Vårens delstatsvalg i Tyskland, del 2: Rheinland-Pfalz

I 2016 avholdes det fem delstatsvalg i Tyskland, tre på «supervalgdagen» 13. mars, og to i september. Valgene danner en viktig opptakt foran valget til Forbundsdagen i 2017, og de tre delstatene som har valg i mars har alle stor betydning for særlig CDU og FDP, som tradisjonelt har sterke fester i Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz. I Sachsen-Anhalt vil CDU håpe å beholde ministerpresidentposten.

Turen er kommet til del to: «Vinstaten» Rheinland-Pfalz i sørvest.

Andre deler i serien
Del 1: Baden-Württemberg
Del 3: Sachsen-Anhalt

Rheinland-Pfalz
Nøkkelfakta
Hovedstad: Mainz
Opprettet 1946 etter 2. verdenskrig
Antall innbyggere: 4,018 millioner (pr. 30. juni 2015)
Areal: 19 854,21 km2
Regjering 2011-2016: SPD og de Grønne (ministerpresident Malu Dreyer / SPD)
Valgdeltakelse 2011: 61,8 %

CDU var største parti i Rheinland-Pfalz i over førti år, blant annet med Helmut Kohl og Bernhard Vogel som ministerpresidenter. Kohl gikk videre til å bli forbundskansler. Vogel var ministerpresident i over tjue år, først i Rheinland-Pfalz og så i Thüringen. Valget i 1991 markerte et skille der CDU mistet seks prosentpoeng, mens SPD gikk frem seks poeng. Rudolf Scharping satt i tre år før han ble SPDs kanslerkandidat i 1994 (mot Kohl) og tapte der.

Etter Scharping tok Kurt Beck, som til da hadde vært sosialdemokratenes gruppeleder, over. Beck dannet regjeringer etter valgene i 1996, 2001, 2006 og 2011 og sosialdemokratene opplevde uavbrutt fremgang fra 1991 til 2006. Selv da partiet i 2006 fikk rent flertall tilbød Beck FDP å fortsette det dittil femtenårige samarbeidet, men FDP avslo tilbudet. Denne perioden ble bøygen for partiet, som opplevde flere skandaler. Mest spektakulær var Nürburgring-affæren, som førte til at finansminister Ingolf Deubel måtte gå av i 2009. Affærene skapte også problemer for den ellers svært så populære Beck, som var utpekt som mulig kanslerkandidat for SPD. Etter valget i 2011 dannet SPD flertallsregjering med de Grønne, mens CDU ble eneste opposisjonsparti. Kurt Beck selv gikk av i januar 2013 og ble erstattet med sosialminister Marie-Luise «Malu» Dreyer. Så sent som 2014 gikk SPDs gruppeleder Hendrik Hering og finansminister Carsten Kühl av som følge av deres involvering i Nürburgring-skandalen.

Valget i 2016 er historisk fordi samtlige toppkandidater for de tre største partiene er kvinner. Tilfeldigvis er de tre toppene også partitopper i de eneste partiene som sitter på delstatstinget i Mainz. Enn så lenge. Liberale FDP er på vei tilbake inn, og også AfD ser ut til å ta plass på tinget.

I 2011 vant SPD knepent kampen om å bli største parti med 35,7 mot 35,2 prosent. Fra å ha ligget på godt over 40 prosent gjennom store deler av 2013 og 2014 har nå støtten til CDU sunket til rundt 36-37 prosent, mens SPD har ligget stabilt på 30-33 prosent de siste to årene. Kampen mellom SPD og CDU er i høy grad en personkamp mellom de to toppkandidatene som begge kjemper om å få bli ministerpresident etter valget: Malu Dreyer for SPD og Julia Klöckner for CDU. I Infratest dimaps «direktevalg»-målinger har Dreyer hatt et forsprang siden hun tiltrådte med 12-20 prosentpoeng på Klöckner, men i den siste målingen fra 11. februar var ledelsen «bare» 11 prosentpoeng. Dreyer har også konsekvent bedre resultat enn partiet sitt, i motsetning til Klöckner. Etter Dreyers tid som sosialminister fikk hun kallenavnet «hjerter dronning» (Königin der Herzen), men senest i SWRs profilartikkel om Dreyer som toppkandidat ble omrokkeringen i regjeringen fra 2014 trukket frem som eksempel på at hun kan være hard i klypene.

Julia Klöckner er derimot ikke noe ukjent navn i tysk politikk. Hun ble valgt inn i Forbundsdagen som 29-åring i 2002 og satt der i ni år, blant annet som gruppenestleder med ansvar for landbrukspolitikk. I 2010 tok Klöckner over som partileder i CDU Rheinland-Pfalz, og hun ble med stort flertall utpekt til toppkandidat foran valget i 2011. Selv om årets valg blir viktig for kristendemokratene i en delstat som har sterke konservative tradisjoner, pekes det på at valget er særlig viktig for Klöckner, som pryder CDUs valgplakat med tittelen «Vår neste ministerpresident». SWR-journalisten Evi Seibert utpekte Klöckner i 2014 som en av flere potensielle etterfølgere til Angela Merkel, og hennes fremtredende posisjon i partiet i dag som nestleder vil bli styrket med valgseier og en formodet post som ministerpresident. Klöckner har også gjort seg til talsperson for en mer stram kurs i asylpolitikken enn den Merkel har vært assosiert med, og i januar ble det store overskrifter etter at hun la frem «Plan A2». I ettertid har enkelte sett planen som et forsøk på å undergrave Merkels ledelse i partiet. Ministerpresidenten i Sachsen-Anhalt Rainer Haseloff var imidlertid en av planens tilhengere.

Bak SPD og CDU står kampen om tredjeplassen. De Grønne og AfD er i øyeblikket omtrent jevnstore på meningsmålingene, men bare de grønne har en teoretisk mulighet til å sitte med regjeringsmakten etter valget. Kampen om tredjeplassen kan også, hvis målingene holder seg, bli kampen om hvem som får titulere seg som opposisjonsleder på tinget. Klöckner har vært det siden 2011. Det kan ende med Uwe Junge fra AfD, som var CDU-medlem i 30 år før han meldte seg ut i 2009. I fjor høst ble det avdekket at han tidligere har vært medlem av det islamfiendtlige partiet «Die Freiheit». AfD besluttet selv i 2013 å forby partimedlemmer å være medlemmer av begge partier samtidig, men Junge har ikke lidd nevneverdig av avsløringen. AfD er over hele landet i fremgang på grunn av den pågående flyktningekrisen. De Grønne er derimot halvert sammenlignet med rekordresultatet 15 prosent i 2011, som skjedde like etter Fukushima-ulykken. 8 prosent i 2016 vil likevel være nesten dobbelt så høye tall som ved valget i 2006, da de ikke klarte sperregrensen. Sjansen for ny grønn regjeringsdeltakelse er derimot liten i vinstaten.

De rød-grønne kommer ikke til å klare å matche 51,1 prosent som de oppnådde i 2011. I dag ligger de to partiene på tilsammen rundt 40-42 prosent. Mens CDU nok helst ønsker å danne regjering med FDP kommer heller ikke den kombinasjonen til å få flertall alene, selv om det går bedre for FDP om dagen enn på lenge. Seks prosentpoeng på de siste to meningsmålingene er to poeng mer enn i 2011. Også her sørger et relativt stort AfD for å blokkere for regjeringskoalisjoner som ikke er «blokkoverskridende». Alle målinger tilsier at Rheinland-Pfalz etter valget vil styres av en svart-rød koalisjon. Om det var valg i dag, med Julia Klöckner som ministerpresident.

Valgkampen i Rheinland-Pfalz har for øvrig hittil vært overskygget av en stor debatt rundt TV-duellene i opptakten til valget. Opprinnelig ønsket allmennkringkasteren SWR en TV-debatt mellom lederne for SPD, CDU, de Grønne, FDP, Die Linke og AfD. Da hoppet Malu Dreyer av. SWR endret sitt opplegg til en todelt sending der SPD, CDU og de Grønne fikk være med i en direktesendt debatt, mens resten ble intervjuet i opptak. Det nektet så Julia Klöckner å være med på, fordi FDP etter hennes mening hørte hjemme i direktesendingen. Til slutt løste seg floken da SPD sendte frem næringsminister Roger Lewentz i stedet for Dreyer. Duellen avholdes i SWR 10. mars.

Advertisements

1 kommentar

Filed under Uncategorized

One response to “Vårens delstatsvalg i Tyskland, del 2: Rheinland-Pfalz

  1. Tilbaketråkk: Vårens delstatsvalg i Tyskland, del 3: Sachsen-Anhalt | Som vanlig, altså

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s