Om skolegudstjenester

Jeg har skrevet litt om skolegudstjenester før, på svensk. I Sverige har temaet skapt debatt, og det blusser opp ved jevne mellomrom. Særlig når det nærmer seg kristne høytider eller sommeravslutning.

I dag kommer det frem at Barneombudet vil fjerne skolegudstjenestene og en rekke andre religiøse saker i skolevesenet. I Sverige er Skolverket (Sveriges svar på Utdanningsdirektoratet) skeptiske og mener det er på kant med skoleloven som bl.a. sier nei til konfesjonell aktivitet i skolen.

Biskop Helga Riksaasen Dahl skriver at hun er redd for «religiøs analfabetisme» hvis forslaget blir gjennomført, fordi elevene ikke får med seg viktig kulturkompetanse. Kulturkompetanse er viktig, og å besøke en gudstjeneste er noe annet enn å lese seg til det i klasserommet. Problemet er bare at de skolene jeg har gått på ikke har praktisert det fullt ut. Vi har sittet i kirkerommet, bedt Fader vår og sunget kristne salmer. Men jeg har aldri opplevd at skolen inviterte oss med til en fredagsbønn i en moské, til feiringen av en jødisk høytid i synagogen eller noe annet trossamfunn i Trondheim. Jeg ble ingen religiøs analfabet, men jeg ble enda litt lykkeligere da jeg kunne avstå fra gudstjenesten på videregående og ikke måtte dra dit.

På samme måte som hver enkelt må ta et aktivt valg for å melde seg inn i et trossamfunn og utøve religiøsitet, på samme måte synes jeg at det å delta i en skolegudstjeneste må være et aktivt valg. Ikke som i dag, der man aktivt må melde seg av. Jeg har selv opplevd elever som har villet si nei til å gå i kirka på siste skoledag, men fått nei av foreldrene fordi «det er fint å være med på». De måtte likevel, ellers fikk de fravær.

Enten må man legge gudstjenestene som en frivillig seremoni etter den vanlige skoleavslutningen, slik at den som vil kan gå i kirka og den som ikke vil kan gjøre noe annet. Eller, hvis man skal ha gudstjenesten som en del av opplæringen, besøk også andre trossamfunn. Vis at det finnes mer enn bare kirker der ute. Ja, det er lett å si for en som kommer fra Norges tredje største by. Men likevel, når en selv har opplevd at skolegudstjenester er noe en gjør hvert eneste år med akkurat de samme ritualene, er det ikke et besøk det er tale om. Da er det plutselig en tradisjon, en tradisjon som hindrer skolen fra å være sekulær og livssynsnøytral.

Jeg synes skolen skal være sekulær og livssynsnøytral. Ikke livssynstom, bare med litt mer respekt for at religiøsitet er noe man ikke skal behøve å velge bort i den norske skolen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s