Statsstøtte, svik og systemkritikk

Reglene for regional arbeidsgiveravgift endres, har regjeringen meldt, til store protester i Nord-Norge. Ingen ønsker selvfølgelig å få økt arbeidsgiveravgift eller økte matpriser, så kritikken er forståelig, og forutsigbar. Enkelte reaksjoner har derimot vært spesielle, og kanskje spesielt høylytte.

Sjefredaktør Anders Opdahl i Nordlys karakteriserer Høyres og Frps politikere i Nord-Norge som «gjenglemt politisk romsøppel» (i motsetning til de «satelitter» de var før september 2013). Opdahl skriver at

Det er en regionalpolitisk ubegripelig, og regjeringens forklaring – at dette er ESAs skyld – står ikke til troende. Hvis vilkårene for nordnorsk vekst virkelig var viktig for Solberg-regjeringen, ville man stått på kravene og kjempet Nord-Norges sak.

Jeg har for liten innsyn i forhandlingene i Brussel til å kunne vite akkurat hva som ble sagt og ikke. Men jeg tviler på at Nordlys har det samme. Kritikken mot regjeringen er helt bygget på at Norge kan få til absolutt alt vi vil, bare vi prøver hardt nok. Spiller ingen rolle at vi står utenfor EU, at vi er «lobbylandet» i Brussel som er nødt til å få gjennomslag utenfor de faktiske forhandlingsarenaene, at vi bare har 1 % av innbyggerne i EU (og Nord-Norge en enda mindre andel). Neida, Norges gjennomslagsmuligheter er ubegrensede. Det er litt interessant at Nordlys har en så stor tro på hva en blåblå (!) regjering kan få til i Brussel.

I regjeringens pressemelding skriver den følgende:

Endringene i EUs regelverk for regionalstøtte ble vedtatt under den forrige regjeringen.

«Dette ville aldri skjedd med Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen som samordningsminister», skriver Opdahl. Så hva gjorde Schjøtt-Pedersen for å sikre at de nye retningslinjene ikke kunne resultere i høyere arbeidsgiveravgift? Sviktet ikke Jens Stoltenberg og de rød-grønne Nord-Norge da de tillot dette å skje uten å få igjennom unntak? Det er dette som gjør kritikken smått absurd.

Med tanke på det Opdahl skriver om oljeboring i Lofoten og Vesterålen og sviket mot Nord-Norge (det var ikke veldig ofte i valgkampen jeg hørte Nordlys kritisere SV og Senterpartiet for å svikte Nord-Norge, selv om deres oppfatning var den samme), antar jeg i neste omgang at vi får kommentarer om at vi som er negative til gruvedeponi i Repparfjorden, med alle de negative miljøkonsekvenser det medfører, at vi også sviker Nord-Norge. «Skitt i natur og miljø, leve Nord-Norge».

Jeg tilhører hverken Høyre eller Frp, eller er overbegeistret for deres politikk. Men jeg tillater meg å mene at det må være en viss realisme i kritikken, at absolutt alt faktisk ikke er deres skyld. «Vi må presse, utfordre og avkreve. Og det må gjøres med en tydelighet som gjør det umulig å løpe fra ansvar og svar,» skriver Opdahl. Det er ingen grunn til å være uenig. Men en må faktisk også spørre seg «Hva slags handlingsalternativer fantes?». Det pleier jeg å gjøre.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s