Et mer rettferdig valgsystem i Sverige

På onsdag skal den svenske Riksdagen vedta en pakke med endringer i grunnloven (regeringsformen/RF) og valgloven. På grunn av grunnlovsendringene trer de ikke i kraft før etter høstens valg, og blir gjeldende fra riksdagsvalget i 2018. Proposisjonen fra regjeringen og innstillingen fra konstitutionsutskottet heter noe så malende som «Proportionell fördelning av mandat och förhandsanmälan av partier i val».

De mest gjennomgripende endringene som foreslås er følgende:
– første delingstall ved beregning av mandater i riksdagsvalget og EU-parlamentet senkes fra 1,4 til 1,2
– det innføres en ordning med «tilbakeføring» («återföring») av mandat i valgkretser hvis et parti får flere mandater nasjonalt enn det har krav på etter Sainte-Laguës metode
– for å kunne nominere en person ved et valg kreves at denne personen må samtykke til det
– i kommunevalg innføres en sperregrense på 2 prosent (3 prosent i større kommuner)

Begge de to første punktene betyr i stort at valgsystemet i Sverige blir enda mer forholdsmessig enn dagens system er. Dagens 39 av 349 utjevningsmandater kompletteres med «tilbakeføring», som sikrer at ingen partier får en uforholdsmessig fordel eller ulempe (som dagens norske ordning med små valgkretser innebærer), og små partier får en større mulighet til å vinne faste mandater (distriktsmandater i Norge). For mangfoldet er dette unektelig positivt.

Tre institusjoner avviste regjeringens forslag om «tilbakeføring» – Lunds universitet fordi det betyr at resultatet ikke gjenspeiler den faktiske geografiske fordeling av stemmene og Umeå universitet fordi systemet ikke er det beste for å sikre bedre forholdsmessighet mellom stemmer og mandater. Kungl. Tekniska Högskolan er radikale og vil heller ha et dobbeltproporsjonalt valgsystem, alternativt en kraftig økning av antall utjevningsmandater. Jeg har personlig sans for KTHs forslag (regjeringen drøfter dette på side 28-31 i proposisjonen). «Tilbakeføring» består i korte trekk av at de partiene som har fått for mange mandater (uten utjevningsmandater), mister de direktemandatene som har lavest forholdstall i Sainte-Laguës metode. Disse mandatene fordeles så på de partiene som har fått for få mandater i den nasjonale fordelingen (basert på hvert partis forholdstall i den enkelte valgkrets).

Svenske politikere reviderer valglovgivningen fordi de er bekymret for konsekvensene av at noen partier til stadighet blir overrepresentert, og at dette bør rettes på. Ved høstens valg oppnådde Høyre ett distriktsmandat mer (55) enn den nasjonale fordelingen etter Sainte-Laguë skulle tilsi (54). Det er ikke verdens undergang, men samtidig ikke heller heldig i et system at enkelte partier blir overrepresentert, uansett om det skulle være Ap, Høyre, Frp, KrF eller SV. Men hva slags tanker burde egentlig norske politikere gjøre seg opp om dette? Sist gang vi reviderte valgsystemet var før valget i 2005, da bl.a. utjevningsmandatene økte fra 8 til 19. Burde vi øke antall utjevningsmandater ytterligere? Redusere antall valgkretser? Gjøre noe med ordningen med utjevningsmandater, som i dag i prinsippet fungerer som et valg-bingo? På dette svarer jeg enkelt ja. Jeg lurer på hva Kommunal- og moderniseringsdepartementet og våre stortingspolitikere sier.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

17 mars 2014 · 6:17

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s