EU-parlamentet om masseovervåking, del 1

I høst holdt EU-parlamentets LIBE-komité (komiteen for borgerrettigheter, justis- og innenrikssaker) en serie åpne høringer om masseovervåkingen til NSA. Norske medier rapporterte ytterst lite om saken, kanskje med unntak for Duncan Campbells opptreden der han forklarte hvordan svenske FRA drev et nært etterretningssamarbeid med NSA med utveksling av data. Claude Moraes (britisk sosialdemokrat) er rapportør (på norsk: sakens ordfører) for saken i EU-parlamentet, og et førsteutkast på 52 sider ble fremlagt for offentligheten 8. januar. I går stemte komiteen over utkastet og 521 endringsforslag, og mange av hovedtrekkene ble stående igjen (link kommer når resultatet blir tilgjenglig i dokumentform). Av utkastets totalt 116 punktene med konklusjoner, kommentarer og anbefalinger er det flere som fortjener å bli satt lys på.

Det er sterke bevis (compelling evidence) for at masseovervåking har skjedd, og rapporten peker særlig på en rekke NSA-prosjekter (Prism, Xkeyscore, Bullrun) om bl.a. analysering av e-poster og metadata fra teletrafikk og knekking av kryptering. Men rapporten peker også på andre lands roller i dette. Det er sannsynlig at lignende programmer også eksisterer i andre EU-land, for eksempel Tyskland, Frankrike og Sverige (punkt 2). Et tydelig signal, som følges opp i en anbefaling om at enkelte medlemsland (bl.a. Sverige) må revidere lovverket slik at det stemmer overens med EMK (den europeiske menneskerettskonvensjon). En smekk på fingrene, ikke minst til Sverige, som med sin FRA-lovgivning har anledning til å overvåke norsk datatrafikk som måtte passere grensen til Sverige. Og en støtte til ICJ, som har klaget FRA-loven inn til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

I punkt 44 og 45 anbefaler rapporten at TFTP, også kjent som Swift-avtalen, suspenderes. Gjennom Swift kan USA og EU dele bankdata i hensikt å etterforske eller forhindre terrorisme, og Europol håndterer dataene på europeisk side. Allerede i november ba Europaparlamentet om at avtalen ble midlertidig opphevet mens granskningen av USA pågikk, i frykt for at avtalen var misbrukt til å hente informasjon om uskyldige. EU-kommisjonen, med den svenske kommisjonæren Cecilia Malmström i spissen, sa nei. Nå kan de igjen få et folkevalgt krav om dette, og også her en smekk på fingrene. Også Safe Harbour-avtalen, som fastsetter standarder og kriterier for overføring av data til tredjeland, bør suspenderes siden det ikke er klart om prinsippene som skal styrke personvernet, faktisk gjør det (her er det bl.a. risiko for at data ikke krypteres og dermed kan fanges opp på veien).

EU forhandler med bl.a. USA om TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). Forhandlingene har (med rette) fått kritikk for bl.a. regler som kan hindre tilgang til billige medisiner og om tvungen voldgift mellom land og selskaper. Rapporten anbefaler at EU-parlamentet bare aksepterer avtalen hvis den fullt og helt («fully») respekterer grunnleggende menneskerettigheter og personvern (punkt 59).

På grunn av at stadig mer informasjon lagres i nettskyen, og selskapene som driver de populære tjenestene er underlagt amerikansk rett (med tilhørende risiko for personvernet), anbefales det å forsere etableringen av et europeisk nettskysamarbeid («European Cloud Partnership») og dermed på sikt egne europeiske nettskyløsninger (punkt 56). Også et sterkt rammeverk for varslere, særlig innenfor etterretningsområdet, bør etableres (punkt 76).

Helt til slutt kommer en fremdriftsplan for det som kalles A European Digital Habeas Corpus for protecting privacy (punkt 114-115). Fremdriftsplanen har syv punkter, og starter med «Data Protection Package», bl.a. den såkalte personvernforordningen som ministrene nå forhandler om, og som vil styrke personvernet på en rekke felt. Både oppheving av Safe Harbour og Swift-avtalene ligger inne. Etter fremdriftsplanen vil parlamentet opprette en egen rettighetsgruppe (Trust/Data/Citizens’ Rights group) med EU og Kongressen i USA pluss eventuelle interesserte tredjeland. Her er vi i usikkert territorium, men det hadde vært veldig hyggelig hvis dette kommer på plass.

Som sagt over har komiteen votert over rapporten fra Moraes i dag, 12. februar. Dette er så langt bare et førsteutkast, som etter komiteens avstemming går til parlamentet i plenum. Her kan både i teorien, og i praksis, alt mulig skje. Del 2 og del 3 vil måtte komme når avstemningene i komiteen og i plenum er avgjorte (og en kan lese seg frem til akkurat hva som ble vedtatt, og ikke gjennom nyhetsmediers selektivitet). Rapporten skal uansett opp til avstemning i mars.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

12 februar 2014 · 10:12

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s