinalen: (samme som kjemper om å gå direkte videre)

Torsdagens kamper: England – Slovenia og Skottland – Slovakia
Søndagens kamper: Litauen – England, Slovakia – Malta og Slovenia – Skottland

Med fem poeng foran er England så godt som klare for VM allerede. Hvis en ser bort fra de mulige resultatene der England havner likt på poeng med et annet lag, er det bare Slovakia som kan slå dem. Det forutsetter imidlertid at England må tape begge sine siste kamper og Slovakia vinne sine. Det er ikke spesielt sannsynlig.

Det enkleste er hvis England og Slovakia vinner på torsdag. I så fall er begge videre i hvert sitt spor uansett hva som skjer på søndag. Spiller Slovakia uavgjort, har de fremdeles en god mulighet til å klare andreplassen direkte (30 av 81 mulige kombinasjoner). Tap mot Skottland, derimot, gjør at lagets sjanser synker betraktelig (i bare 13 av 81 kombinasjoner har de sjansen til en andreplass).

For Slovenia og Skottland som ligger bak, må de vinne begge sine kamper for å ha sjansen til en andreplass. Skottland har den antatt svakere motstanden av de to, men jeg vil fremdeles tippe at det ender med engelsk gruppeseier og slovakisk andreplass. Regner en med at England slår Litauen og at Slovakia slår Malta er det i grunnen bare Skottland som har muligheten til å utfordre om andreplassen, hvis de tar to seire.

1 kommentar

Filed under Uncategorized

Storhaugs kulturelle revolusjon

Så er Human Rights Service (HRS) og Hege Storhaug i stormens øye. Igjen. På søndagen la HRS ut et innlegg der de etterlyste bidrag fra hele Norge. Bilder som skal vise «hva som skjer med vårt kjære Norge».

Sosiale medier eksploderte med innlegg der HRS fikk kritikk. En spontanprotest oppsto med oppfordringer om å sende bilder av katter eller bilder som latterliggjør prosjektet. Ivar Staurseth skrev en kritisk kommentar i Minerva om saken. Selv Kjetil Rolness mente tenketanken hadde tråkket over en grense.

Rita Karlsen kaller på sin side Staurseths kritikk for «søppeltanker» fordi han bruker bilder som «de heller tennvæske på en kloakk» og at de menneskene som avbildes vil bli hengt ut med epiteter som islamister, terrorister og nazister. Karlsen spør i sitt oppfølgingsinnlegg «Hvem er det som eventuelt vil tolke de samme damene til «islamist, terrorist, nazist, jævel og fandens oldemor?»».

Svaret er egentlig forbausende enkelt. Det er bare å oppsøke kommentarfeltet under HRS sine artikler.

Nå vil jeg si to ting: Jeg tror faktisk ikke målet med kampanjen først og fremst var å få inn bilder av tilfeldig forbipasserende, eller at nettsiden skulle bli en eneste stor uthengingssentral av tilfeldige muslimer.

Men: Human Rights Service kan ikke komme unna at de selv har brukt bilder av tilfeldige mennesker for å illustrere Norge anno 2017.

Human Rights Service krysser selv ikke grensen for hvordan de omtaler andre mennesker. Men når en leser tar et bilde av en familie på et kjøpesenter i Osloområdet skriver Storhaug bare timer senere saken «En trist fredag i Norge» og bruker leserbildet som illustrasjon.

Ansiktene er sladdet, ja, men det er likevel vilt fremmede som skal illustrere et helt samfunnsfenomen de vil til livs. Når noen i HRS-redaksjonen møter en kvinne med hijabkledde barn på byen tar de et bilde, og Storhaug skriver et kort innlegg med en undring om hvordan Norge og Oslo vil se ut i 2025.

I mai i år forsøkte Storhaug og HRS å starte en privat kartlegging av norske moskeer. «Vi tar gjerne mot foto av bygningen», skrev de. Da kom det også tydelig kritikk av tenketankens fremgangsmåte. Men samtlige av eksemplene på HRS’ bruk av bilder på vilt fremmede forbipasserende mennesker har skjedd etterpå.

Hvis målet ikke er å sette mennesker i forlegenhet, hvorfor gjør de det da allerede? Og hvorfor lovet Storhaug i juni at HRS bare skulle offentliggjøre foto av bygninger, “ikke barn og andre”, når de nettopp har gjort dette i månedene etterpå?

I et svar på sin etterlysning skriver Hege Storhaug at det ikke står noe om en eneste muslim i det opprinnelige innlegget. Men illustrasjonsbildet var av tilfeldige kvinner i et busskur på Tøyen. Og i oppfølgingsartikkelen nevner Storhaug en sjiademonstrasjon som media angivelig ikke dekket, som et annet eksempel. Det hadde vært nyttig å vite hvor mange som gikk i demonstrasjonen, ifølge Storhaug. Det skal dokumenteres at muslimer går i tog.

Hege Storhaug skriver i et svar på sin opprinnelige etterlysning at det ikke er de som bruker hijab som må «ansvarliggjøres for hvilke nedbrytende demokratiske verdier de sprer gjennom hodeplaggene sine». Nei. Da Rana Blad skrev sak om barn som besøkte biblioteket på Mo anklaget Storhaug avisen for å normalisere undertrykking av jenter. Fordi illustrasjonsbildet var av en hijabkledd jente. «Jeg antar at i Mo i Rana er det fremdeles mulig å finne jenter som ikke er ikledd hijab av foreldrene», skrev hun. Jenta måtte beskyttes fra seg selv, må vite.

Human Rights Service kaller ikke disse menneskene selv for islamister eller nazister eller kvinneundertrykkere. Men de skaper et inntrykk av at de er syndige. Og de overlater til sine følgere, til halen deres, å dømme de avbildede.

HRS’ mål var som sagt å «hyppig benytte det visuelle for å vise [leserne] hva som skjer med vårt kjære Norge». Det må ikke bety bilder av muslimer.

Da Storhaug ba om tips til kartleggingen av moskeene la hun ved et bilde av da korset ble tatt ned fra Landfalløya kapell i Drammen. “Symboltungt vitne om en ulmende kulturell revolusjon. Biskopene våre tier om hva vi andre frykter. Er det en stilltiende aksept fra Guds representanter i Den norske kirken?

Og da Storhaug takket for innspillene til kartlegging fulgte hun opp. “At bedehus blir moské, at en nedlagt skole, en kirke, Folkets Hus, forretningsbygg, blir det samme. Det er der bildedokumentasjonens interesse ligger.”

Men vi er ved kjernen av det HRS nå jobber med: Den ulmende kulturelle revolusjonen.

Dette er ikke tenketanken for konstruktiv kritikk av integreringspolitikken som snakker. Dette er tenketanken for kulturkamp, for kulturkrig. Som bruker ord som at befolkningen skiftes ut på grunn av innvandringen. Som bruker visuelle hjelpemidler for å gi et inntrykk av et Norge som nærmest er i ferd med å gå under. Man kan lett få det inntrykket hvis man kun leser HRS’ artikler om det som skjer i Norge, i Sverige og i verden for øvrig.

Jeg har ikke lyst til å være med på denne kulturkrigen. Eller på denne jakten etter dokumentasjon på anekdoter. Ja, Human Rights Service har tråkket over streken. Men det har blitt sagt før. Og det har skjedd før. Noen av oss husker da Hege Storhaug i 2015 malende påkalte Gud. Gud måtte gripe inn overfor partilederne som forhandlet om antall kvoteflyktninger Norge skulle ta imot.

Alle kan trå feil. Men HRS har gjort det så mange ganger at man bør spørre seg hva som kommer hernest. Hva blir neste trekk for å bekjempe den «ulmende kulturelle revolusjonen»? Det kan bare de svare på.

Det er fint at flere setter ned foten. Men det burde flere ha gjort. Og det før vi kom helt hit.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Sakset fra #dax18 – Arendalsuka-spesial 2017

En frittstående oppfølger til fjorårets utklipp fra NRKs debattflater.

Alle sitatene er hentet fra forrige ukes Dagsnytt 18-sendinger, som i begynnelsen av uka var lokalisert til Arendal og Arendalsuka.

***

Da vet vi det
Vi kan ikke legge opp utdanningssystemet vårt etter studenter som meg.
Torbjørn Røe Isaksen, D18 14. august 2017

Dyp analyse
Donald Trump bygget sin politiske karriere ikke på å samle USA, men på å splitte USA. Det må man kunne si.
Tove Bjørgaas om Donald Trump, D18 14. august 2017

Da vet vi det II
En skoledebatt er ikke en valgkamparena, men for mange ungdommer så er det det første møtet de har med politikk.
Leder i Vest-Agder FpU, Andreas Ingebretsen, i debatt med Vidar Kleppe om deltakelse i skolevalgkampen, D18 15. august 2017

Vidar Kleppe I
Du høres nærmest ut som Komiske Ali.
Om nevnte Ingebretsen

Vidar Kleppe II
Vi kommer til å bli overraskelsen i valget denne gangen.

Vidar Kleppe III
Så vil dere finne ut hos Nettavisen, som har en måling hver eneste uke, at lille Demokratene med Norges beste politiske program, vi slår kjempen i norsk politikk, Arbeiderpartiet, og vi slår Høyre som har statsministeren, forrige uke på sosiale medier.

Menn som avbryter kvinner
Mestad: For det andre…
Andenæs: Programleder…
Mestad: …Mads, jeg må få snakke ferdig, Mads.
Andenæs: Jeg bare må få slutte noe til helt før dette er over.
Adele Matheson Mestad (Nasjonal institusjon for menneskerettigheter) og Mads Andenæs (prof. i rettsvitenskap, UiO). Da han tok ordet fortsatte Andenæs å snakke i to minutter før han ble avbrutt av Sigrid Sollund, D18 15. august 2017

Ulike nyanser av avbrytelser
Sollund: Støre fikk terningkast 6, og dere begrunnet det med at han var aktiv og selvsikker. Partileder Trine Skei Grande fikk en toer, og fikk det fordi hun var engasjert men avbryter for mye.
Meland: Ja, det er jo mange forskjellige avbrytelser, da.
Astrid Meland (kommentator i VG) og Sigrid Sollund, D18 16. august 2017

Når mediene tar kritikk
Nå er det jo valg, da, og vi må huske på at dette er høyresidas tenketank som er litt misfornøyd med at Erna fikk femmer, mens Jonas fikk sekser, en kan ikke tolke det annet enn i den settingen. Hvis Erna hadde vunnet debatten, ville du ha påpekt det her da?
Astrid Meland viser at angrep er det beste forsvar

Den rustne regelen
Så er resultatet at den gyldne regel har blitt til den rustne regel, som eg seier.
Kjersti Toppe kommenterer helseministerens gyldne regel for finansiering av rus og psykiatri, D18 16. august 2017

Blikket
Ikke bare brev, jeg kommer til å se lederne og styrelederne dypt inn i øynene når dette formidles.
Helseminister Bent Høie vil forsikre seg om at helsetoppene får med seg hva han vil

På sparket
Det er ikke så mange som vet at du er bistandspolitisk talsperson. Det er du vel strengt tatt ikke, men akkurat nå er du det.
Sigrid Sollund presenterer Heidi Nordby Lunde (H) i debatt mot Hilde Frafjord Johnson (KrF), D18 16. august 2017

Barnefattigdom
Og så er det å bruke barnefattigdom, det er i grunnen feil, for det at om du lever i en lavinntektsfamilie så er det ikke dermed sagt at du er fattig.

[tre og et halvt minutt senere]

Og så har altså denne regjeringen i samarbeid med Venstre og KrF fått på plass den første strategien mot barnefattigdom der det er tilskuddsordningar mot barnefattigdom, det er lavere priser for familier med lav inntekt, nasjonal kjernetid for barn i barnehagen fra tre til fem år som jeg vet at gir et bedre tilbud til barn som lever i lavinntektsfamilier.
Solveig Horne viser at det ikke skal være enkelt, D18 17. august 2017

Den nye tiden
Fermariello: For å spole tilbake til denne pressekonferansen som vakte kanskje aller mest oppsikt, trodde du dine egne øyne?
Notaker: Nei, men det har vi jo vent oss til, da. Noen ganger så kan det være komisk, andre ganger kan det være litt leit, og denne gangen sørgelig.
Ugo Fermariello og Hallvard Notaker i diskusjon om Donald Trump, D18 17. august 2017

Ansvar og makt
Men det er ganske spesielt å sitte to år etter at man vant byrådsmakten i Norges hovedstad, og skylde på det forrige byrådet. Det er altså to år siden valget, to år med flertall i bystyret, to år hvor den politikken Arbeiderpartiet har ønsket å føre har fått dominere, og så skylder man altså på det forrige byrådet. Det mener jeg er for tynt, altså. Det er ansvarsfraskrivelse som ikke hører hjemme når man har kjempet for makt.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, som ikke velger å vise til at Arbeiderpartiet styrte i åtte år før han tok over, D18 17. august 2017

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Det er litt tidlig for å anslå sannsynligheten for en ny regjering

Det å forutspå valgresultater i politikkens verden er en vanskelig øvelse.

Nate Silver skapte seg et navn på å bruke statistiske modeller og komme med rimelig treffsikre analyser av primærvalg i USA og ikke minst presidentvalget i 2008. Som en del av analysene ved presidentvalget i 2012 anslo Silver sannsynligheten for hvilken presidentkandidat som ville vinne hvilken stat og seiersmarginen i prosentpoeng. Resultatet i 2012 var at han pekte ut riktig vinner i alle de 50 delstatene.

Til presidentvalget i 2016 var det ikke bare Silver og hans FiveThirtyEight som lanserte sannsynlighetsberegninger for at Hillary Clinton eller Donald Trump kunne bli USAs førtifemte president. Felles for alle toneangivende medier var at de spådde Clinton som vinner. FiveThirtyEight estimerte sannsynligheten for dette til 71 % på valgdagen.

Det gikk som kjent ikke slik.

Å uttrykke sjansen for et valgresultat i sannsynlighet er ikke en uproblematisk sak. Analyser og forutsigelser i valgkampen er noe mange gjør, og vi har et vell av politiske kommentatorer som får betalt for å gjøre dette i mediene.

Men legger du til tall gir det hele et større skinn av troverdighet. Og en større grunn til å omtale analysen i media. Ny statistikk og meningsmålinger er en effektiv måte å selge et budskap på, for organisasjoner og selskaper. Det er lett å sammenfatte og lett å lage overskrifter på.

Plutselig kan du ikke bare si som kommentator at SV kjemper med sperregrensen, du kan som statistiker si at det er 50 prosent sannsynlighet for at de kommer over den.

Norsk Regnesentral var inspirert av Nate Silver da de i 2013 lanserte en modell for å spå utfallet av stortingsvalget. 169.no viste frem antatt antall mandater for hvert parti og fordelingen mellom blokker og grupper av partier (A/SV/Sp mot H/Frp/KrF/V som den mest fremtredende kampen).

NRS har fjernet sine gamle prognoser fra 2013 fra nettet, men 11. juli 2013 refererte NTB at NRS ga de blåblå en 91 prosent sannsynlighet for å få rent flertall. SV var tilsvarende spådd under sperregrensen. Jeg har gamle lagrede kopier av NRS’ grafikk fra august og september 2013 der de 19. august (tre uker før valgdagen) anslår sannsynligheten for rent H/Frp-flertall til 80 prosent. Deretter synker tallene uke for uke til lørdagen før valget, da sannsynligheten var under 5 prosent.

På to måneder hadde prognosen altså gått fra 91 prosent til under 5 prosent.

Dette er grunnen til at jeg tar årets prognoser med en stor klype salt. Så langt har ABC Nyheter og Finansavisen lagd saker med utgangspunkt i 169.no denne valgkampen.

I Finansavisen i juli kommenterte Asbjørn Ness saken. Foruten å konkludere med at prognosen viste «overveldende sannsynlighet» for at Jonas Gahr Støre skal bli statsminister, la Ness stor vekt ved Venstres stilling.

Hvis man heller til Høyre, men stemmer Venstre av taktiske hensyn, er det altså 80 prosent sannsynlighet for at den stemmen er bortkastet. Fire av fem ganger vil den være nettopp det.

Så sent som to dager før valget var NRS’ prognose at SV ville få kun ett stortingsmandat. På valgdagen ble det 4,1 prosent og sju mandater. Venstres valgkampstrategi dreier seg om å bruke den korte valgkampen på å hente taktiske stemmer fra Høyre, noe likt det SV til slutt gjorde ved å appellere om støttestemmer tett opp til valgdagen.

En annen sak er at dette får en form for motsatt forsterkende effekt. Jo flere som stemmer taktisk på Venstre, jo færre stemmer blir bortkastede siden partiet da på et tidspunkt vil ha nok taktiske stemmer til å slå sperregrensen.

I Ness’ oppfølgende artikkel 15. august (faksimile ligger hos 169) er underoverskriften «Bortkastet å stemme Venstre«, igjen bygget på en prognose om at det er 80 prosent sannsynlig at Venstre faller under sperregrensen. Så bastant i overskriften bør man ikke være med mer enn tre uker igjen til valgdagen. Personlig mener jeg det aldri er bortkastet å stemme på et parti selv om de sliter, og det blir parodisk når vi snakker om et parti med mellom tre og fire prosent.

Så traff NRS til slutt ålreit i 2013. De overvurderte Høyre (prognose: 55 mandater, resultat: 48 mandater) og litt Ap, og undervurderte SV. Blokkfordelingen var også ålreit med en undervurdering av sittende regjering (H/Frp/V/KrF – 95 sikre mandater i prognosen mot 96 ved valget, Ap/SV/Sp – 65 sikre mandater i prognosen mot 73 ved valget).

Man bør ikke avvise NRS’ beregninger fullstendig. Men erfaringene fra 2013 tilsier at man bør være forsiktig med hvordan man bruker dem og hvilke overskrifter man utleder. Og ikke minst at en prognose utstedt tre, fire uker før valgdagen nok ikke kan måle seg mot velgernes faktiske dom 11. september.

Det er i alle fall min prognose.

For åpenhetens skyld tør jeg gjøre leseren oppmerksom på at jeg er aktiv i Venstre.

Lenker og videre lesing
Prognose: – 91 prosent sannsynlig med blåblå valgseier (TV2. 11. juli 2013)
Ernas kommende valgnederlag (Finansavisen, 8. juli 2017 – republisert hos Finansavisen 15. juli 2017)
Prognose, ikke en meningsmåling (Finansavisen, 8. juli 2017 – republisert hos Finansavisen 15. juli 2017)

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Bare halvveis rett

«Drap og voldtekt tillatt på nytt russisk realityshow», meldte NTB fredag ettermiddag klokka 14.20.

Allerede samme kveld sendte nyhetsbyrået ut melding om at meldingen ble trukket, fordi den angivelig ikke stemmer helt.

Slik starter Medier24 sin tekst fra 17. desember 2016 (dagen etter NTB-notisen). Realityshowet det er tale om, er Game2: Winter, et konsept som var veldig omskrevet i de dagene, like før julaften i fjor.

Ifølge de opprinnelige meldingene skulle showet fungere som et slags «Hunger Games» i virkeligheten, bare plassert midt ute i en sibirsk skog på vinteren. Etter NTB-notisen, der det blant annet ble slått fast at «Alt er tillatt i et nytt russisk realityshow, der de 30 deltakerne kan voldta og drepe hverandre under et ni måneder langt opphold i Sibirs villmark», gjorde Medier24 en rask sak og tilbakeviste at drap og voldtekt skulle være tillatt (blant annet med bakgrunn i en granskende artikkel fra Snopes.com).

NTB hadde allerede trukket meldingen, VG trakk sin sak og forklarte hvorfor, og Aftenposten korrigerte sin artikkel til overskriften «Vil direktesende overlevelseskamp fra russisk villmark i ni måneder«. Da skulle det meste være i orden og den villedende vinklingen rettet opp i.

Men det var noe annet som skurret.

I Snopes’ granskning skrev journalisten følgende:

At the time of the reports’ circulation in mid-December 2016, material relating to Game2: Winter consisted of a small Facebook page and interviews with its creator. Despite multiple misleading headlines, the waiver described by news outlets explicitly stated that contestants on the show would be obliged to “obey the laws of the Russian Federation.”

En ting er den dårlige researchen som førte til at saken ble slått opp med de sensasjonelle opplysningene om drap og voldtekt.

En annen ting er det som står i den første setningen i det siterte over: Da saken begynte å versere fantes det bare en Facebook-side og intervjuer med serieskaperen. Ikke bare betyr det at det er vanskelig å kontrollere detaljene rundt prosjektet, det burde også ringt bjeller for hvor realistisk prosjektet faktisk var.

For la oss tenke på hva som var konseptet, i henhold til de uttalelsene som hadde kommet fra serieskaperen: Et realityshow med 2000 kameraer (ikke håndholdte, men fastmonterte uten kameraoperatører) plassert ute i den sibirske ødemarken som skulle løpe 24 timer i døgnet, 7 dager i uken fra 1. juli til 1. april. Altså ni måneder i strekk, under en periode hvor temperaturene kunne gå fra 35 plussgrader til 40 minusgrader. Planlagt av en serieskaper som for den jevne nordmann var totalt ukjent, med en veldig høy premie (omregnet til kroner 14 millioner kroner).

Til Siberian Times fortalte serieskaper Jevgenij Pjatkovskij at fem land hadde uttrykt interesse for å sende programmet. The Sun gikk lengre og omtalte det som «mainstream broadcasters in five countries«. Hvilke fem land det var, og hvilke medieselskaper som hadde vist sin interesse, derimot, ble aldri oppklart.

Etterpåklokskap er noe av det enkleste som finnes. Men sett i ettertid er det rart at ingen plukket opp disse røde flaggene selv da det som var det største sjokket ble avslørt som usant. VG avpubliserte sin NTB-sak, og nyhetssjefen sa at

– VG har tillit til at sakene fra NTB medfører riktighet, men VG har selvfølgelig et selvstendig ansvar for artiklene som publiseres på våre plattformer. I dette tilfellet burde vi undersøkt vinklingen av saken nærmere før vi publiserte. Det beklager vi, sier nyhetssjef i VG Brynjar Skjærli.

VG stilte derimot ikke flere spørsmål ut fra sitt selvstendige ansvar. I stedet gjenga avisen fra primær- og sekundærkilder om hva konseptet var ment å gå ut på.

Realityshowets navn er Game2, hvor seerne skal følge 30 deltakere i den sibirske villmarken døgnet rundt gjennom ni måneder. De vil ikke bli filmet av kamerateam, men utplasserte kameraer, ifølge The Guardian, som også opplyser at vinnerpremien er på rundt 14 millioner kroner.

[…]

Det er trolig samtykkeerklæringene deltakerne må skrive under på, for nettopp å skjerme produsentene fra søksmål, som er opphavet til ryktet om at drap og voldtekt ville være tillatt.

I Aftenpostens redigerte artikkel avdramatiseres påstandene om drap og voldtekt, men resten ble stående.

Det er den engelskspråklige Siberian Times som først meldte om planene for programmet: 30 personer skal kjempe for å overleve ni måneder i 1000 hektar stort område i Sibirs taiga, et svært ugjestmildt villmarksområde som er kjent for ekstreme temperatursvingninger og ville dyr som bjørn og ulv.

Deltagerne må overleve i villmarken i Sibir, med temperaturer fra −40 grader til 35 grader, skriver The Guardian.

[…]

Deltagerne får lov å ha med seg opptil 100 kilo utstyr, men ikke skytevåpen. Ifølge Siberian Times til deltagerne få opplæring av tidligere russiske elitesoldater for å være best mulig forberedt på prøvelsene i den russike villmarken.

Programmet, som har fått navnet «Game 2: Winter», presenterer konseptet inngående på sin nettside. Der kan interesserte melde seg på, og nettbrukerne kan stemme frem hvem de mener bør delta fra en kandidatoversikt.

Konseptet var åpenbart så nyhetsverdig at sakene ble stående uten at det ble stilt flere spørsmål enn de som gjaldt «alt er lov»-perspektivet. Og Medier24, som hadde god grunn til å dekke det at medier gikk på limpinnen, gikk heller ikke dypere ned i saken.

Ruptlys video
De fleste mediene vendte ikke tilbake til konseptet etter den innledende dekningen. Med unntak av ett: Dagbladet.

I slutten av mars la nettstedet Ruptly, som er tilknyttet den kjente (og kontroversielle) russiske nyhetskanalen Russia Today (RT), ut en video der flere deltakere og serieskaper Pjatkovskij ble intervjuet midt ute i skogen.

De samme røde flaggene som før var der. Det Pjatkovskij hadde fortalt om interessenter fra fem land ble ikke lenger nevnt, derimot at ««Game2:Winter» vil vises på syv språk: Russisk, engelsk, kinesisk, fransk, tysk, spansk og arabisk. Årsaken er at programskaperne ønsker at hele verden skal få muligheten til å delta i det de selv omtaler som et «prosjekt».»

Dagbladet skrev om videoen og reality-konseptet, og Ruptly er den eneste kilden (bortsett fra nettsiden til Game2: Winter) som det lenkes til i artikkelen. Dermed ingen oppfølgingsspørsmål. Det åpenbare oppfølgingsspørsmålet her ville vært hva som skjedde med de interesserte mediene, og hvem som nå skulle sende dette. En 24-timers direktesending med 2000 kameraer er en massiv operasjon på en helt annen måte enn et redigert TV-program hvor man kan klippe ut de bitene som er minst interessante. Men det har alltid bare vært Pjatkovskij i front, så også i Ruptly-videoen.

En annen sak var at flere potensielle deltakere ble intervjuet av Ruptly, og at Dagbladet beskrev flere av dem som deltakere eller «annonserte deltakere» (transkriberingen fra Ruptly på Youtube-videoen angir også dette), til tross for at fristen for å søke ikke hadde gått ut ennå.

Norske medier skriver jevnlig artikler som bygger på utenlandske kilder og videoklipp fra utenlandske medier, og det er enkel journalistikk som kan fylle underholdningsflatene. Hvis man klarer å oversette godt fra andre språk til norsk. Andre medier gjorde også tilsvarende dekning av at det nærmet seg innspilling (blant annet i Sverige), men det ble muligens litt for enkelt.

Fler medier, inkludert den britiske avisa [The Guardian, min anm.], gikk da på en kjempesmell, og skrev at TV-programmet tillot drap og voldtekt, noe som ikke stemte ifølge faktasjekk-nettstedet Snopes.

I ettertid er kritikken mot medier som feilrapporterte og gikk på en «kjempesmell» en smule pinlig.

Avsløringen
Forleden kunne svenske SVT Nyheter Dalarna melde at hele serieideen var et PR-knep, og at en av de interesserte (som var svensk) var svært skuffet over bløffen.

På nettsiden til Game2: Winter ligger det en tre minutter lang video der Jevgenij Pjatkovskij snakker uavbrutt. Han skryter av å nesten ikke ha brukt noe penger på å få markedsføring for seg selv, og at han måtte ha betalt minst 12 millioner rubler for tilsvarende reklameplass. Han klager på journalister som bare var for late til å ikke se gjennom en provokativ tekst om mulige voldtekter og drap, er glad for å ha fått oppmerksomhet i aviser som The Telegraph, The Sun og New York Times, og forteller at mer enn 400 journalister tok kontakt. Og så reklamerer han for hvordan man ikke trenger store reklamebudsjetter for å nå gjennom med sin markedsføring.

Også Siberian Times, mediet som de fleste internasjonale medier plukket opp saken fra i første omgang, har rapportert om at det er en bløff. Avisen har også sitert flere som meldte seg på, og som mildt sagt er frustrert over serieskaperens kupp.

Ennå har ingen norske medier skrevet om at alt faktisk var en bløff. Verken VG, Aftenposten eller NTB. Heller ikke Medier24. Få norske medier har rapportert om saken siden de første notisene som ble trukket tilbake, så det var ikke mange som har hatt et behov for å selvransake seg gjennom å fortelle om bløffen. Men noen burde ha det. Spesielt de som ikke gikk videre på de røde flaggene som faktisk var der allerede i fjor.

**

Jeg anbefaler også Jack Werners kommentar i svenske Dagens Nyheter, på samme emne (bak betalingsmur). Likeså har jeg også lyttet til Sveriges Radios mediemagasin sin spesialsending om historien til reality-TV og «dokusåpan» i Sverige (der også kvinnen som tok Robinson-ekspedisjonen til Sverige, Anna Bråkenhielm, ikke trodde noe på at Game2: Winter skulle bli virkelighet).

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized, Journalistikk, Mediekritikk