EUs landbruksreform – mens alle snakker om ostetoll…

I Norge er debatten om vår landbrukspolitikk blusset opp etter Sylvi Listhaugs tiltredelse som landbruksminister. Debatten raser i samarbeidspartiene om de vil hjelpe regjeringen til flertall for å kutte ostetollen. Jeg har ingen sterke meninger om ostetollen, annet enn at det er rart hvis man etter valget går bort fra valgløfter eller tidligere vedtatt politikk uten annen begrunnelse enn «reglene finnes». I så fall kan vi jo beholde søndagsstengte butikker og DLD.

Men samtidig har EU-organene forhandlet seg imellom og kommet frem til et kompromiss om den felles europeiske landbrukspolitikken. Her er det også planøkonomi inne i bildet, ettersom politikken omforhandles hvert sjette år (samtidig med omforhandlinger om EUs budsjett). I dag godkjente EU-parlamentet så kompromisset, i form av fem EU-akter. Her er noen detaljer:

1. Direktestøtten til landbruket legges om. Unge bønder får 25 % ekstra støtte for sine første hektar med land (og støtte i de første fem år med drift). Storbønder får redusert støtte, mens småbønder får ekstratilskudd. Fordelingen mellom EU-landene blir jevnere, og minstenivået på støtten økes (i 2019 skal ingen bonde få under 72 % av gjennomsnittlig EU-støttenivå pr. hektar). EU skal lage en svarteliste med virksomheter som ikke automatisk kan få landbruksstøtte, og landene kan flytte maks 15 % av sin distriktsutviklingskvote til sin landbruksstøttekvote og omvendt.

2. Støtten blir dessuten grønnere, ettersom 30 % av direktestøtten bare får gis til bønder som utfører godkjente miljøvennlige tiltak, og man ikke kan få støtte to ganger for samme ting. Det som kvalifiserer som miljøvennlige tilskudd er vedlikehold av kulturlandskap, artsmangfold ved dyrking og sikring av et «økologisk fokusområde» innenfor landbruksarealet (pluss mindre tiltak som gir bonus).

3. Systemet med produksjonskvoter på sukkerroer avskaffes i 2017. Det blir endringer i systemene med støttekjøp og støttelagring (markedsregulering for å motvirke overskudd/for lav pris), bl.a. heves grensen for når EU kan støttekjøpe smør til 50 000 tonn (30 000 i dag). EU skal bygge opp et felles krisefond til å finansiere tiltak i ekstreme situasjoner (EU nevner e.coli-krisen i 2011 som eksempel). Støtten til skolefrukt og skolemelk øker (så synd for SV at vi ikke kan delta). Pluss at bønder på en rekke områder får lov til å forhandle kollektivt om pris med produsentleddet under visse forutsetninger.

4. Støtten til distriktsutvikling endres slik at EUs medfinansiering øker, men mest til mindre velbergede områder. Støttesystemet blir mer fleksibelt, og medlemsstatene får mer valgfrihet enn i dag (bl.a. til å lage egne satsingsområder). Dóg må 30 % av all tilført distriktsutviklingsstøtte gå til klima- og arealbrukstiltak.

5. EU vil kreve full åpenhet av mottakere av landbruks- og distriktsstøtte, at medlemslandene får en større veiledningsplikt overfor bønder, og at grunnleggende krav for å få støtte forenkles.

Nå er en del av dette frivillig, for eksempel småbrukertilskuddet og ekstratilskudd til mindre heldige områder. Og selvsagt er alle EU-akter fulle av detaljer om hvert enkelt marked, uansett hvor lite eller stort det er (selv om noen overdetaljerte sektorer kuttes, som bistand til silkeormer…). Men hovedlinjene i forslaget er mer fleksibilitet og en grønnere støtte. Noen unntak kan jo merkes, som større rett til at bondeorganisasjoner driver kollektive forhandlinger. Og endringene i markedsregulering er et lite skritt i retning av liberalisering, men ikke veldig. Sammenlignet med Norge, derimot, er politikken mer liberal, og nå en enda mer liberal retning enn 2008-2014.

Så får vi vel se om samarbeidspartiene endrer seg på ostetollen sammenlignet med det de sa før valget eller ei. Jeg for min del hadde blitt mer glad hvis også Norge fikk et mer fleksibelt og grønnere subsidiesystem.

(Kilder for detaljene: 1 og 2)

VED SIDEN AV: Riksdagen i Sverige skal i morgen vedta en endring i deres offentlighetslov. Endringen betyr at dokumenter som «kan antas å … skade» flere typer interesser i EU-sammenheng blir unntatt offentlighet. Miljöpartiet, Vänsterpartiet og Piratpartiet er alle kritiske. Og det er påfallende at regjeringen sier de vil holde fanen høyt for innsyn og åpenhet i EU, men selv må begrense åpenheten på hjemmebane. Av hensyn til nettopp EU.

Advertisements

1 kommentar

Filed under Uncategorized

One response to “EUs landbruksreform – mens alle snakker om ostetoll…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s