Hva nå, AfD?

«Hoffen wir mal, dass es nicht chaotisch wird». Vi håper at det ikke blir kaotisk. Ordene stammer fra Bernd Kölmel, EU-parlamentariker og delstatsleder for AfD i Baden-Württemberg. Han snakket om helgens landsmøte i Kassel. AfD, Alternative für Deutschland, har ikke et representativt partidemokrati med delegater til landsmøtet. Alle medlemmer har rett til å komme, og tusener var ventet til Essen, en by på størrelse med Oslo, i Ruhr-området.

AfD har over en lengre tid hatt intern strid. I sin spede begynnelse var det hovedsaklig nei til euroen som var partiets hovedsak. Før valget høsten 2013 erklærte AfD at de kunne samarbeide med alle krefter som ville ta et oppgjør med euro-politikken i Tyskland. Ingen var interessert.

Etter fremgangen i EU-parlamentsvalget i mai 2014 der partiet samlet syv mandater, kom de noe mer overraskende resultatene i delstatsvalgene i Thüringen, Brandenburg og Sachsen. Medpartistifter Frauke Petry oppnådde 9,7 % i Sachsen, mens tidligere CDU-politiker Alexander Gauland oppnådde hele 12,2 % i Brandenburg. Og så kom Pegida-demonstrasjonene, i Dresden der Petry hadde sin base. Gauland dro med hele sin fraksjon fra delstatsparlamentet i brandenburgske Potsdam til Dresden for å møte Pegida-tilhengere. Og ARD-programmet FAKT gransket i september, før PEGIDA tok til, AfD-politikere og deres nærhet til den «identitære bevegelsen», den som beskriver sin oppgave som å beholde den nasjonale identiteten i møte med islamisering. Gruppelederen i Thüringen, Björn Höcke, fikk spesielt kritikk.

Innholdsmessig svingte lokale AfD-lag over til en mer konservativ, nærmere nasjonalkonservativ politisk linje. Et alternativ til høyre for CDU med et tomrom som kunne fylles. I Sachsen og Thüringen hadde nynazistiske NPD tidligere oppnådd mer enn fire prosent ved delstatsvalgene. Valg etter valg viste målinger at en betydelig andel av AfD-velgerne stemte på partiet i protest. AfD bød på det, med slagordet «Mot til sannheten». Rommet fantes.

For de mer liberalt sinnede AfD-politikerne, som i første rekke ble med i det eurokritiske AfD, var det ikke like lett å føle seg hjemme hos et parti som ikke kunne bestemme seg for hvordan en skulle forholde seg til Pegida: Lefle med dem, som i Brandenburg, eller avvise dem, som i Hamburg. I mars undertegnet flere tusen medlemmer «Erfurt-resolusjonen», der Höcke og Gauland kritiserte Luckes politiske kurs. Hans-Olaf Henkel, som tidligere hadde støttet FDP, trakk seg fra partiets sentralstyre i april 2015 i protest mot det han kalte «høyreideologers» forsøk på å ta over partiet. Henkel deltok så i arbeidet med å stifte «Weckruf 2015», en forening som etter sitt formål skal arbeide for et AfD med både konservative og liberale og sosiale verdier, en reaksjon på hvilken ideologisk retning det gikk i. Leder for foreningen ble Bernd Lucke, som hadde vært talsperson sammen med Petry siden 2013, et tospann som i økende grad har dratt i ulike retninger.

Lucke fikk kritikk, og subtile trusler om at de markedsliberale kunne trekke seg ut av partiet hvis ikke de fikk viljen sin i Essen ble fremsatt. Frontkrigen gikk inn i sin mest anspente fase, og bare en av de to kunne vinne. Et av medlemmene i den interne partidomstolen mente Weckruf måtte oppløses, fordi den arbeidet i strid med vedtektene, men ble nedstemt av hele domstolen like før landsmøtet. Weckruf har forent en del av de liberale, den har anslagsvis 4000 medlemmer, men også splittet andre. Noen har heller villet gi partiet en sjanse enn å true med masseutmeldinger. Lucke har også tidligere fått kritikk for å ønske seg posisjonen som «partiets øverste leder», uten å måtte bry seg om sine medpartifeller i ledelsen. Han erkjente i Bremen i januar/februar, der landsmøtet skulle vedta nye vedtekter, at han ikke var noen lagspiller.

I Essen skulle medlemmene velge én partileder, i stedet for de tre talspersonene. Lucke fikk bu-rop etter seg da han kritiserte et utfall mot islam som Petry kom med: At islam er en statsfiendtlig religion. Men gruppelederen i Sachsen vant med 60 prosent av stemmene, over 2000 av de 3500 fremmøtte. Jörg Meuthen, professor i økonomi og nestleder i AfD Baden-Württemberg ble nestleder med 62 mot 38 prosent. Mindretallet stemte for Weckruf-leder Ulrike Trebesius. I partiets sentralstyre sitter fra før en rekke konservative krefter. Nevnte Alexander Gauland. EU-parlamentariker Beatrix von Storch, som i fjor kom i medienes søkelys som motstander av abort og samkjønnede ekteskap. Albrecht Glaser, en annen hard kritiker av Lucke. Skulle man bruke begrepet «retningsvalg», er retningen staket ut. Mer konservatisme, og mindre markedsliberalisme.

Lucke har lovet å ikke ta noen forhastede beslutninger, og har forsikret at han fremdeles er medlem i AfD. Skjønt spørsmålet er om det ikke nå kommer til å bli mer enn ett alternativ for Tyskland å ta stilling til. FDPs Christian Lindner har i det minste forsikret om at Lucke ikke vil bli akseptert som medlem i FDP. Det er et liberalt parti som ikke trenger mer intern strid i forkant av neste års viktige delstatsvalg.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s