Østerrike neste

I valgsesongen 2013 er neste episode valget til nasjonalforsamlingen i Østerrike, Nasjonalrådet (Nationalrat). Det er et åpent valg, der mye kan skje på kort tid. Jo nærmere valget har kommet, jo større vansker har regjeringspartiene dessuten havnet i.

Det tradisjonelle partisystemet i Østerrike besto av tre partier: Sosialdemokratiske SPÖ, kristendemokratiske ÖVP og høyrepopulistiske FPÖ (for ordens skyld mer radikalt enn Frp). Fikk ikke et av partiene rent flertall, ble det en storkoalisjon mellom SPÖ og ÖVP, for ingen ville samarbeide med FPÖ. I 1983 kom de Grønne inn på banen, men de greide ikke å erstatte rød-svart som en regjeringskoalisjon. Men etter 2006 og utviklingen i FPÖ har oppsplittingen vært tydelig. Denne gang kan hele syv partier komme inn i Nasjonalrådet, foruten de fire nevnte er også BZÖ (Jörg Haiders nygamle parti), Team Stronach og NEOS.

I Østerrike tror man ikke på en Merkel-effekt. Forbundskansler Werner Faymann (SPÖ) er ingen Angela Merkel, og Merkels søsterparti ÖVP greier ikke å ri på bølgen. Tvert imot ser ÖVP ut til å tape velgere sammenlignet med 2008, og blir i hvert fall ikke størst i Nasjonalrådet i neste periode. Kampen om den beste økonomiske politikken står mellom ÖVP, Team Stronach og BZÖ – og selv om det er gitt hvem som er størst, har de to andre tiltrukket seg næringslivsvelgere på bekostning av ÖVP. De maler opp ÖVP som et «bankparti» og krydrer sitt repertoar med mere til. Nykommerne i Team Stronach med EU-skepsis og krav om «nasjonal euro». Partilederen, finansmagnaten Frank Stronach, har fått kritikk for det kritikerne kaller «amerikanisering» av politikken med et stort personlig valgkampbudsjett og en gallionsfigur-rolle. Men partiet er nå i en nedadgående trend, som ikke ble bedre av at Stronach i media uttalte at han personlig var tilhenger av dødsstraff, noe hans parti på ingen måte er.

Hardest har kampen gått ut over BZÖ. Jörg Haiders fremtidsallianse var først innvandringskritiske og fant sin nisje som mer høyreorientert i økonomisk politikk enn FPÖ. Men etter Haiders død i 2008 er innvandringskritikken blitt mer og mer nedtonet, og i stedet har den liberale økonomiske politikken med flat skatt tatt over. Men etter korrupsjonsskandaler i Kärnten og Team Stronachs inntog i partilandskapet truer sperregrensen på fire prosent, og risikoen er stor for at partiet er ute i kulden om en uke.

Blant de andre partiene er det kjente toneganger. De Grønne har miljø og klima som et hovedområde, men i valgdebattene har stadig mer handlet om korrupsjonsbekjempelse for partileder Ewa Glawischnig (tilfeldigvis ikke den første grønne politiker-Eva som profilerer seg på korrupsjon). Der har alle sin del av skylden, og mer åpenhet er et grønt krav til regjeringssamarbeid, selv om det ser noe mørkt ut for det, på tross av en oppslutning på rundt 15 prosent.

Sosialdemokratene stiller med forbundskansleren, og dermed en mulighet til å vinne en bonus fra velgerne. I de økonomiske duellene med høyreorienterte partier er det bedre vilkår for pensjonister og et mer rettferdig skattesystem som er partiets gulrøtter til velgerne. Noen større, kontroversielle saker har de ikke løftet i valgkampen, men de ligger likevel an til å bli største parti.

Etter at Jörg Haider forlot partiet i 2006, har FPÖ bygget seg opp igjen, og med Heinz-Christian Strache som partileder har man funnet tilbake til gode, gamle synspunkter. I valgduellen med BZÖ var det derimot slående likheter på flere områder, den store forskjellen er personene og profilsakene. FPÖ har stort sett alltid profilert seg som innvandrings- og EU-kritiske, særlig i Haider-æraen, og med Strache fortsetter den linjen. Innvandringsstopp og to typer euro, men også sosiale saker som pensjonsnivåene har vært typiske Strache-saker så langt i valgkampen, sistnevnte sak i klar velgerflørt med SPÖs målgruppe. FPÖs oppslutning stiger klart, og partiet nærmer seg andreplassen med stormskritt. Sist det skjedde var 1999, og da fulgte en seksårsperiode med regjeringsmakt.

I oktober i fjor dannet nye krefter partiet NEOS – Nytt Østerrike (Das Neue Österreich). I høstens valg inngår de i en valgallianse med Liberalt Forum, og for første gang siden 1999 kan et liberalt parti ta plass i Nasjonalrådet. NEOS vil også diskutere pensjon, men ut fra et generasjonsperspektiv, forbedringer i skolen og et tydelig ja til EU. Med Matthias Strolz og Angelika Mlinar (tidl. LIF) i spissen er man «det unge partiet» som kan nå 4 prosent.

2008 var et dårlig valg for regjeringspartiene, sosialdemokratiske SPÖ og kristendemokratiske ÖVP. Tilsammen tapte de begge 14 prosent av sin oppslutning. Meningsmålingene denne gang tyder på at det kan bli enda dårligere, sogar kan rødt og svart sammen havne under 50 %. Sannsynligheten er derimot stor for at 47-48 prosent rekker for rent flertall. Noen større alternativer er vanskelige å få øye på. SPÖ og de Grønne vil gjerne samarbeide, men de har tilsammen drøyt 40-41 prosent på målingene. FPÖ i medvind har vel 20 %, men de vil ingen unntatt BZÖ samarbeide med. Team Stronach vil ikke samarbeide med ÖVP og sannsynligvis ikke med SPÖ, de politiske forskjellene er for store. Og NEOS har uttalt at de foretrekker en allianse med røde og grønne, men selv med de tre rekker det ikke for rent flertall. Utenom en ny storkoalisjon, som har regjert Østerrike i 40 av de siste (snart) 69 årene, virker en trepartiregjering med de Grønne som det mest sannsynlige. Men kanskje åpner valgnatten på søndag nye dører som ingen trodde fantes? Tiden vil vise.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Journalistikk, Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s