Det å være en blogger

Jeg pleier å høre på Kulturnytt når jeg sitter på bussen til jobb. Onsdag var et av hovedoppslagene at «flertallet av norske bloggere bryter loven». Oi, tenkte jeg.

NRK forklarte dette nærmere i innslaget (og i en nettartikkel):

En av jurymedlemmene til Vixen Blog Awards, Hans-Petter Nygård-Hansen, hevder overfor NRK at 60-70 prosent av norske bloggere bryter markedsføringsloven og/eller åndsverksloven når de poster ting på egen blogg og når det legges videre ut på sosiale medier.

Han fikk i oppgave å luke ut blogger som brøt norsk lov blant rundt 900 innmeldte kandidatar til prisen. Etter at jobben var gjort, satt han skuffet igjen.

Nå kan jeg ikke vite om tallet kommer av at flertallet av de 900 innmeldte hadde begått lovbrudd, eller om det er tatt høyde for alle de som ikke ble innmeldt og heller ikke passer inn hos «Vixen Blog Awards».

Vixen Blog Awards er en kåring som inneholder bl.a. kategoriene «Årets Livsstilsblogg», «Årets Matblogg» og «Årets Interiørblogg» – noe denne bloggen ikke akkurat aspirerer på å bli. Jeg har ingen vitenskapelige belegg for det, men det er mitt inntrykk at det er i den typen kategorier som sjansen er størst for å finne brudd gjennom mangelfullt merket reklame. For en som skriver om interiør er interessen for å omtale produkter fra produsent A eller tjenester fra leverandør B større enn, si, for den som leser Morten Myksvolls blogg om Tyrkia og tyrkisk politikk, tyrkiskpolitikk.no. Interessen hos den som leser for å få tips om produkter og tjenester, er nok også større hos interiørblogg-leserne enn Tyrkiskpolitikk.no-leserne.

Jeg kom til å tenke på teksten «Skjerpings bloggere!» som NRK Ytring publiserte før jul, der tekstforfatter Henrik Bydal ondgjorde seg over det samme som Nygård-Hansen: Bloggeres lemfeldige forhold med markedsføringsloven.

Jeg endte i grunnen med å bli noe irritert over teksten fordi den var formulert som et åpent brev med innledningsordene «Kjære blogger, jeg er bekymret over deg.» Følgende avsnitt (sitert i sin helhet) sto også i teksten:

Kjære blogger. Jeg tenkte på deg i natt. Jeg tenkte på deg da jeg våknet. Jeg håper du løfter fingrene fra tastaturet for en stakket stund nå. Ikke for å slutte å blogge, men for å summe deg litt. Jeg håper at du trekker pusten, leser dine siste innlegg og tenker – er det dette jeg vil? Er det denne jeg er – en produktliste kamuflert som en venn? Et liv konstruert for å selge andres varer? Kan jeg stå inne for det jeg skriver? Hva skjer den dagen jeg har noe viktig å si, men ingen tror meg? Og sist, men ikke minst, kan jeg ikke bedre enn dette? Jo, kjære blogger. Det kan du. For det var ikke slik du begynte. Da var det ekte. På grensen til vakkert. Jeg håper det kan bli sånn igjen.

Jeg sitter her og venter. Og jeg gleder meg.

Tekster som dette er strengt tatt grunnen til at jeg ikke liker tekster formulert som «åpne brev». Jeg føler meg ikke i målgruppen som burde være truffet av utsagnene (fremfor alt fordi jeg tviler på at hverken Nygård-Hansen eller Bydal egentlig leser akkurat min blogg), men det får i alle fall meg til å reflektere en smule.

En «blogg» er ifølge Bokmålsordboka en dagbok, journal skrevet på Internett. Når jeg tenker på en «blogger», tenker jeg først og fremst på en person som skriver på en blogg, uavhengig av antall lesere og omsetningen den har.

Jeg og Sophie Elise, som vant «Årets Folkefavoritt» under Vixen Blog Awards, har det til felles at vi har en blogg som vi skriver. Hva vi skriver, og til hvilken krets vi henvender oss, er ganske forskjellig. Av den grunnen synes jeg det er vanskelig å bruke begrepet «blogger», fordi det favner så vidt.

Hvor mange blogger vi har i hele Norge er vanskelig å anslå siden det ikke finnes et sentralt register, og en rekke ulike bloggportaler. NRK skrev i 2012 at blogg.no hadde 700 000 registrerte bloggere, i en artikkel som også forsøkte å beskrive hvordan en kan tjene penger på blogging. Ikke alle personer som har en blogg, er registrert på blogg.no. Et eksempel er meg selv. En person kan dessuten ha flere blogger registert som han eller hun skriver på. Vi er nå i 2016, og det reelle tallet er nok høyere enn 700 000. Men hvis en legger til grunn at det finnes minst 700 000 blogger i Norge, betyr regnestykket at mer enn 400 000 bloggere produktplasserer i sine innlegg eller unnlater å opplyse om sponsing.

Jeg tror ikke engang at så mange som 400 000 mennesker kan tjene noe på sine blogginnlegg (vi snakker da om vel 8 % av Norges befolkning).

Veldig mange er det ikke som lever av å blogge, og hvor mange som faktisk får noe betalt for det er det vanskelig å finne tall på. Forbrukerombudet skrev i sin veileder om markedsføringsloven spesielt rettet til bloggere at

Mange bloggere tjener penger på bloggen sin i form av salgsinntekter, tilsendte produkter og ulike former for kommersielle avtaler med firmaer som ønsker å markedsføre sine produkter.

«Noen hundre» var det som tjente over 10 000 kroner i året, fortalte blogg.no til NRK i 2012. Det kan godt være flere nå. Realiteten er likevel at de ikke er representative for den store massen, og at det blir problematisk å fremstille det sånn.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s