Delstatsvalg i Saarland | 26/3/2017

Denne våren er det mye snakk om valg i Europa. Gjerne med fokus på høyrepopulismen. Først var det Nederland, så kommer presidentvalget i Frankrike og til høsten det føderale forbundsdagsvalget i Tyskland. Og innimellom kommer stortingsvalget her i landet.

Allerede i dag er det valg i Tyskland. Ikke et føderalt valg, men delstatsvalg i delstaten Saarland. Det er ikke Tysklands største eller mest innflytelsesrike delstat, men likevel et valg som kommer på et tidspunkt der tysk politikk gjennomgår et stemningsskifte.

Det området som i dag er Saarland utgjør 0,7 % av Tysklands areal og 1,2 % av innbyggerantallet. Det er sånn sett ingen overraskelse at de to store TV-kanalene ARD og ZDF har laget egne «Dette må du vite om Saarland»-saker i forkant av valget.

Samtidig en fascinerende historie i grensetraktene mellom det som var Preussen, det gamle Bayern og Frankrike.

Inneklemt
Etter å ha vært en del av det samlede Tyskland før 1. verdenskrig avtalte krigsmaktene ved Versailles at det daværende «Saargebiet» skulle plasseres under internasjonal kontroll av Folkeforbundet. I henhold til traktaten ble det avholdt en folkeavstemning i 1935, der et stort flertall i området stemte for gjenforening med Tyskland. I mellomtiden hadde NSDAP og Hitler tatt makten i det tyske riket. Og også etter 2. verdenskrig havnet området igjen i en limbo-lignende situasjon. Saarland havnet i den franske okkupasjonssonen, og franskmennene løftet det ut av hele den tyske statsdannelsen som ble Forbundsrepublikken i 1949.

Det hele ble forsøkt løst med en fransk-tysk traktat der Saar-området skulle gjøres til et «europeisk territorium». To tredjedeler av saarlenderne stemte derimot nei til dette i 1955 og foretrakk en gjenforening med Vest-Tyskland. Omsider ble dette utfallet, i 1957. Saarland markerer således 60 år siden gjenforeningen i år.

Historisk sett
Store deler av etterkrigstiden har delstaten vært styrt av kristendemokratene i CDU. Etter stålkrisen og en periode med voksende arbeidsledighet og gigantiske budsjettunderskudd overtok sosialdemokratene i 1985. CDU vant tilbake makten i 1999, samtidig som den SPD-ledede føderale regjeringen opplevde flere nederlag på delstatsnivå (der det mest betydningsfulle var Hessen).

Etter ti år med sammenhengende rent flertall tapte CDU i 2009. De Grønne kom på vippen og kunne velge mellom et samarbeid med CDU og FDP, og et med SPD og Die Linke (som hadde gått fra 0 til 21 prosent takket være tidligere ministerpresident Oskar Lafontaine). De valgte CDU og FDP, den til nå eneste svart-gul-grønne delstatsregjeringen i Tysklands moderne historie.

I 2011 valgte ministerpresident Peter Müller å gå av etter 12 år for å bli dommer i Tysklands grunnlovsdomstol. Hans etterfølger ble arbeids- og sosialminister Annegret Kramp-Karrenbauer, Saarlands første kvinnelige ministerpresident. Investituret i delstatsparlamentet gikk ikke helt knirkefritt for seg, og åtte måneder senere brøt koalisjonen sammen. Kramp-Karrenbauer forhandlet med SPDs Heiko Maas om en storkoalisjon, men etter uenighet om når det skulle holdes nyvalg ble det valg allerede i mars 2012. Begge var enige om å regjere sammen, men spørsmålet var hvem som skulle bli ministerpresident. Her vant CDU med 19 mandater foran SPDs 17.

Valgkampen
Annegret Kramp-Karrenbauer er en populær politiker i Saarland. Hun er ingen stor ideolog, men regjerer med pragmatisme. Til sammenligning fikk forgjengeren Peter Müller fikk kritikk for å nærmest ha lagt vekk partiprogrammet i møte med FDP og De Grønne. Den kritikken har ikke truffet Kramp-Karrenbauer. Selv om et parti som har delstatens øverste leder skal profilere seg på vedkommende, har CDU i Saarland i særlig grad kjørt frem henne.

Det er også en annen grunn til det. Velgerne lar seg bevege av det som skjer på det nasjonale planet, og SPDs plutselige fremgang med Martin Schulz sprer seg også nedover i delstatene. Kramp-Karrenbauer ligner på Angela Merkel i sin omfavnelse av pragmatismen, og hun ses på som en nær alliert til Merkel nasjonalt. SPDs toppkandidat lokalt, Anke Rehlinger, er langt fra like populær som Kramp-Karrenbauer og prøver å seile på de nasjonale vindene som blåser i partiets retning. Hun regjerer også godt sammen med CDU og har mindre spillerom enn opposisjonen, men har i likhet med SPD nasjonalt satt

Så sent som i januar virket CDU uinntakelige som valgvinnere. Nå er det langt jevnere, selv om ZDFs nyeste måling tyder på at CDU kommer til å bli størst også denne gang. I løpet av valgkampen har også Rehlinger gått ut og åpnet for et samarbeid med Die Linke. Venstrepartiet, som fremdeles ledes av veteranen Oskar Lafontaine, «de Oskar», har likeledes åpnet for det samme. Lafontaine var ministerpresident fra 1985 til 1998 og føderal finansminister i seks måneder før han trakk seg etter en konflikt med Gerhard Schröder. I 2005 meldte han seg ut av SPD og inn i WASG, som kort tid etter fusjonerte til Die Linke. Siden har han beholdt ledelsen for lokalpartiet.

I sin tur har dette kommet til å overskygge flere av de mer politiske valgkampsakene. Kramp-Karrenbauer har med hjelp av Merkel advart velgerne mot en rød-rød regjering, og storkoalisjonsalternativet er noe velgerne liker bedre enn det rød-røde alternativet.

***

Hva skal man følge med på når valgurnene stenger klokken 18 på søndag, og de første valgdagsmålingene kommer?

  1. Hvem blir størst?

Selv om Annegret Kramp-Karrenbauer og CDU har dratt noe fra igjen, er det fremdeles jevnt mellom CDU og SPD. Det er ikke gitt at det største partiet får danne regjering. Men skulle det bli en ny storkoalisjon mellom CDU og SPD får det største partiet ministerpresidenten. Valget blir sånn sett en test både på Schulz-effekten og på Angela Merkel.

Dette er ikke det viktigste valget i år, eller den største testen, men skulle SPD bli størst vil det utvilsomt gi partiet en enda større boost enn det de allerede har fått.

  1. Hva skjer med De Grønne og liberale FDP?

I 2009 klarte begge partiene å komme over sperregrensen, og det var de grønne som havnet på vippen mellom blokkene. De grønne klarte såvidt sperregrensen sist i 2012, mens FDP ble straffet for interne stridigheter som førte til trepartiregjeringens kollaps. De to ligger nå jevnt rundt fem prosentpoeng på meningsmålingene, og det kan hende at vi må godt ut i valgnatten før vi får vite om de klarer sperregrensen denne gang.

Ut fra meningsmålingene har både de grønne og de liberale tapt velgere til sosialdemokratene siden Schulz ble lansert som toppkandidat. Skulle begge falle under sperregrensen, ville det vært positivt for de matematiske mulighetene for en rød-rød regjering. Kommer en eller begge over, vil alt annet enn en storkoalisjon være overraskende.

  1. Hvor sterke blir AfD?

Frauke Petrys AfD har havnet bakpå i mediebildet i Tyskland. På målingene ligger de på omlag 10 prosent nasjonalt, mens målingene for Saarland ligger på 6-7 prosent. Skulle resultatet bli noe i det området, vil det være omtrent som bystyrevalget i Hamburg i 2015, og blant partiets aller svakeste delstatsvalg.

Saarland er en fattig delstat på grunn av arven fra stålkrisen og en økonomi som lenge var avhengig av bergverksindustri. Men for velgerne er ikke flyktningene lenger en stor sak som kan gi AfD en boost fremover. Til dette kommer at velgerne kan spore fremgang i den økonomiske utviklingen, og at partiet kjemper om protestvelgerne både med Die Linke og med SPD.

4. Hvor stor blir valgdeltakelsen?

Siden flyktningekrisen høsten 2015 har det vært fem delstatsvalg med økt valgdeltakelse i Tyskland. I snitt har deltakelsen økt med 7,9 prosentpoeng (fra +4,2 i Baden-Württemberg til hele +10,3 i Mecklenburg-Vorpommern). Spørsmålet er om det påvirker valgdeltakelsen at flyktningesaken ikke er like tilstedeværende i debatten som den var under valgene i 2016. I alle de fem valgene har AfD gjort det bra, varierende fra relativt bra til sensasjonelt bra, og klart å tiltrekke seg ikke-velgere. I Nederland gjorde ikke Geert Wilders og hans PVV et brakvalg, men valgdeltakelsen økte like fullt. Ikke minst hjalpt det at det var jevnt mellom partiene der.

I 2012 var deltakelsen i Saarland på 61,6 % (ned fra 67,6 i 2009). Det er vel ikke umulig å tenke at den går opp i år.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s