Mediedekningen om EU-domstolen og hijab | 20/3/2017

Denne uken kom EU-domstolen med noen omskrevne uttalelser om arbeidsgiveres styringsrett rundt bruk av religiøse symboler. At sakskompleksene bak handlet om kvinner som ble sagt opp for å ha nektet å følge pålegg om ikke å gå med hijab, gjør det ikke mindre interessant å dekke for media.

Juss er tørt. Det er ikke så mange som setter seg ned for å kose seg med en tolkningsuttalelse fra EU-domstolen sånn uten videre. Derfor må man destillere for å kunne formidle nyheten til en større leserskare. Men. De fleste norske medier destillerte altfor mye, slik at de viktige nyansene forsvant.

Utgangspunktet
Først tre viktige utgangspunkter.

1. Forskjellsbehandling (diskriminering) i arbeidslivet kan enten være direkte eller indirekte.
2. Forskjellsbehandling i arbeidslivet kan være tillatt, forutsatt at noen grunnleggende vilkår er oppfylte.
3. EU-domstolen avgjorde ikke tvistene mellom de to arbeidsgiverne og de to kvinnene som bar hijab, men ga råd om hvordan belgisk og fransk høyesterett skal tolke EUs regelverk.

EU har et eget direktiv om diskriminering i arbeidslivet (2000/78/EF). I henhold til direktivet er både direkte og indirekte diskriminering på bakgrunn av religion forbudt, med et viktig unntak: Hvis forskjellsbehandlingen har et saklig formål og holder seg innenfor det som er strengt nødvendig (strictly necessary), er den tillatt. Tilsvarende regler har vi i norsk rett (se diskrimineringsloven om etnisitet § 7).

I den viktigste saken sto belgisk høyesterett overfor spørsmålet om om det er direkte forskjellsbehandling (diskriminering) å forby en muslimsk kvinne å bære hijab, hvis en bedrift har et generelt forbud mot alle politiske, filosofiske og religiøse symboler. For å få en avklaring på kravene i EU-retten ble EU-domstolen koblet inn og bedt om å svare på spørsmål om hvordan man skal tolke direktivet.

Hva EU-domstolen svarte på
Det er belgisk høyesterett som endelig må avgjøre tvisten og gjøre bevisvurderingen og subsumsjonen, det vil si anvendelsen av rettsreglene på de faktiske forholdene i saken. Men på spørsmålet EU-domstolen fikk, var svaret at dette ikke var direkte diskriminering. Domstolen gikk riktignok lenger, og ga veiledning i tilfelle at belgisk høyesterett skulle finne at dette var indirekte forskjellsbehandling.

Det skinner gjennom at det var særlig viktig i saken at kvinnen hadde direkte kundekontakt. Et ønske om «a policy of neutrality» kan utgjøre et saklig formål, særlig for ansatte som har direkte kundekontakt. En generell og udifferensert nøytralitetspolicy overfor den typen ansatte kan også gjøre et symbolforbud strengt nødvendig.

Men: Det betyr som sagt ikke at saken er avgjort. Dessuten bemerket EU-domstolen at belgisk høyesterett også må ta hensyn til de ulike hensynene i saken og begrense inngrep i religionsfriheten til det som er strengt nødvendig. Det må også vurderes om det hadde vært mulig med omplassering i stedet for oppsigelse.

I en annen uttalelse samme dag kom EU-domstolen (på spørsmål fra fransk høyesterett) til at kunders ønske om ikke å få tjenester utført av hijab-bærende ansatte, ikke utgjør et «virkelig og avgjørende» («genuine and determining») yrkeskrav som kan tillate et hijab-forbud.

Dermed: Det er ikke automatisk innenfor arbeidsgivers styringsrett å forby hijab-bruk eller andre religiøse symboler. Det kan ha betydning hva slags type arbeid det er tale om.

***

Hva var så problemet med mediedekningen?

Pressemeldingen
Stort sett alle medier som var raskt ute med nyheten fokuserte på de to første setningene i EU-domstolens pressemelding, og trakk konklusjonen at arbeidsgivere nå har rett til å forby hijab. De hoppet over den delen av pressemeldingen som handlet om indirekte forskjellsbehandling.

VG skrev at «EUs øverste domstol har gitt arbeidsgiveren rett i en sak der en kvinnelig ansatt fikk sparken da hun nektet å ta av hijaben«, selv om domstolen altså ikke hadde som oppgave å si om arbeidsgiveren hadde rett eller ikke, og dessuten anviste at belgisk høyesterett må vurdere om omplassering hadde vært bedre enn oppsigelse.

I tillegg sto det faktisk en disclaimer nederst i pressemeldingen: «The Court of Justice does not decide the dispute itself.» Denne hoppet flere galant over.

NTB meldte at «Dersom bedriften ikke har interne regler for dette, er det arbeidsgiverens ansvar å ta hensyn til kunder som ønsker at bedriftens tjenester utføres av arbeidstakere som ikke bærer muslimske hodeplagg, heter det i kjennelsen«. Dette står ikke i uttalelsen, men er (mest sannsynlig) en feillesing av setning nummer to i selve pressemeldingen. Da de første notisene kom ut lå ikke domstolens uttalelse på nett.

Etter påpekninger fra lesere om at dette var feil, tok flere medier senere ut setningen fra sine første artikler. Også Christian Skaug på document.no påpekte dette under tirsdagen. (Jeg kalte setningen «rar» tirsdag formiddag på Twitter.)

Blidensol og LDO
Flere medier har referert til saken der Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) i 2016 fant at Blidensol sykehjem i Stavanger brøt diskrimineringsloven om etnisitet da de innførte et forbud mot religiøse eller politiske plagg. Men allerede i den saken utledet ombudet at arbeidsgivere kan forby hijab ut fra hensynet til bedriftens nøytralitet, men at det må vurderes konkret ut fra hva slags virksomhet og stilling det dreier seg om. Dessuten hadde ikke sykehjemmet lagt avgjørende vekt på nøytralitet overfor kunder, men hensynet til helse og sikkerhet.

Dagsavisen hadde en kort NTB-notis på onsdagen på temaet med en uttalelse fra likestillingsombud Hanne Bjurstrøm. NRK og NTB nyanserte dette mer utførlig torsdag morgen. LDO hadde allerede samme dag som uttalelsene kom, meldt tilbake at de måtte se nærmere på uttalelsen før de selv kunne uttale seg. Men det tok to dager før de innledende notisene ble nyansert for alvor, og da hadde inntrykket allerede festet seg.

Politikere på banen
Allerede kort tid etter at nyheten ble kjent, tok politikere opp saken. Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) uttalte seg til Nettavisen og ville foreslå en lovendring som gir arbeidsgivere rom til å forby politiske, filosofiske og religiøse symboler. Noe som altså allerede er tillatt i Norge, bare i begrenset omfatning og med en del krav som også ligger inne i EU-domstolens uttalelse.

Wiborg sa blant annet at «Dette har ingenting med diskriminering å gjøre, noe EU-domstolen også slår fast.» Dette er en feiltolkning av såvel pressemeldingen fra domstolen som fra mediesakene tirsdag. Deretter kom Carl I. Hagen (Oslo Frp) på banen og ville foreslå dette som en generell regel for hele Oslo kommune. Så kulminerte det hele i Dagsnytt 18 fredag kveld, der Hagen, byråd Inga Marte Thorkildsen (SV), Fatema al-Musawi og Trine Overå Hansen (Norge IDAG) debatterte saken.

Det hadde vært kledelig hvis noen av nyansene fra torsdagen kom med i diskusjonen, eller noen hadde blitt invitert for nettopp å komme med nyansering. Det er meget mulig at redaksjonen forsøkte, men dessverre ikke fikk tak i noen. Da hadde noen for eksempel kunnet påpeke overfor Overå Hansen at frykt for politisk islam også etter EU-domstolens uttalelser ikke er grunn nok til å forby hijab-bruk. (Eller for den saks skyld at Hagens båssetting med hijab, hammer og sigd samt hakekors kanskje ikke var helt passende.)

***

Jeg savner tidvis flere i mediene som har forståelse for jus. Ikke for at mediene skal oversvømmes av lange og ugjennomtrenglige tekster med vanskelige begreper og snirklete setningsoppbygginger. Men fordi jus ofte er nyanser. Bak en entydig domsslutning, et ja eller nei til et søksmål, en domfellelse eller frifinnelse, bak ligger en mer eller mindre grundig vurdering av det rettslige og det faktiske. Man bør nesten lese domsgrunnene for å få forstå hele sammenhengen.

Det er i og for seg vanskelig å forene dette med å skrive raske nyhetssaker på desken, særlig når pressemeldingen kommer før en dom eller kjennelse kan leses i sin helhet. Men da bør man i alle fall lese det finstilte. EU-domstolens uttalelser er interessante, så jeg savner noen som kunne gått mer i dybden samtidig som det ble relevant for en større leserkrets. Som skilte seg litt mer ut. Mer enn det som ble i denne saken.

***

For øvrig noterer jeg at Sveriges Radios mediemagasin Medierna i lørdagens utgave gikk på dybden med en nyhet fra SVT om Rinkeby. SVT rapporterte at ingen større byggefirmaer var interesserte i å bygge nytt politihus i Rinkeby i Stockholm, en nyhet som også NRK videreformidlet. Ifølge SRs undersøkelser er det derimot grunn til å spørre seg om SVTs konklusjoner er riktige.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s