Om Flashback, Aftonbladet og anonymitet

Det har oppstått en stor debatt om anonymitet og journalistikk i Sverige etter publiseringer denne uken i Aftonbladet.

Det startet for to år siden. «Skulle personligen lägga 50 000 kronor för Flashbacks databas», skrev Researchgruppen på Twitter.

Researchgruppen er et nettverk av frilansere (mange journalister), som fra 2013 og fremover har hjulpet media med avsløringer om makthavere og andre som har drevet med netthat og rasisme. I fjor fikk nettverket sammen med Expressen Guldspaden for en rekke avsløringer rundt nettstedet Avpixlat.

I mellomtiden kom Researchgruppen over opplysninger om brukere av forumet Flashback. Flashback er et av Sveriges aller største forum. I 2010 var det omtrent to millioner unike besøkere inne på forumet, og det var i underkant av en million brukere. I 2003 flyttet forumet til Storbritannia, etter en dom i Marknadsdomstolen som påla eierne å forhåndsgranske alle innlegg (i 2010 15-20 000 om dagen) med tvangsmulkt dersom det ikke ble fulgt opp.

Denne uken begynte så Aftonbladet å skrive artikler med utgangspunkt i Flashback. Mange artikler. «Ett laglöst land – där hatet flödar». En lege skrev rasistiske innlegg om egne pasienter, og en jurist ansatt i Sverigedemokraternas kontor i Brussel er sparket etter hatkommentarer. Folk blir utsatt på netthat inne på forumet. «Grundaren tjänar miljoner på hatet», skrev Aftonbladet om Jan Axelsson, som stiftet Flashback en gang i tiden. Det er Researchgruppen som står bak datainnsamlingen som er grunnlag for avsløringene – koblingen mellom aliasene på forumet og legen eller SD-juristen.

Men i kjølvannet av avsløringene kommer en annen, viktig debatt. Hva skjer med overskuddsinformasjonen? Lena Mellin skrev i en kommentar til debatten at «Det rasar en märklig debatt om att Aftonbladet hänger ut användare av Flashback. Det gör vi inte. Vi publicerar namn och bild på några användare.» Researchgruppen har derimot opplysninger om et ukjent antall brukere, antakelig langt flere enn de som Aftonbladet publiserer navn og stillingsbeskrivelse til.

Flashback er et veldig stort forum. I media dreier det seg nå for det meste om den «mørke» delen – for eksempel kategorien «Kändisskvaller» (Kjendissladder). Dette som fikk lederskribent Anders Lindberg til å skrive at «Flashback är en dypöl». Det finnes også flere kategorier som har med narkotika å gjøre. Og selvfølgelig «Invandring och integration». Men. Det finnes andre deler. Kategorier om livsstil og mennesker som forteller om sine kjæresteforhold eller om sin seksualitet. Om elektronikk, bilder og litteratur. Sport. Alt er ikke bare kullsvart. «Det svenska nätforumet har varit en plats för alla möjliga åsikter, alla skyddade av absolut anonymitet. Här ventileras därför självmordstankar, sexuella perversioner och frågor om droger», skriver skribenten Emanuel Karlsten.

Karlsten skriver videre at «Det tog mig inte ens två minuter att med hjälp av Aftonbladets publicering hitta de uthängdas Flashbackkonton. Nu kan jag identifiera allt de skrivit, allt de trodde de publicerat under anonymitet.» Og det var tydeligvis mer enn bare hat og hets, men også dypt personlige ting. De utilsiktede negative konsekvensene med «outing» (som til og med er forbudt på Flashback – i et forsøk på å beholde mest mulig anonymitet). Marcus Jerräng, nyhetssjef på elektronikk-nettavisen IDG skrev i en kommentar at det påligger Researchgruppen og Aftonbladet et stort etisk ansvar for å ikke misbruke overskuddsinformasjonen – og å håndtere det på en forsvarlig måte etter publiseringene. Försvarets Radioanstalt (FRA) har et tungt lovpålagt ansvar for håndtering av de personopplysningene de kommer over. Aftonbladet og aktivistene i Researchgruppen har det ikke.

Så finnes det andre stemmer. Axel Andén mener i Medievärlden at kritikken mot Aftonbladet bygger på at media i økende grad ses som fiender fremfor gode. «Hur tycker du själv att näthatarna ska granskas», spør han til kritikerne av Aftonbladets avsløringer. Selv har jeg vanskelig for å følge Andéns resonnering. Selvvalgt anonymitet har media ikke et ansvar for å beskytte, skriver han. Men. Folk velger å være anonyme av ulike årsaker. Det ser han ikke ut til å ha så stor forståelse for. «…vill vi ha en anonymiserad offentlighet? Där anonyma konton kan bli opinionsbildare och makthavare som inte får granskas av media», spør han. Jeg aner hva han er ute etter. Men jeg har personlig ikke så store motforestillinger mot det som enkelte andre.

I Internetts spede barndom brukte alle alias og kallenavn. Bare et fåtall gikk under fullt navn. Alt det har blitt stadig vanligere i takt med bruken av Facebook og andre sosiale medier. Men fortsatt er blant de mest populære brukerne på Twitter som dukker opp i min strøm anonyme brukere som går under kallenavn fremfor fullt navn. Selv endret jeg min Disqus-konto fra kallenavn til fullt navn i fjor – fordi jeg ikke kunne kommentere på flere nettaviser (eller f.eks. NRK) uten (at jeg av uforklarlige grunner er blokket fra Aftenpostens kommentarfelt er en annen sak). Jeg er nettopp fylt 24 år, og begynte å bruke Internett som barn. Hjemme fikk vi Internett-tilkobling da jeg gikk i 8. klasse og var 14 år gammel. Jeg følte faktisk at det var greit å ikke måtte stå frem med fullt navn i alt da jeg var yngre, eller å måtte ha bilde ved siden av alt jeg skrev (bilder som siden kunne rappes av andre, f.eks.). Nå var og er jeg heller ingen netthater – jeg er heller en av disse «digitale nabokjerringene» som griper inn. (Selv om jeg personlig er skeptisk til denne bølgen av «nå skal vi oute disse haterne, alle sammen» som jeg assosierer med f.eks. Trolljegerne)

Men jeg kunne vært en person med en anonym konto. Noen av de beste mediekritikerne i min Twitter-strøm er for eksempel «anonyme». Men de har gode poenger og er fornøyelige å følge med på. Og de er langt mer upartiske enn personer i min strøm som står frem under fullt navn og hele tiden skal kritisere «den andre siden», til tider på sviktende grunnlag. Under alias blant likesinnede kan man diskutere uten å ha de samme fordommene som om man vet hvilket yrke motparten har, hvilket parti hen stemmer på eller hvordan hen ser ut. Noe av denne informasjonen kanskje kommer ut likevel i løpet av samtalen eller uker eller måneder (år!) på et forum, men man kjenner likevel bare hverandre som ulike kallenavn. Har man blitt en anonym makthaver på Internett bak et alias er det fordi man kan levere på innhold som folk er opptatt av eller liker. Navn kan man jo ikke levere på. Det er jo også en årsak – selv om det er en digresjon – at anonyme jobbsøknader er på vei inn for at søkere skal bli vurdert på prestasjon og meritter fremfor på forutinntatte oppfatninger (positive eller negative) om den det gjelder.

Jeg har hengt på Flashback, jeg også, og på andre forum.  Jeg har lest om og diskutert juss og urban exploration på Flashback. Jeg vet ikke om Researchgruppen også har mine personopplysninger. Jeg har rent mel i posen, men prinsippet kan jo aldri være at «den som er uskyldig har ingenting å frykte». Vi vet ikke hvordan Researchgruppen har kommet over opplysningene sine og hva som vil skje med dem. Jeg håper bare de håndteres på en ansvarlig måte, så ingen kommer til skade. Én ting er derimot sant, som Marcus Jerräng skriver: «Flashback-avslöjandena kommer att vara en milstolpe i svensk internethistoria och för lång tid påverka hur vi ser på såväl yttrandefrihet och anonymitet som juridik och publicistik på nätet.»

Lenker
De bär ansvaret för spyorna på Flashback, Lena Mellin i Aftonbladet
Flashback är som mobbning i skolan, Anders Lindberg i Aftonbladet
Flashback är inte längre anonymt och det är en milstolpe hur man än ser på det, Marcus Jerräng i IDG
«Jag förstår de som nu är oroliga på Flashback», Jack Werner i Metro (11. september 2014)
Har ni tid för hatet på Facebook också, Aftonbladet?, Jack Werner i Metro
Hur ska Aftonbladet granska Flashback, Axel Andén i Medievärlden
Granskning av näthat väcker etiska frågor, Mårten Schultz i Svenska Dagbladet
Är det okej att hänga ut Flashback-användare?, Sveriges Radio P3

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s