Ministererlaubnis til besvær

I Norge er næringsminister Monica Mæland i medienes søkelys med anklager om inhabilitet, etter at hun utnevnte Thorhild Widvey som styreleder i Statkraft.

Mens tyskerne av forståelige grunner tenker på attentatene i Würzburg, München, Ansbach og Reutlingen, og Angela Merkel holdt en pressekonferanse i uken på temaet, har den tyske næringsministeren også sitt å stri med. I tillegg er Sigmar Gabriel leder for sosialdemokratene (SPD), som stadig sliter på meningsmålingene.

I oktober 2014 sendte ledelsen i dagligvareselskapet Kaiser’s Tengelmann (KT) ut et brev til samtlige ansatte om at selskapet ville forlate dagligvarebransjen, og satse på å bli kjøpt opp av et annet selskap i bransjen for å videreføre aktiviteten og arbeidsplassene. Selv om KT har eksistert siden 1971, ligger det en enda eldre historie bak: i 1881 grunnla Jakob Kaiser en kolonialhandel i Viersen, en by i Nordrhein-Westfalen nesten på grensen til Nederland. Geskjeften vokste med flere handlerier under navnet Kaiser’s. Et tiår senere begynte brødrene Schmidtz-Scholl i Düsseldorf å bygge opp et lignende konsept. Navnet Tengelmann stammer her fra brødrenes prokurist, som hjalp selskapet i oppbyggingsfasen.

KT har i mange år slitt økonomisk med den harde konkurransen i dagligvarebransjen, og forsøkte allerede på 1990-tallet å få til et oppkjøp fra Edeka, Tysklands klart største dagligvareaktør, uten at det ble enighet. Nå var den økonomiske krisesituasjonen mer akutt, og KTs ønske om oppkjøp sterkere. Die Westen skrev i 2014 at KT bare hadde en markedsandel på 0,6 %, mens Edeka i 2011 hadde over 20 prosent markedsandel (ifølge TradeDimensions). Edeka hadde også i 2014 nesten dobbelt så høy omsetning som den nest største aktøren, Schwarz-gruppen som blant annet eier Lidl.

Etter tysk rett skal det tyske konkurransetilsynet, Bundeskartellamt, avslå en fusjon eller et oppkjøp hvis den fører til eller vil forsterke en dominerende markedsposisjon. I mars 2015 avgjorde tilsynet at oppkjøpet ville forsterke Edekas dominerende markedsposisjon, og dermed ga de ikke sin godkjenning til avtalen.

Den ansvarlige statsråden har likevel en mulighet til å overstyre konkurransetilsynet, gjennom å gi en særskilt tillatelse, en Ministererlaubnis. Både Edeka og KT ba om dette.

I tillegg til Bundeskartellamts avgjørelse kom regjeringens ekspertorgan, monopolkommisjonen, med en uttalelse der det ble anbefalt å opprettholde avslaget. Den 17. mars i år bestemte så statsråden, Sigmar Gabriel, å gi en særskilt tillatelse med en rekke vilkår. «Etter mitt syn kan arbeidsplassene og arbeidstakerrettighetene i Kaiser’s Tengelmann bare realiseres virkningsfullt gjennom et oppkjøp fra Edekas side», sa han i en pressemelding. Monopolkommisjonens leder, Daniel Zimmer, var ikke enig. «Den dårligste av alle løsninger«, sa Zimmer til allmennkringkasteren ARD, og gikk av som kommisjonens leder. Etterfølgeren Achim Wambach var like tydelig.

Allerede på forhånd hadde Rewe-gruppen, Tysklands tredje største dagligvareselskap, kunngjort at de ville påklage en eventuell særskilt tillatelse. Rewe hadde selv lagt inn bud på KT og deltatt i samtalene med statsråden om KT-oppkjøpet. Da Gabriel så ga tillatelsen i mars, kom klagen fra Rewe. I tillegg krevde Rewe sammen med selskapet Markant en midlertidig forføyning om å suspendere tillatelsen til hovedsaken var avgjort. Til alles store overraskelse kom domstolen i Düsseldorf, som behandlet saken, frem til at klagerne fikk rett: Tillatelsen ble suspendert.

Domstolen konstaterte blant annet at Gabriel kunne være inhabil i saken på grunn av hemmelige samtaler mellom ham og de to selskapene involvert i sammenslåingen. Edekas tilbud hadde blitt endret underveis i prosessen, slik at det endelige tilbudet ga langt større beskyttelse for de ansatte i KT enn det opprinnelige tilbudet. Samtidig hadde Rewe et alternativt tilbud liggende mens de hemmelige samtalene ble gjennomført, der arbeidstakerrettighetene syntes bedre beskyttet enn i Edekas opprinnelige tilbud. I tillegg kom domstolen til at Gabriel ikke kunne legge vekt på at KT hadde tariffavtale, og at deler av avgjørelsen bygget på sviktende faktisk grunnlag. (dommen i fulltekst her)

Sigmar Gabriel svarte. Ministeren sto selv frem på en pressekonferanse 13. juli i år, dagen etter kjennelsen, og erklærte at han vil vurdere å anke domstolens avgjørelse til tysk høyesterett. Han anklaget dommerne for å ha skrevet en kjennelse som selv bygget på feil fakta. Det hadde fremfor alt ikke forekommet hemmelige samtaler under seks øyne, som domstolen la til grunn.

I 1998 vant sosialdemokratene makten i Tyskland etter 16 år med opposisjon. Gerhard Schröders SPD vant 40,9 prosent av stemmene. 18 år senere ligger partiet dårligere an enn ved forrige valg, såvidt over halvparten av det Schröder nådde i 1998. Angela Merkel er populær, Tyskland som stat går godt økonomisk og SPD har beveget seg mot det politiske sentrum, vekk fra de tradisjonelle velgergruppene som har stemt sosialdemokratisk. At Sigmar Gabriel vektla arbeidstakerrettighetene i sin vurdering av Edekas oppkjøp, sendte signalene om en visekansler som vil mot venstre i kampen for sosial rettferdighet, i retning de velgergruppene som SPD trenger å vinne for å komme tilbake i førersetet i tysk politikk. Nettopp derfor var også Düsseldorf-dommernes underkjenning av tariffavtaler og tariffbinding som relevante hensyn i Edeka-vurderingen noe som traff hardere for Gabriel enn hvis en kristendemokrat eller liberaler hadde utferdiget den samme tillatelsen.

Denne uken kom neste del i føljetongen. For en uke siden stilte de Grønne 18 spørsmål til Gabriel i Forbundsdagen omkring oppkjøpet. Der Spiegel fikk tak i ministerens svar, der det ikke bare fremgår at det har foregått flere møter mellom ministeren, Edeka og KT, men at også fagforeningen ver.dis leder har deltatt, og at ministeren har hatt møter med en lobbyist som var leid inn av Edeka. At ver.di, den største fagforeningen for serviceansatte i Tyskland, deltok på et av møtene, tilfører en ny dimensjon til saken. Der Spiegel-journalistene spekulerte i at Edekas lave andel ansatte med tariffavtale kan ha hatt betydning. Ville Gabriel gjøre fagforeningsleder Frank Bsirske en tjeneste ved å tvinge Edeka til økt andel ansatte med tariffavtale?

Gabriels departementet vurderer nå fremdeles om de skal anke dommen, men har bedt Düsseldorf-domstolen om retting i sin kjennelse fra 12. juli. Ettersom kjennelsen bare ga en midlertidig forføyning, må hovedsaken også opp til behandling i domstolen senere i år. Det kan vise seg å gi næringsministeren enda mer hodebry. Og i september neste år er det valg.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s