Baklengs inn i fremtiden

I dag la valgkomiteen i Sverigedemokraterna frem sitt forslag til nytt sentralstyre. Alle har søkt gjenvalg, og alle er innstilt. Unntatt en person. Det er lederen av partiets ungdomsforbund, SDU, Gustav Kasselstrand.

Sverigedemokraterna har skutt i været. I 2006 hadde partiet rundt 3 prosent oppslutning i riksdagsvalget. I 2010 ble det 5,7 % og 20 mandater, og nå ligger partiet på vel 9-10 prosent oppslutning på meningsmålingene. En del av suksessen er åpenbart partiets posisjon som protestbevegelse mot den generøse og konsensusbaserte innvandringspolitikken Sverige har gjennomført over lang tid. Partiets utvikling fra det som var et rent høyreekstremt parti (bomberjakker og uniformer ble forbudt i partiet i 1996, åtte år etter dannelsen), via nasjonalisme til dagens ideologiske posisjon har utvilsomt bidratt til å skape et mer stuerent parti, selv om resten av det politiske spektret er ytterst skeptiske, til tider irrasjonelt skeptiske.

Siden partiets relative valgseier i 2010, kronet med vippeposisjon i Riksdagen, har utviklingen fortsatt. I 2011 omdefinerte partiet seg som nasjonalkonservativt fremfor nasjonalistisk, som lenge hadde vært dets ideologiske beskrivelse, og etter hvert har bl.a. distriktspolitikken blitt et satsingsområde. Misnøyesparti enda? Så absolutt. Partiet omtaler seg fortsatt som «det sverigevänliga partiet» – innvandringskritikernes «newspeak». Sverigedemokraterna er de sverigevennlige, mens de innvandringspositive partiene er de sverigefiendtlige. Sistnevnte betegnelse brukes flittig på andre plattformer og i andre fora, f.eks. den omstridte nettsiden Avpixlat som har tydelig sverigedemokratisk retning på det «redaksjonelle».

Sverigedemokraterna pleier å si at «vi er annerledes nå». Det er ikke alltid det lykkes. Hendelser som den der Lars Isovaara måtte fratre fra Riksdagen og sentralstyret, og den der Erik Almqvist og Kent Ekeroth havnet i hetluften og trakk seg (i den berømmelige «järnrörsgate»), har ikke bedret Jimmie Åkesson og hans partis rykte. Helt klart er at partiet er ikke det samme som i 1988. Men 25 år etter er det andre krefter i partiet som utfordrer. Ungdomsforbundet skapte overskrifter tidligere i år da de inviterte representanter fra Front National, Vlaams Belang og FPÖ til Almedalen for å danne et felles nasjonalistpartinettverk. Det ble ikke sett på med blide øyne.

SDU har gjennomgående fulgt opp andre ungdomspartier i å være mer radikale enn moderpartiet. Problemet er bare at det å være mer radikal enn Sverigedemokraterna, ikke minst på ideologifronten, ikke er verdens mest takknemlige posisjon. Og i et parti som febrilsk prøver å glatte seg ut lar seg ikke SDU stryke medhårs og følge strømmen. SDU har kjørt kampanjen «Stolt svensk» der en kjemper for at en «sund nationalism ska genomsyra den svenska befolkningen». SDU-leder Gustav Kasselstrand sto i ideologidebatten på siden som fortsatt ville ha «nasjonalistisk» som ideologisk plattform. Han ble utfordret i det som ble omtalt som et kuppforsøk på landsmøtet i 2012, men vant. Men han har gjentatte ganger opponert seg mot partiledelsen og mistet sin organisatoriske heltidsansettelse på partikontoret. På høstens landsmøte vedtok SDU et prinsipprogram som hadde tydelig nasjonalistisk profil under navnet «Nationen framför allt», og som ble oppfattet som en bevisst provokasjon mot moderpartiets linje.

Den langvarige konflikt som nå har vært mellom ungdomsparti og moderparti har nå kulminert i at SDU ikke lenger får ha en plass i partiets sentralstyre. Overføringer fra SD til SDU er stanset og i stedet har SDU blitt tilbudt lån. Hvordan dette skal ende, er fortsatt ukjent. Men det er ikke tegn til at konflikten vil svinne hen, provokasjonene dugger tvert imot tett mellom kontorene. Det er vanskelig å ikke mene at Sverigedemokraternas politikk som helhet vil føre Sverige baklengs inn i fremtiden. Men det er påfallende at partiet mener å ha lagt bak seg de radikale standpunktene, de litt for avvikende meningene som de nå tar avstand fra, samtidig som det er partiets ungdom som er de radikale, de nasjonalistiske, de litt for høylytte personene. Kanskje er også Sverigedemokraterna på vei baklengs inn i fremtiden?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Journalistikk, Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s