8 prosent

Nå som kommunestyre- og fylkestingsvalget er over, begynner statistikken å samles inn. Jeg ble nysgjerrig på en del av statistikken, nemlig den som handler om personstemmer. I kommunevalget er det forhåndsstemmetillegg (til forhåndskumulerte kandidater), personstemmer og slengere som avgjør den endelige rekkefølgen og hvem som blir valgt og ikke. I fylkestingsvalget opererer en derimot med en magisk 8 %-grense. De som får mer enn 8 % av partiets/listens stemmer som personstemmer rykker automatisk øverst. De som ikke har fått mer enn 8 % som personstemmer kommer deretter. For et parti som har fått 1000 stemmer må en få 80 personstemmer for å komme over den magiske grensen. Kommer flere enn én over 8 %-grensen er det personstemmene som avgjør rekkefølgen, mens for alle som ikke kommer over grensen er det rekkefølgen på valglisten som avgjør. 8 %-grensen stammer fra personvalgsreglene i det svenske riksdagsvalget, som riktignok før valget i 2014 senket grensen til 5 %. I Sverige kan man dessuten bare gi personstemme til én person på listen, mens i Norge kan man gi så mange personstemmer man vil.

Først og fremst ville jeg finne ut hvor mange det var som kom inn i de 18 fylkestingene ene og alene på bakgrunn av personstemmer, men det kom andre spennende ting ut av statistikken.

Antall kandidater

Det var totalt 7030 kandidater i fylkestingsvalget. Av dem var det 330 (4,7 %) som fikk over 8 % personstemmer. 95 % klarte det altså ikke. Man kan dele de 330 inn i tre grupper: De som ble valgt inn med høyt personstemmetall, de som ble vararepresentanter, og de som ikke ble valgt inn. Den største gruppen av dem er de som ikke ble valgt inn, det er 159 av de 330 (48,1 %). De tilhører småpartier som i minst én valgkrets ikke fikk noen representanter, f.eks. Rødt, Demokratene eller Piratpartiet. 29 kandidater ble vararepresentanter (8,8 %) og 130 kandidater ble valgt inn som representanter (39,3 %).

De 130 kandidatene i den siste gruppen utgjør bare 1,8 % av det totale antall som stilte. Til sammenligning var det 718 plasser i fylkestingene som skulle fylles, så 18 % av de som tar plass i fylkestingene når de konstitueres nå i oktober kom over personstemmegrensen.

Så kan man spørre seg om alle de kom inn utelukkende på grunn av personstemmene. Trekker man ut alle som uansett ville kommet inn hvis en slavisk fulgte listerekkefølgen, er det bare 17 personer igjen, 2,4 % av alle fylkestingsrepresentanter. Det er i gjennomsnitt én per fylkesting (0,944).

Hvem kom inn utelukkende på grunn av personstemmer?

Her er en oversikt: Kurt Wikan (Finnmark/Sp), Ronny Berg (Finnmark/Frp), Claus Jørstad (Finnmark/Frp), Rut Antona Olsen (Finnmark/Kystpartiet), Tommy Berg (Finnmark/SV), Nils Einar Samuelsen (Troms/KrF), Maria Serafia Fjellstad (Troms/Venstre), May Valle (Nordland/Venstre), Ingelin Noresjø (Nordland/KrF), Svein Otto Nilsen (Sør-Trøndelag/Pensjonistpartiet), Knut Støbakk (Møre og Romsdal/KrF), Jon Olav Kvamme (Sogn og Fjordane/KrF), Alfred Jens Bjørlo (Sogn og Fjordane/Venstre), Terje Kollbotn (Hordaland/Rødt), Harald Alsvik (Aust-Agder/Pensjonistpartiet), Bård Hoksrud (Telemark/Frp) og Charlotte Therkelsen Sætersdal (Telemark/Rødt).

Det er tydelige geografiske og partimessige forskjeller akkurat her: Ni av de 17 kommer fra Nord-Norge (sågar fem fra Finnmark alene), og fire fra Vestlandet. Fire representerer KrF og tre Venstre og Frp. Ap og Høyre har ingen representater som «krysset seg inn» på fylkestinget.

Geografiske forskjeller?

Går det geografiske forskjeller igjen i tallene? Gjennomsnittet for totalt antall kandidater som kom over personstemmegrensen er 18,3 per fylke. Finnmark, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane utmerker seg som fylker med mange slike kandidater, henholdsvis 31, 34 og 28. På landsdelsnivå ser en også tydelige geografiske forskjeller: I Nord-Norge er gjennomsnittet 26 per fylke, på Vestlandet 25,5 og på Sørlandet 20. I Trøndelag er derimot snittet på 13,5 kandidater per fylke, og på Østlandet 11,6. Samme trender synes også når en ser på antall valgte kandidater som kom over personstemmegrensen per fylke, og samme kronologiske rekkefølge på flest/færrest.

Er dette tilfeldige utslag, som at nordlendinger og vestlendinger systematisk distribuerer sine kryss på færre, mens man på Østlandet sprer dem mer jevnt utover? Sammenligner vi med statistikken for andel rettede stemmesedler, altså hvor mange som har kumulert kandidater på sin valgliste og så lagt den i urnen, bekreftes trenden. I Nord-Norge er andelen rettede stemmesedler 39,8 %, på Vestlandet 35,3 % og på Sørlandet 34,6 %. I Trøndelag er andelen 28,5 % og på Østlandet 27,4 % (uten Telemark 27,0 %). Snittet for hele landet er 31,7 %. Igjen er det Finnmark (54,3 %), Sogn og Fjordane (49,9 %) og Møre og Romsdal (44,0 %) som stikker ut. I motsatt ende finner vi Akershus (23,8 %) og Sør-Trøndelag (26,7 %). Det finnes også en sentrum-periferi-effekt. Sør-Trøndelag trekkes ned fordi andelen rettede stemmesedler i Trondheim bare var 24 %, sju poeng under landsgjennomsnittet. Hordaland har langt lavere andel enn resten av Vestlandet fordi Bergen bare har 22 % rettede stemmesedler. (Rogaland ligger derimot over snittet, og Stavanger på 30 %).

Forskjeller mellom partier?

Som nevnt var det ingen fra Ap eller Høyre som «krysset seg inn» på fylkestingene. Relativt til antall listekandidater totalt sett stikker også Ap og Høyre ut som de partiene med velgere som i minst grad gir sine kandidater nok stemmer til å komme over grensen. For begge to ligger andelen kandidater som kom over grensen på 2-2,5 % av totalt antall kandidater som stilte. De mindre partiene har velgergrupper som i den sammenheng er mer rause. De små og mellomstore partiene som sitter på Stortinget har tilsvarende andeler på mellom 3 og 5 %. Rødt har 6 %, og for de aller minste partiene kan dette variere helt opp til 24 % (Piratpartiet). De små og mellomstore partiene har også en høy andel av sine innvalgte representanter som kom over grensen, fra 30 (Frp) til 69 % (SV).

I andre enden, motsatt av Ap og Høyre, stikker to partier ut: Piratpartiet og De Kristne. 25 av Piratpartiets 103 kandidater fikk mer enn 8 % personstemmer, tilsvarende tall for De Kristne er 42 av 328. Tilsammen utgjør de to partiene en femtedel av alle kandidater som slo personstemmegrensen (67 av 330). Ingen av partiene fikk på sin side noen fylkestingsrepresentanter.

Listeplassering og kjønn

195 av de 330 som kom over 8 %-grensen sto fra før på førsteplass på valglistene. 73 av dem stilte på valglister som i valgkretsen ikke fikk noen mandater, 122 ble valgt inn i fylkestingene. Av alle de 171 som ble valgt inn i fylkestingene og kom over personstemmegrensen, var altså 71 % allerede førstekandidater. Første- og andrekandidater utgjør 82 % av alle innvalgte som kom over grensen, men det er også her geografisk spredning. På Østlandet uten Telemark var andelen første- og andrekandidater oppe i 97 % (og 95,5 % hvis en ser på alle som fikk over 8 % personstemmer), i Nord-Norge 55,8 % av de innvalgte (og 66,7 % av alle som fikk over 8 % personstemmer). Partimessig fordeler seg de 122 førstekandidatene jevnt over partispekteret, fra Høyres 11 til MDGs 18 (alle MDGs innvalgte som kom over personstemmegrensen var førstekandidater). Senterpartiet, Frp og Venstre har den høyeste andelen innvalgte med høyt personstemmetall som ikke sto på førsteplass fra før, i Senterpartiets tilfelle 41 % (9 av 22), i Frps tilfelle 37,5 % (9 av 24) og i Venstres tilfelle 35 % (7 av 20).

Av alle de 330 kandidatene som fikk mer enn 8 % personstemmer i fylkestingsvalget var 34,3 % kvinner (113) og 65,7 % menn (217). Andelen kvinner er noe høyere blant de innvalgte med 35,1 % (60 av 171). SSB har ikke egne tall for kvinneandelen på valglistene til fylkestingsvalget, men i kommunestyrevalget var kvinneandelen på listene 43 prosent. Det trengs en grundigere undersøkning for å konkludere i spørsmålet om kvinner underrepresenteres i personvalget eller ikke.

 

Metoden for å kåre kandidater etter personstemmer som i dag brukes til fylkestingsvalg, kan også bli brukt til neste stortingsvalg. Det er nå flertall på Stortinget for å endre personvalgsystemet i stortingsvalg. Det er ganske stor forskjell mellom de to valgene når det gjelder medienes oppmerksomhet og fokus. Dessuten er valgkretsene til stortingsvalg mindre enn antall mandater som skal velges til fylkestingene. Ap, Høyre og Frp kan ofte være sikre på å få flere enn én person valgt inn til Stortinget fra den enkelte fylkesvalgkrets, for de andre er det ofte (de i dag bingo-artede) utjevningsmandatene som avgjør. Det er først hvis systemet innføres som vi kan si noe om hva personstemmene faktisk vil bety, men i de mindre partiene der velgerne er mer tilbøyelige til å kumulere enn hos Ap og Høyre vil kampen oftest stå om å komme først på den endelige listen. Tallene fra fylkestingsvalget tyder derimot på at førstekandidatene ikke nødvendigvis bør frykte at det innføres et mer liberalt personvalgsystem til stortingsvalg. I alle fall ikke hvis en stiller til valg på det sentrale Østland.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s