Satire med slagside

Kringkastingsrådet har slått fast at NRK har en slagside når det gjelder satire. Rådet anbefaler at NRK bygger opp et satiremiljø tilknyttet høyresiden som kan balansere ut venstreside-satiren.

I min sosiale medier-strøm har dette enten blitt tolket som a) at det nå objektivt er kommet en konstatering av at NRK egentlig er ARK, b) Høyre-folk har egentlig ikke humor og c) raljering om at høyrefolk nå må kvoteres inn i det gode selskap.

Satire skal gjerne ha en politisk brodd, og gjerne (synes i alle fall jeg) slå mot de menneskene som har og utøver makt i samfunnet. Når dagens regjering består av Høyre og Frp (med KrF og Venstre som støttepartier) kan det i grunnen ikke være så overraskende at en del av den politiske satiren da retter seg mot «høyresiden», siden det er de som har den øverste makten i det politiske Norge.

Det skaper egentlig et utgangspunkt for en annen debatt, som Per Edgar Kokkvold gjerne kunne ha deltatt i. Hva legger en egentlig i utgangspunktet «satiremiljø med ståsted på høyresiden«? Ikke ment for å kverulere, men det er forskjell på høyresiden og høyresiden. Som @HagenAlex skrev på Twitter:

Men det er vel ganske stor forskjell på henholdsvis og og og ?

«Høyresiden» i norsk politikk er et begrep jeg oftest støter på når noen som i dag sitter i opposisjon på Stortinget er misfornøyd med noe som kommer fra regjeringen eller Venstre og/eller KrF. Noen ganger har jeg hørt Audun Lysbakken, som eksempel, beskrive høyresiden som kun dagens regjering, andre ganger alle de fire partiene. Jon Hustads «Harde fakta» er et eksempel på et forsøk på satire med ståsted på høyresiden, uten at det a) i mine øyne var særlig morsomt, og b) føles veldig representativt for en slags samlet «høyreside» med liberalere, liberalister, og konservative.

Satiren skal slå mot alle. Ian Wachtmeister, mannen som selv skrev satireboken «Elefanterna» på 1980-tallet og var partileder for høyrepopulistiske Ny demokrati fra 1990 til 1993, sa i valgkampen 1991 at: «Jag lovar, ingen är med oss, alla är mot oss«. Det er, for å dra det ut, på det planet det skal ligge. Ikke som at de ulike blokkene har hver sin sendepost for å sende ut «riktig» humor.

Det en kan gjøre i etterkant av saken med Salongen i P2 er å diskutere kvaliteten på satiren. Jørgen Strickerts innslag i serien «Jørgen tenker…» der Asle Toje ble klippet inn var kanskje et forsøk på humor, men det var ikke særlig morsomt. Ikke at jeg ble indignert og fornærmet av det (i motsetning til bl.a. Rita Karlsen fra HRS, som kalte P2 «møkkaspreder» for innslaget), men det hadde ikke veldig spiss brodd å kritisere Toje for å rette på Jan Egeland i Dagsnytt 18. På den annen side var e.m.m. Trygdekontorets harselas med Kari Jacquesson mer provoserende enn Strickert. Kvaliteten på Opplysningskontorets satire i P2s nye Ytring er også mer provoserende enn Strickerts monolog. På den annen side ville en sånn diskusjon gjort Kringkastingsrådet enda mer til smaksdommer enn til et organ som skal trekke opp mer langsiktige linjer når det gjelder NRKs virksomhet.

Mange har latterliggjort Kringkastingsrådets uttalelse. Den er en anbefaling, ikke et pålegg, selv om det ikke umiddelbart ser ut som NRK vil følge rådets anbefaling. Kokkvold og de andre kunne gjort det enklere for seg selv ved å formulere noe sånt som at det er viktig at NRK når de lager satire sørger for at den har god kvalitet, og ikke har noen form for politisk slagside. Så kunne Kokkvold i en av sine spalter kommet med forslaget om å lage et slags «andre» satiremiljø.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s