Om skråplanet

Emil André Erstad skriver om den dramatiske reisen i ukjent terreng, også kjent som aktiv dødshjelp.

«Utfor skråplanet» er en av avsnittitlene – som summerer opp store deler av kronikken. Erstad skremmer med de nye reglene som er innført i Belgia, og et par kontroversielle eksempler. En kan lett tro at det vil bli slik også i et Norge der aktiv dødshjelp er vedtatt og tilbys.

Forskere ved Vrije Universitet i Amsterdam og Brussel forsket i 2010 på forekomsten av eutanasi fra 2002 (da det ble tillatt) til årsskiftet 2007/2008. Tallene deres er interessante. 83 % av alle pasienter som fikk aktiv dødshjelp hadde kreft (totalt sett var det 82 % som hadde uhelbredelig kreftsykdom). I 99,8 prosent av tilfellene var minst to uavhengige leger involvert i saken (som er lovens vilkår). Sammenlign dette med Erstads eksempel med Wim Distelmans, og den enkelte leges tolkning av «uutholdelig smerte». 96 % opplevde fysisk lidelse («physical suffering»), og to av tre (68 og 65 %) opplevde enten psykisk lidelse eller en kombinasjon. Over tid økte faktisk andelen «terminally ill» fra 92 % i 2002 til 94 % i 2007. Andelen allmennleger som uavhengig lege nummer to økte, mens andelen palliative eksperter som uavhengig lege nummer to sank i perioden. Forskerne konkluderte i 2010 med at «Developments over time do not show any indication to support the slippery slope hypothesis.»

Så er det noe man kan være enig med Erstad i. Hvis (og mitt utgangspunkt er ja) aktiv dødshjelp skulle bli innført i Norge, er det viktig at flere leger enn en får det avgjørende ordet. Kanskje er to nok, kanskje bør det inn mer spesialistkompetanse i dette. Men det å skremme med hvordan andre land (og i dette tilfelle ett spesifikt av flere) har innført aktiv dødshjelp, er ikke ensbetydende med at det samme vil skje hos oss. Det vil stille krav til hvordan vi oppfører oss og hvilke holdninger vi går inn i samfunnet med, og hvordan vi behandler mennesker i livets sluttfase (som nevnt var det bare 6,6 %, omtrent 1 av 15, som ikke led av en uhelbredelig sykdom) som har behov for hjelp. Men jeg har vanskelig for å se det verdifulle, det edle med å fortelle en dødssyk kreftpasient med store smerter at han eller hun har en plikt overfor samfunnet til å fortsette å leve sitt liv for å beskytte oss mot undergangen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s