Vårens delstatsvalg i Tyskland, del 1: Baden-Württemberg

2016 er i tysk politikk et viktig mellomvalgår. Neste føderale valg er i 2017, og i opptakten til forbundsdagsvalget holder også Tysklands største delstat Nordrhein-Westfalen (som i dag har en rød-grønn regjering) delstatsvalg.

Innen den tid skal det være fem delstatsvalg i løpet av 2016. Den første «supervalgdagen» er 13. mars, der det er valg i Baden-Württemberg, Rheinland-Pfalz og Sachsen-Anhalt. Delstatsvalg i Tyskland påvirkes alltid av en kombinasjon av føderale og regionale faktorer – og politikere går (som også i en annen føderal stat, USA) opp og ned mellom nivåene. Årets delstatsvalg blir derimot spesielt viktige for to partier: CDU og FDP.

Det er i underkant av én måned igjen, men jeg forsøker meg på å gi en oversikt over hvert og ett av de tre valgene. Nå først: Den store i sørvest, Baden-Württemberg.

(Lenker til del 2 og del 3 kommer når de tekstene legges ut.)

Baden-Württemberg
Nøkkelfakta
Hovedstad: Stuttgart
Opprettet 1952 som sammenslåing av Württemberg-Baden, Baden og Württemberg-Hohenzollern
Antall innbyggere: 10 777 514 (pr. 30. juni 2015)
Areal: 35 751,36 km2
Regjering 2011-2016: De Grønne og SPD (ministerpresident Winfried Kretschmann / Grønne)
Valgdeltakelse 2011: 66,3 %

Fra opprettelsen av delstaten i 1952 og frem til valget i 2011 var Baden-Württemberg styrt av CDU, alene eller i ulike koalisjoner med SPD og FDP. Sistnevnte svart-gule koalisjon (CDU/FDP) styrte sammenhengende fra 1996 til 2011 under ledelse av Erwin Teufel, nåværende EU-kommissær Günther Oettinger og Stefan Mappus, som tok over i 2010. CDU har stort sett alltid oppnådd en oppslutning på over 40 % i delstaten.

Våren 2011 gikk alt skeis for CDU og FDP. Etter Fukushima-ulykken endret den føderale svart-gule regjeringen sin kjernekraftpolitikk, men det syntes ikke å øke troverdigheten for hverken forbundskansler Angela Merkel eller hennes liberale regjeringspartner. I stedet økte oppslutningen rundt De Grønne (Bündnis 90/Die Grünen), som hadde langt høyere troverdighet og sakseierskap til kjernekraftskepsisen. På toppen av dette kom særlig tre forhold: Stuttgart 21, et kontroversielt prosjekt med ombygging av togstasjonen i Stuttgart der regjeringen støttet planene til tross for massive protester, og en stordemonstrasjon i september 2010 førte til opptøyer. Regjeringsslitasje. Og til sist en tvilsom affære der delstatsregjeringen uten samtykke fra delstatstinget kjøpte aksjer i kraftselskapet EnBW.

Valgvinner ble De Grønne, som for første gang i Tysklands historie klarte å vinne en ministerpresident: Winfried Kretschmann. Det er unikt også fordi Baden-Württemberg er en tradisjonelt konservativ delstat. CDUs oppslutning er en del av dette, men også partier til høyre for CDU har gjennom tidene fått representasjon i delstatstinget, en sjeldenhet for vest-tyske delstater. Dels klarte NPD å bli valgt inn i 1968, dels satt Die Republikaner på tinget fra 1992 til 2001. Valget i 1992 var spesielt på grunn av den pågående asyldebatten i Tyskland, men i 1996 hadde debatten kjølnet mer. Baden-Württemberg har fostret noen av de mest innflytelsesrike «realos» blant De Grønne på 2000-tallet, både Kretschmann og Katrin Göring-Eckardt, som var toppkandidat foran det siste føderale valget og i dag er parlamentarisk leder i Forbundsdagen.

Kretschmann er fremdeles populær, og det snakkes om «Kretschmann-effekten». I en meningsmåling i januar fra infratest dimap svarte et flertall av de spurte at de var fornøyde med Kretschmanns politiske arbeid, langt høyere tall enn noen av konkurrentene. Både SPDs toppkandidat og finansminister Nils Schmid og CDUs kandidat Guido Wolf lå på helt andre tall, med omtrent like mange fornøyde som misfornøyde. Over halvparten ville valgt Kretschmann hvis ministerpresidenten ble valgt ved direktevalg, mot omtrent en femtedel for Guido Wolf.

CDUs store problem er mangelen på en oppbruddsstemning i delstaten. Guido Wolf, som i denne perioden har vært president i delstatstinget og er tidligere ordfører i Tuttlingen, vant i fjor uravstemningen om toppkandidaturet. Han fikk 55,9 prosent mot 44 prosent for dagens delstatspartileder Thomas Strobl. CDU ser ut til å bli største parti og kan vinne stemmer på at partiet har Angela Merkel i Berlin, men sliter med å tangere sitt resultat fra 2011 som var deres dårligste noensinne i delstaten. Der asyl- og flyktningepolitikken er dagsaktuell og den viktigste saken for mange velgere, er det et åpent spørsmål hvor langt CDU-politikere kan gå i ønske seg andre løsninger enn de Merkel selv står for. På den ene siden Merkel som tar til orde for løsninger på europeisk nivå, på den andre siden AfD som ønsker tydelige tiltak på det nasjonale plan. Og der det å gå i spissen for en strammere asylpolitikk lokalt kan, som i tilfellet Julia Klöckner i Rheinland-Pfalz, bli oppfattet som et angrep på Merkel og hennes føderale regjering.

SPDs toppkandidat er som sist finansminister Nils Schmid, men sosialdemokratene sliter med regjeringsmakten. Positive saker fra delstatsregjeringen får Kretschmann og de Grønne ros for, negative saker vinner CDU på. Sosialdemokratene gjorde sitt dårligste valg noensinne i 2011 med 23,1 prosent. Resultatet ser ut til å bli dårligere denne gang, sogar det dårligste delstatsvalget for SPD noensinne i Vest-Tyskland. For de liberale i FDP er Baden-Württemberg et av deres sterkeste kort, og 2016 et viktig steg i retning av å komme tilbake til Forbundsdagen i 2017. Siden i fjor høst har partiet ligget stabilt på rundt sperregrensen, men har tatt noen steg opp til mellom 6 og 8 prosent i det siste. FDP fikk historisk lave 5,3 prosent sist.

Det finnes visse paralleller til det som skjer i Baden-Württemberg i 2016 og det som skjedde i 1992. Midt i den pågående asylkrisen på begynnelsen av 1990-tallet fikk Die Republikaner 10,9 prosent i delstatsvalget i 1992, som nevnt. Det var til dels kaotiske tilstander i Tyskland, og åtte måneder etter valget inntraff angrepet på flyktningemottaket i Rostock. Politikerne syntes da handlingslammede, før SPD i august 1992 gikk med på å stramme kraftig inn på asylretten. Den hadde vært i det nærmeste ubegrenset og grunnlovsbeskyttet. Fremgangen til høyrepopulistiske og innvandringsfiendtlige partier skjedde i det politiske bildet. I dag, 14 år senere, ligger AfD på meningsmålingene nær Die Republikaners resultat fra 1992: 12 prosent hos Infratest dimap den 18. februar, 10 prosent hos INSA den 5. februar. Jörg Meuthen, som er toppkandidat for AfD, er nestleder i partiet føderalt og en annen type politiker enn mer kjente og kontroversielle navn som Frauke Petry, Alexander Gauland og Beatrix von Storch. Meuthen står nærmere den fløyen i partiet som Bernd Lucke representerte, den gamle partilederen som brøt ut og dannet ALFA i fjor sommer. Men det partiet står for og spiller på er like gjenkjennelig til tross for den mindre høyrøstede tonen i toppen.

Valget i 1992 førte til danningen av en storkoalisjon med Erwin Teufel (CDU) som ministerpresident. Årets valg ser også ut til å resultere i en storkoalisjon, enten en svart-grønn eller en svart-rød regjering. De Grønne og SPD vil fortsette samarbeidet seg imellom, mens CDU ønsker å danne regjering med FDP. Ingen av løsningene virker derimot realistiske med et stort AfD. Meningsmålingen fra INSA for BILD fra februar viste at det kunne bli vanskelig å få et svart-rødt flertall, og Infratest dimaps måling et par uker etter bekrefter dette. CDU og SPD kan likevel invitere med seg FDP for å sikre et flertall. Kretschmann har åpnet for å samarbeide med CDU, og i Infratest dimaps måling er differansen mellom CDU og De Grønne bare tre prosentpoeng. Det er sånn sett åpent, men en liten fordel til Guido Wolf i kampen om å bli ministerpresident. Den tredje muligheten som finnes er en «Ampelkoalition» der De Grønne, SPD og FDP regjerer sammen, men FDPs delstatsårsmøte i Pforzheim avviste den ideen. I praksis vil det være CDU og FDP som kjemper om å få det avgjørende ordet om hvordan regjeringen ser ut.

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

2 responses to “Vårens delstatsvalg i Tyskland, del 1: Baden-Württemberg

  1. Tilbaketråkk: Vårens delstatsvalg i Tyskland: Del 2 (RP) | Som vanlig, altså

  2. Tilbaketråkk: Vårens delstatsvalg i Tyskland, del 3: Sachsen-Anhalt | Som vanlig, altså

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s