Grønn bølge

Dette valget har en del handlet om at MDG, som markedsfører seg som et blokkuavhengig parti, egentlig hører til på venstresiden. I alle fall hvis du spør politikere som gjerne befinner seg i sentrum-høyre-delen av norsk politikk. Mens politikere i sentrum og til høyre kritiserer partiet for å ha en for «rød» økonomisk politikk, kom SV på banen med kritikk av partiets forslag til kortere arbeidstid. En god del Venstre- og SV-politikere elsker å hate MDG.

Om MDG innerst inne er et blokkuavhengig parti eller ikke, må vi nok egentlig vente lenger på å få vite. Civitas notater om saken fra 2013 og 2015 viser at MDG flere steder har en tendens til å støtte venstresiden, for eksempel i de store byene. På den annen side har Vestby MDG i årets valg sagt at de vil prioritere å støtte makt til sentrum i lokalpolitikken (KrF, MDG, Senterpartiet og Venstre). Vestby er Høyre-styrt. I Civita-notatet kan en finne Aurland kommune i Sogn og Fjordane, der det meste av politikk skjer ved enstemmighet og venstre-høyre-aksen er ganske så utglattet. I Tønsberg vet vi nå at MDG skal samarbeide med Høyre, Frp og KrF.

Den virkelige testen på blokkuavhengigheten kommer ikke i dag. Flere har skrevet at det er de forhandlingene de nå sitter i, som betyr noe. At MDG går til Ap i Bodø, for eksempel, eller forhandler i en «miljøblokk» sammen med SV og Senterpartiet i Alta og gir Ap ordfører og SV varaordfører. Jeg vil påstå at den virkelige testen kommer først i 2019.

Jeg har vært med og forhandlet om en borgerlig samarbeidsavtale i Tromsø mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre, og et vesentlig punkt som flere i mitt parti fremholdt var at det å hoppe av det borgerlige samarbeidet og løpe til Ap (som har hatt medvind omtrent frem til nå) ville sende signaler om at vi var misfornøyde med det vi hadde fått utrettet i det sittende borgerlige byrådet der Venstre inngikk (og Høyre og Frp hadde rent flertall). I Trondheim har MDG samarbeidet med Ap siden 2007, og i år har det vært lite diskusjon om samarbeidspartnere, dóg påvirket av Aps sterke oppslutning og dominans i trønderhovedstaden. Hilde Opoku drømte om å bli varaordfører med signalene fra meningsmålingene, og slik blir det når kommunestyret konstituerer seg i oktober.

I mindre kommuner er skillelinjene ofte mindre steile, og mer personfokusert enn ideologisk funderte. Aurland er et eksempel på det, og et blokkuavhengig MDG vil egentlig bare være som hvilket som helst sentrumsparti. I byrådskommuner, der skillet posisjon-opposisjon formelt er større, og ideologi har mer å si, blir situasjonen lett annerledes. Dessuten gjør de grønnes valg av klima og miljø som ideologisk rettesnor at ulike partimedlemmer har ulik oppfatning. En tidligere Høyre-politiker og en tidligere SV-politiker kan ha forskjellig utgangspunkt for foretrukne samarbeidspartnere.

Det heteste tipset før valget var at MDG skulle ende opp med å samarbeide med Ap i Oslo. Høyres fisking på valgnatten kan ha vært påvirket av utsiktene til å danne et samarbeid med Høyre, MDG, Venstre og KrF med Frp et stykke i bakgrunnen, men det endelige resultatet gjør at både Frp og MDG må med for et blå-grønt flertall. Lite sannsynlig. Dessuten er det Ap som har 18 år bak seg i opposisjon og som har større «maktbegjær» til å tilby MDG politiske gjennomslag enn det Høyre kan gi. Hvis det blir et samarbeid mellom MDG og venstresiden (kanskje også med MDG i byråd), er det først når det politiske regnskapet skal presenteres og veien videre skal stakes ut som det blir interessant. Velge å fortsette det samarbeidet som allerede eksisterer, eller deklarere at samarbeidspartnere velges etter valget? Å innta førstnevnte posisjon gjør at en må trekke i tvil stempelet som «blokkuavhengig» lokalt, å innta sistnevnte posisjon betyr at man (nok) gjør seg upopulær med eksisterende samarbeidspartnere og risikerer å miste goodwill i kommende omforhandlinger om samarbeid.

MDG har vunnet velgere fra mange deler av det politiske spekteret – ikke bare SV og Venstre, men også for eksempel Ap. Sånn sett vil det nok være en del i Ap som vil hente tilbake de velgerne ved neste korsvei, kanskje ved å fremstille de grønne, spiselige seirene som en nydreining, nyorientering av Ap som også AUF kan kjøpe, og indirekte la MDG ta ansvar for de mer upopulære sakene de tvinger igjennom. Det er spekulasjon, men det er vel ikke utenkelig at det finnes de i sosialdemokratiet som tenker sånn. Og begynner MDG etter hvert å vingle med hensyn til fortsatt Arbeiderparti-styre, kan Ap (og SV og Rødt som bekjenner seg til venstresiden) spille på det i 2019 og mobilisere de velgerne som vil beholde Raymond som byrådsleder av andre grunner enn miljø- og samferdselspolitikken.

Dette er hypotetisk, og mye skal skje på fire år før vi er ved neste kommune- og fylkestingsvalg. Men uansett er det når de politiske regnskapene skal gjøres opp som vi virkelig får vite om MDG – på ulike steder – har noen foretrukne samarbeidspartnere.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s