2013-valget med mulige nye valgkretser

Stortingsflertallet er enige om en regionreform der antall fylker skal reduseres. Rammene er en reduksjon fra 19 til om lag ti, og det faktiske regionkartet som stortingsflertallet har tegnet består av 12 fylker (pluss en utredning av sammenslåinger i Nord-Norge). Allerede har diskusjonen begynt om å slå sammen valgkretser til stortingsvalget i tråd med de nye regionene.

Jeg skal ikke konkludere med om dette er bra eller dårlig, men såvidt jeg har fulgt med har ingen regnet på hvordan stortingsvalget ville sett ut hvis man brukte de foreslåtte nye fylkene som valgkretser. Så jeg prøvde meg på en utregning.

Stortingsflertallet er enige om å utrede en sammenslåing til én eller to fylker i Nord-Norge (i stedet for dagens tre). Jeg har tatt utgangspunkt i dagens tre fylker.

Det er 169 mandater som velges i stortingsvalget. 150 er distriktsmandater som avgjøres av stemmetallene i hvert enkelt fylke, mens 19 er utjevningsmandater som (i første rekke) direkte avgjøres av stemmetallet i hele landet. Med færre fylker må en også gjøre noe med utjevningsmandatene. For å være tro mot dagens modell har jeg redusert antall utjevningsmandater fra 19 til 12, og antall distriktsmandater øker tilsvarende fra 150 til 157. Ellers har hvert fylke ett utjevningsmandat, og utregningsmetoden er den samme som ble brukt i det faktiske 2013-valget.

A. Hvor mange mandater skal hvert fylke ha?
Denne fylkesfordelingen bygger på formelen (A x 1,8) + T, der A står for fylkets areal (i kvadratkilometer) og T er fylkets folketall. Folketallet er her det folketallet som var i de sammenslåtte fylkene 1. januar 2012. Denne formelen gir da hvert fylke et fordelingstall. Fordelingstallet deles så på 1, 3, 5, 7, 9 og så videre (2x+1). Fylket med den største kvotienten får det første mandatet, fylket med den nest største kvotienten får mandat nr. 2, og så videre helt til nummer 169.

Denne utregningen gir følgende fylkesfordeling:
Viken (Østfold, Akershus, Buskerud) 24011 km2 / 1.099.770 innb. / 1142989.8 / 35 mandater
Oslo – 454 km2 / 613.285 innb. / 614102.2 / 19 mandater
Innlandet (Hedmark, Oppland) 52590 km2 / 379.938 innb. / 474600.0 / 14 mandater
Telemark-Vestfold – 17522 km2 / 406.447 innb. / 437986.6 / 13 mandater
Agder – 16434 km2 / 285.819 innb. / 315400.2 / 10 mandater
Rogaland – 9376 km2 / 443.115 innb. / 459991.8 / 14 mandater
Vestlandet (Hordaland, Sogn og Fjordane) 34063 km2 / 598.771 innb. / 660084.4 / 20 mandater
Møre og Romsdal – 15115 km2 / 256.628 innb. / 283835.0 / 9 mandater
Trøndelag – 41271 km2 / 431.340 innb. / 505627.8 / 15 mandater
Nordland – 38462 km2 / 238.320 innb. / 307551.6 / 9 mandater
Troms – 25870 km2 / 158.650 innb. / 205216.0 / 6 mandater
Finnmark – 48617 km2 / 73.787 innb. / 161297.6 / 5 mandater

Det siste mandatet i hvert fylke er utjevningsmandat, så Trøndelag har for eksempel 14 distriktsmandater og ett utjevningsmandat.

B. Fordeling av distriktsmandatene på partiene
En recap av reglene for fordeling av distriktsmandater, som det er nedfelt i valgloven § 11-4: «St. Laguës modifiserte metode innebærer at hver listes stemmetall divideres med 1,4-3-5-7 osv. Hvert stemmetall skal divideres så mange ganger som det er nødvendig for å finne det antall mandater listen skal ha. Det første mandatet tilfaller den listen som har den største kvotienten. Det andre mandatet tilfaller den listen som har den nest største kvotienten osv.»

Oslo, Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark er i reformforliket de samme fylkene som i dag. De får da også samme mandatfordeling som de faktisk fikk i 2013:

Oslo – SV 1, Ap 6, Venstre 2, Høyre 6, Frp 2, MDG 1
Rogaland – Ap 3, Sp 1, KrF 2, Høyre 4, Frp 3
Møre og Romsdal – Ap 2, Sp 1, KrF 1, Høyre 2, Frp 2
Nordland – Ap 4, Høyre 2, Frp 2
Troms – Ap 2, Høyre 2, Frp 1
Finnmark – Ap 2, Høyre 1, Frp 1

De seks andre fylkene, derimot, er helt nye. Størst er utvilsomt Viken med over én million innbyggere, noe som også får betydning for de små partienes sjanser til å vinne mandater på Østlandet.

Viken (34 mandater)628.322 stemmer totalt
Arbeiderpartiet (193.846 stemmer) og Høyre (192.078 stemmer) er omtrent jevnstore med 30 % av stemmetallet hver. Begge partiene får også 11 mandater. Frp (113.313 stemmer, 18,0 %) får seks mandater. Av småpartiene er Venstre best (32.853 stemmer, 5,2 %) og vinner to mandater. De andre småpartiene må nøye seg med ett mandat: KrF (24.068 / 3,8 %), Sp (23.626 / 3,8 %), SV (19.267 / 3,1 %) og MDG (16.317 / 2,6 %).

Sammenlignet med det faktiske resultatet i 2013 i Østfold, Akershus og Buskerud får Høyre to færre distriktsmandater, og Frp et færre mandat. De tre går i stedet til Venstre og MDG (og det siste går til utjevningsmandatet). Venstre, Sp og KrF vinner distriktsmandater til erstatning for de utjevningsmandatene de vant i 2013.

Innlandet (13 mandater) – 220.132 stemmer totalt
Arbeiderpartiet er klart størst i Innlandet og vinner nesten rent flertall med 6 av de 13 distriktsmandatene (92.744 stemmer / 42,1 %). Høyre vinner tre (41.137 / 18,7 %) og Frp to (28.999 / 13,2 %). Også Senterpartiet vinner to mandater og er nære Frp (24.645 / 11,1 %). Ingen av småpartiene vinner distriktsmandater, men av dem er Venstre størst (8.053 / 3,7 %).

Sammenlignet med det faktiske resultatet i 2013 i Hedmark  og Oppland får Høyre et ekstra distriktsmandat, fordi Innlandet går fra to til ett utjevningsmandat.

Telemark-Vestfold (12 distriktsmandater) – 235.921 stemmer totalt
Avstanden mellom Ap og Høyre er større her enn i Viken, men mindre enn i Innlandet. Ap og Høyre vinner fire mandater hver, på en oppslutning på henholdsvis 32,6 % (Ap, 76.832) og 26,6 % (Høyre, 62.657). Frp vinner tre mandater (45.541 / 19,3 %). Det eneste småpartiet som vinner distriktsmandat er KrF (13.345 / 5,7 %). Størst av de andre er igjen Venstre med 4,1 % (9.621).

Sammenlignet med det faktiske resultatet i 2013 i Telemark og Vestfold får Høyre et ekstra distriktsmandat på bekostning av Arbeiderpartiet. Et av KrFs to utjevningsmandater konverteres til et distriktsmandat.

Agder (9 distriktsmandater) – 160.540 stemmer totalt
Agderfylket vil bli det minste sammenslåtte fylket, og være såvidt større enn Møre og Romsdal og Nordland i mandattall. I Agder er Høyre størst med 26,9 % (43.121), mens Ap får 40.850 stemmer (25,4 %). Begge får tre mandater hver. Frp får to mandater (29.141 / 18,1 %) og KrF ett mandat (20.555 / 12,8 %). Venstre er størst av de gjenværende partiene med 7.238 stemmer (4,5 %).

Sammenlignet med det faktiske resultatet i 2013 i Aust- og Vest-Agder er det ingen endringer utover at ett av KrFs to utjevningsmandater konverteres til et distriktsmandat.

Vestlandet (20 distriktsmandater) – 347.605 stemmer totalt
Størrelsesforskjellen mellom Hordaland og Sogn og Fjordane er stor, men til sammen har de ett mandat ekstra sammenlignet med 2013 (2013: 18 distriktsmandater og to utjevningsmandater). Også her er Høyre størst, med 29,1 % (101.317 stemmer). Ap kommer bak med 25,4 % (88.399). Høyre vinner seks mandater, Ap fem. Frp (49.965 / 14,4 %) får tre mandater, mens KrF vinner to (27.066 / 7,8 %). Venstre, Senterpartiet og SV vinner hvert sitt mandat (Sp 25.109 / 7,2 %, Venstre 20.497 / 5,9 %, SV 16.219 / 4,7 %).

Sammenlignet med det faktiske resultatet i 2013 i Hordaland og Sogn og Fjordane mister Sp et distriktsmandat til KrF. De to utjevningsmandatene går ned til ett, og Frp vinner det konverterte distriktsmandatet (Høyre og Venstre hadde utjevning i 2013).

Trøndelag (14 distriktsmandater) – 251.866 stemmer totalt
Det siste sammenslåtte fylket blir omtrent like stort som medianen (median for de 12 fylkene: 13 distriktsmandater). Her er Ap klart størst med 38,3 % (96.405 stemmer) og seks mandater. Høyre får 19,9 % (50.058) og tre mandater, mens Frp får 13,4 % (33.740) og to mandater. Sp, SV og Venstre vinner hvert sitt distriktsmandat (Sp 24.147 / 9,6 %, Venstre 12.618 / 5,0 %, SV 12.588 / 5,0 %). Sp er her klart størst av småpartiene. KrF blir uten distriktsmandater med 3,7 % (9.269 stemmer).

Sammenlignet med det faktiske resultatet i 2013 i Nord- og Sør-Trøndelag vinner både SV og Venstre et distriktsmandat i stedet for sine utjevningsmandater, mens Sp går ned fra to mandater til ett mandat.

Oppsummering
Det gir oss følgende fordeling av de 157 distriktsmandatene (fordeling av de 150 mandatene i 2013 i parentes):

SV 4 (2)
Ap 54 (54)
Sp 7 (8)
KrF 8 (5)
Venstre 6 (4)
Høyre 47 (47)
Frp 29 (29)
MDG 2 (1)

Den største forskjellen mellom 2013 og her er at MDG får et ekstra mandat på grunn av den store Viken-regionen. Dette går på bekostning av Senterpartiet, som mister et mandat hver i Vestlandet og Trøndelag og bare vinner tilbake ett i Viken.

C. Hvem vinner utjevningsmandatene?
De tolv utjevningsmandatene må beregnes i to steg: Først hvor mange hvert parti skal ha, så hvilket fylke de skal fordeles på.

Første steg: Partifordelingen
Her må en gjøre en beregning av hvor mange mandater hvert parti har krav på ut fra det nasjonale stemmetallet (Sainte-Laguës metode med 1.4 som første delingstall). MDG har ikke kommet over sperregrensen, og tas ut av beregningen. Da må en beregne ut fra 167 mandater (169 minus MDGs to):

SV 7 (3 utjevning)
Ap 55 (1 utjevning)
Sp 10 (3 utjevning)
KrF 10 (2 utjevning)
Venstre 9 (3 utjevning)
Høyre 47 (ingen utjevning)
Frp 29 (ingen utjevning)

Høyre hadde 48 mandater i 2013, så i sum vinner MDG et mandat på bekostning av Høyre. Regjeringspartiene kan derimot fremdeles danne flertall med enten Venstre (85 mandater) eller KrF (86 mandater).

Andre steg: Fylkesfordeling
Her kommer det kompliserte. Fylkesfordelingen av utjevningsmandatene bygger på et eget fordelingstall. De to viktige tallene er den såkalte «restkvotienten» og gjennomsnittlig stemmetall pr. mandat i den enkelte valgkretsen.

Det gjennomsnittlige stemmetallet er ikke så vanskelig å regne ut. Som eksempel, for Trøndelag vil dette tilsvare 17990 (avrundet, etter formelen 251.866 stemmer : 14 distriktsmandater).

Restkvotienten er det derimot verre med. Har et parti ikke vunnet noen distriktsmandater i et fylke, er restkvotienten den samme som partiets stemmetall (f.eks. 9850.0 for KrF i Oslo). Har et parti vunnet et mandat, er restkvotienten stemmetallet delt på tre. To mandater, så er restkvotienten stemmetallet delt på fem. Valgloven beskriver dette som at «partiets stemmetall divideres med et tall som er én mer enn det dobbelte av antall distriktsmandater partiet har fått i fylket» (uttrykt ved formelen S : (2M + 1), der S er stemmetall og M er antall distriktsmandater partiet har vunnet).

Når man har restkvotienten (R) og gjennomsnittlig stemmetall i fylket (G), deles restkvotienten på gj.snittlig stemmetall (R : G). Da får du det viktige fordelingstallet. Utjevningsmandat nr. 1 tildeles det partiet og det fylket som har det største fordelingstallet. Det nest største fordelingstallet får utjevningsmandat nummer to, og så videre. Men: Hvert fylke kan bare få ett utjevningsmandat, og hvert parti bare så mange utjevningsmandater som det har krav på.

Regnet med utgangspunkt i 2013-resultatene og de nye fylkene gir dette følgende utjevningsmandatliste:

0,585 / Rogaland Venstre (V1/3)
0,5544 / Nordland Senterparti (Sp1/3)
0,5152 / Trøndelag KrF (KrF1/2)
0,5087 / Oslo KrF (KrF2/2)
0,4893 / Telemark-Vestfold Venstre (V2/3)
0,4755 / Innlandet Venstre (V3/3)
0,4574 / Vestlandet Senterparti (Sp2/3)
0,4560 / Viken Ap (Ap1/1)
0,3238 / Agder Senterparti (Sp3/3)
0,3221 / Troms SV (SV1/3)
0,2073 / Finnmark SV (SV2/3)
0,1972 / Møre og Romsdal SV (3/3)

Av disse beholder da Venstre utjevning i Rogaland og Innlandet (Oppland), KrF i Oslo, Sp i Nordland og SV i Troms og Finnmark.

D. Oppsummering
De nasjonale resultatene av et 2013-valg med «nye» valgkretser ville gitt følgende resultater:

SV 7, Arbeiderpartiet 55, Senterpartiet 7, Kristelig Folkeparti 8, Venstre 6, Høyre 47, Frp 29 og MDG 2.

Viken – SV 1, Ap 11, Sp 1, KrF 1, Venstre 2, Høyre 11, Frp 6, MDG 1 (utjevning: Ap)
Oslo – SV 1, Ap 6, Venstre 2, Høyre 6, Frp 2, MDG 1 (utjevning: KrF)
Innlandet – Ap 6, Sp 2, Høyre 3, Frp 2 (utjevning: Venstre)
Telemark-Vestfold – Ap 4, KrF 1, Høyre 4, Frp 3 (utjevning: Venstre)
Agder – Ap 3, KrF 1, Høyre 3, Frp 2 (utjevning: Sp)
Rogaland – Ap 3, Sp 1, KrF 2, Høyre 4, Frp 3 (utjevning: Venstre)
Vestlandet – SV 1, Ap 5, Sp 1, KrF 2, Venstre 1, Høyre 6, Frp 3 (utjevning: Sp)
Møre og Romsdal – Ap 2, Sp 1, KrF 1, Høyre 2, Frp 2 (utjevning: SV)
Trøndelag – SV 1, Ap 6, Sp 1, Venstre 1, Høyre 3, Frp 2 (utjevning: KrF)
Nordland – Ap 4, Høyre 2, Frp 2 (utjevning: Sp)
Troms – Ap 2, Høyre 2, Frp 1 (utjevning: SV)
Finnmark – Ap 2, Høyre 1, Frp 1
(utjevning: SV)

For de små partiene kan en sammenligne 2013-resultatet og denne regneøvelsen, og se om det er geografiske forskjeller i representasjonen. For fire partier (Ap, SV, Sp, Frp) bytter bare et mandat fylke. Av dem er nok Sp viktigst, fordi de mister et trøndelagsmandat som går til Agder, vekk fra et av partiets kjerneområder.

KrF mister to mandater fra sørøst-Norge (Telemark-Vestfold og Agder) som går til Vestlandet og Trøndelag, og slik sett flytter seg representasjonen noe oppover kysten (halve KrFs stortingsgruppe er da fra vest-Norge). For Venstre er endringen størst, to vestnorske mandater flyttes til Østlandet (Viken og Telemark-Vestfold). To tredeler av Venstres stortingsgruppe vil være østlendinger, mot fire av ni i 2013-valget.

En matrise av resultatene:

ny-mandatfordeling-2013

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s