Arbeiderdagen

I dag er det 1. mai. Dagen til ære har vi igjen iakttatt utspill fra FpU i forveien om at dagen som offentlig høytidsdag bør avskaffes. Andre borgerlige politikere har jeg sett foreslå å feire 8. mai som offisiell høytidsdag fremfor 1. mai. Det ironiske i det er selvfølgelig at Frp har lagt inn utflukt til 1. mai-feiring i Ullensaker på sitt landsmøteprogram (skjønt jeg vet ikke helt hva FpU skal ta seg til når det skjer i dag).

Det har gått mye tid siden bomben falt på Haymarket i Chicago 4. mai 1886, midt under en demonstrasjon der arbeidere agiterte for åtte timers arbeidsdag. Både i USA og i Norge. Allerede for 96 år siden ble åtte timers arbeidsdag innført i tariffoppgjøret. For noen er den omstendigheten, kombinert med den utviklingen arbeidstakerrettigheter har hatt i ettertid, et selvstendig argument for å si at 1. mai «har gått ut på dato». For andre er kampdagen omdefinert til å dreie seg om andre ting, andre kamper i det 21. århundre. Og om internasjonal solidaritet.

Når jeg tenker på 1. mai tenker jeg på alle de, både i fagforeninger, i arbeidsgiverforeninger og i politikkens verden som har kjempet frem de rettigheter vi har i dag. Og jeg tenker på alle de som kjemper utenfor landets grenser for en bedre hverdag for seg og sine, som ikke har kommet så langt som vi har i Norge og i Norden i 2015. Jeg tenker for eksempel på de som arbeider for bedre arbeidsforhold og bedre lønn til tekstilarbeidere i Bangladesh og i andre asiatiske land vi importerer fra. For de som er fengslet i Iran for å ha forsøkt å organisere seg i uavhengige fagforeninger. Eller på de som i USA arbeider for at det skal være greit å være med i en fagforening og ikke risikere oppsigelse bare fordi man er organisert. Det er ikke for ingenting som 1. mai tross alt heter «International Workers’ Day».

Men bare fordi norske arbeidere til sammenligning med andre har det godt, har ikke 1. mai gått ut på dato. Den må ikke avskaffes og erstattes med noe annet. Og hvis vi igjen blikker innenfor landets grenser, er det saker vi bør diskutere.

Hege Ulstein skrev i Dagsavisen i anledning årets 1. mai om midlertidige ansettelser, om muligheten til en sikker jobb og om et trygt arbeidsliv for dagens unge. «Reverser (sic) arbeidsmiljøloven» er en av hovedparolene i årets 1. mai-tog her i Tromsø der jeg sitter. «Ja til faste ansettelser og heltid» er en annen parole. Jeg er liberal. Noen ganger blir jeg beklemt over en retorikk hvor det kan høres ut som om liberale og borgerlige politikere er onde fordi de åpner for midlertidige ansettelser på generelt grunnlag, og ikke bare ved klart tidsavgrenset behov (som i dag). Jeg tror ikke det vil rasere vårt arbeidsliv i Norge. Samfunnet har endret seg, og ser annerledes ut i 2015 enn det gjorde for bare noen tiår siden, da private bemanningsselskaper var forbudt i Norge (forbudet ble opphevet i slutten av 90-tallet).

Men selv i 2015 har unge og godt voksne behov for trygghet i hverdagen, forutsigbarhet rundt sin situasjon. Hvordan skal vi sikre mennesker trygghet og forutsigbarhet i hverdagen i et samfunn hvor mantraet er stadig mer fleksibilitet fra arbeidstakers side? Det finnes ikke et enkelt svar, og ingen enkle løsninger. Men det er en diskusjon som ikke bare kan være forbeholdt venstresiden å ta opp og diskutere rundt. Også politikere i sentrum eller på høyresiden i norsk politikk trenger å diskutere saken, og komme med noen flere svar. Jeg tror i alle fall ikke at det spørsmålet kommer til å gå over av seg selv eller at «behovet for trygghet» er noe oppskrytt bare fordi vi nå lever i det 21. århundre.

For omtrent en måned siden satt jeg i samtale med to SU-ere. Vi snakket om mye, men vi kom blant annet inn på fagforeninger. Jeg fortalte at jeg var fagforeningsmedlem, og hvilken forening det var. «Men det der er ingen ordentlig fagforening», sa den ene SU-eren noe humoristisk. Jeg er medlem i Akademikerne (Norges Juristforbund). De vurderte Fagforbundet eller NTL. Det er vel ikke til å legge skjul på at det finnes en del forskjeller. Knut Aarbakke talte på Venstres landsmøte i 2013. Fagforbundets lokale leder i Tromsø er organisert i Rødt. Samtidig: Det er bra at det finnes ulike valgmuligheter. Ikke «alle skal med», men «alle skal kunne være med» i en fagforening.

Jeg har vært ungdomspolitiker i et liberalt parti og opplevd debatter om at en bør begrense streikeretten på prinsipielt grunnlag, eller spesifikt for ansatte i offentlig sektor og heller bruke tvungen lønnsnemnd oftere.* Noen har veldig entusiastisk heiet på Centerpartiets ungdomsförbunds kampanje «Fuck facket 4-ever», og en gang ble det en hype rundt organisasjonen Krifa, hvis markedsidé er å kjempe for at arbeidskonflikter skal løses med tvistenemnd (og uten egne tariffavtaler med bedrifter). Jeg misliker klassekampsretorikk. Men jeg misliker også den motsatte retorikken: At det skulle være som om samfunnet er så egalitært at arbeidstakere har for mange rettigheter, at deres virkemidler ikke trengs og bare utgjør en plage for alle de som blir rammet. For meg er det et gode å kunne være med i en fagforening og vite at en har noen å støtte seg på hvis det begynner å storme.

Folk gjør ulike ting på 1. mai. Jeg går personlig ikke i årets tog (det var litt vel mye klassekampretorikk i år for min del), og jeg har ingen flaggstang. Pluss at jeg har en mastergradsoppgave å levere på mandag. Men jeg bryr meg. Og mine tanker går til de som har kjempet og de som kjemper for et levelig arbeidsmiljø. Det er dessverre ingenting vi kan ta for gitt i verden i 2015.

* Jeg ble ganske glad da programkomiteen i fjor foreslo å ta ut det å begrense streikeretten fra programmet til Unge Venstre, og heller gjennomgå enn utvide bruken av tvungen lønnsnemnd.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s