Om straffeloven § 184

Det tok litt tid før norske medier plukket opp historien med Jan Böhmermann, satirikeren som på riksdekkende TV (ZDF) leste et dikt som bevisst var provoserende og harselerende mot Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan – og etterforskningen mot ham.

Tyskernes straffebestemmelse det er snakk om er § 103 i straffeloven (Strafgesetzbuch) som har tittelen «Beleidigung von Organen und Vertretern ausländischer Staaten» (lit. ærekrenkelser mot organer og foretredere for utenlandske stater).

I kjølvannet av dette dukket debatten også opp om den nye norske straffeloven av 2005.

Dagbladet omtalte lovregelen da de ringte opp Bård Tufte Johansen og Johan Golden om Böhmermann-saken, og stilte blant annet spørsmålet «Forholder norske komikere seg til denne delen av norsk straffelov?«. Både Tufte Johansen og Golden sa regelen burde fjernes. Anine Kierulf kommenterte den også i en kronikk om maktfordeling og rettsstatsprinsipper i lys av myndighetenes opptreden i den tyske saken.

§ 103 ligner dessuten ikke så rent lite på § 95 i vår gamle straffelov – som først ble opphevet i fjor. Det som ble tatt ut, var en gammel del som forbød å skjende en annen stats flagg (en del som ikke var fullt så tungsovet som man kanskje skulle tro). Den delen som nå er omstridt i Tyskland – statsrepresentanters vern mot fornærmelser – er imidlertid videreført i vår nye straffelov § 184. Det fremstår pussig, ettersom ordinære ærekrenkelser nå er avkriminalisert i Norge (de kan forfølges ved sivilt søksmål). Men det sier noe om at Tyskland ikke er alene om å ha rare bestemmelser de iblant må forholde seg til.

I og med ikrafttredelsen av straffeloven 2005 i fjor høst er ærekrenkelser ikke en straffbar handling lenger, men rammes i stedet av skadeserstatningsloven. Jeg har i grunnen et behov for å forsvare egne straffebud som belegger ærekrenkelser eller harselas med straff så lenge det finnes andre sanksjoner som kan bøte på den skaden som rent faktisk gjøres. Men det er en årsak til at § 184 ble igjen da straffeloven ble revidert.

I Straffelovkommisjonens delrapport VII fra 2002 (NOU 2002:4) foreslo kommisjonen å beholde den ene delen av gamle § 95 (som ny § 20-3) og oppheve den andre etter en vurdering holdt opp mot ytringsfriheten. Den ene delen ble ansett nødvendig for å oppfylle forpliktelsene i Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem fra 1961 (portaltraktaten om diplomatiske forbindelser mellom stater) (s. 298-299 i NOUen). Den andre delen ble foreslått opphevet fordi den bygget på «en nå foreldet tanke om at full ytringsfrihet kunne skade forholdet mellom stater» (s. 393) og at Ytringsfrihetskommisjonen allerede hadde foreslått den opphevet i 1999.

Justisdepartementet gjorde samme vurdering da de la frem lovproposisjon 2 om den nye straffeloven (Ot. prp. nr. 8 [2007-2008]). Ny § 184 (tilsvarende kommisjonens § 20-3) ble omtalt på side 245 som gjeldende «en samlet bestemmelse som markerer vern av utenlandske staters representasjon«. Bokstav a, den mest problematiske delen av § 184, kan se ut til å ramme hvilken som helst representant for en fremmed stat. Departementet presiserte at «‘representant’ tar sikte på en person som skal målbære sitt lands synspunkter. For eksempel vil medbrakte tolker, sikkerhetsvakter, kontorpersonale mv. ikke omfattes. Kjerneområdet for bestemmelsen er representanter for fremmede lands myndigheter som besøker Norge, eller som tjenestegjør her, typisk diplomater mv.» (s. 343, særmerknaden til § 184). Det finnes en åpning for at også andre enn personer med diplomat-status kan være vernet, men dette er ikke satt på spissen.

Wien-konvensjonen fra 1961 har én grunnleggende regel som har sammenheng med straffeloven § 184: Artikkel 29. Der fremgår det at

The person of a diplomatic agent shall be inviolable. He shall not be liable to any form of arrest or detention. The receiving State shall treat him with due respect and shall take all appropriate steps to prevent any attack on his person, freedom or dignity.

Det sentrale her er forpliktelsen om å forhindre «any attack» på diplomatens «dignity». En interessant observasjon er at konvensjonen også slår fast at en diplomats familie og ambassadens tekniske og administrative personale (som er medbrakt fra det fremmede landet) også skal være vernet av artikkel 29 (artikkel 37 nr. 1). Med tanke på departementets presisering av virkeområdet for § 184 ser det derfor ut som konvensjonen ikke oppfylles fullt ut – men dette er ikke satt på spissen i rettsvesenet.

Jeg tror ikke man kommer unna at det er behov for et straffebud som ivaretar Wien-konvensjonen, selv om det skulle komme en debatt om å oppheve eller skrenke inn dagens regel (jeg ser nå i Dagbladet at SV vil foreslå å oppheve første del av bestemmelsen). På den ene siden må en tolke hvilket handlingsrom Norge som stat har i lys av forpliktelsen om å «take all appropriate steps» for å forhindre angrep på diplomaters ære. Er et sivilrettslig vern nok for å oppfylle konvensjonen? På den andre siden er bestemmelsen rammet inn av andre forpliktelser i norsk rett – både når det gjelder Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og ikke minst grunnloven selv. Av Grunnloven § 100 andre og tredje ledd følger at

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Hvis det skulle komme en etterforskning og en eventuell straffesak der en person mistenkes for å ha opptrådt fornærmelig mot en representant for fremmed stat er både påtalemyndigheten og retten tvunget til å vurdere forholdet til Grunnloven § 100, særlig bestemmelsen om at frimodige ytringer er tillatt for enhver, som innebærer en vid adgang til å ytre seg samfunnskritisk og maktkritisk.

I skadeserstatningsloven § 3-6a reguleres nå det sivile spørsmålet om hvilke vilkår som gjelder for å begjære erstatning for ærekrenkelser. Andre ledd slår fast at

En ærekrenkende ytring medfører ikke ansvar etter første ledd dersom den anses berettiget etter en avveining av de hensyn som begrunner ytringsfrihet. Ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt på om ytringen hviler på et fyldestgjørende faktisk grunnlag, på ytringens grad av krenkelse, og om hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse, om allmenne interesser eller andre gode grunner tilsa at den ble satt frem, og om ytreren har vært i aktsom god tro med hensyn til de momenter som kan gjøre ytringen berettiget.

Disse momentene vil etter mitt syn også være relevante for en vurdering av hensynet til ytringsfriheten hvis en må gjøre en rettslig vurdering av ytringer som hevdes å være ærekrenkende og som påstås å bryte mot § 184.

Men ut fra slik jeg tolker lovforarbeidene ville ikke § 184 vernet Erdogan hvis Jan Böhmermanns satire hadde skjedd i Norge. Hvis man mot formodning skulle komme til det, hadde en hadde også måttet vurdere om en eventuell domfellelse kunne forsvares holdt opp mot at enhver har rett til frimodige ytringer om statsstyret. Jeg tror ikke norske satirikere skal føle at dette legger stramme bånd på hvordan de kan kritisere eller harselere med statsledere i andre land som fortjener kritikk for det de gjør.

SV har nå foreslått å oppheve § 184 bokstav a. Man kan si hva man vil om loven og det er berettiget at den eksisterer, men det finnes en begrunnelse for at den eksisterer (i motsetning til det Bård Vegar Solhjell sier til Dagbladet om at han ikke ser en eneste grunn til å ha en egen lov om dette – og ser ut til å mene at Erdogan faktisk er vernet av den norske straffeloven).

En må i alle fall vurdere om konvensjonen gir rom for å oppheve loven. Det er i alle fall ikke med den største selvfølgelighet at den kan fjernes. Det bør en ha i mente.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s