Sutring fra Hansen

Dagens innlegg om studiestøtte er signert Marit Landgraff Hansen i Meninger-spalten i Bergens Tidende. Allerede i første avsnitt er tonen slått an: Studenter vasser i take-away-kaffe, dyre gummistøvler og etpartusenkronersfrisyrer.

Hele innlegget har tonen av at dagens studenter er bortskjemte ungdommer som ikke vet verdien av penger og bader i luksus. Det er faktisk direkte feil.

For det første kan man (som regel) ikke overleve på studielånet alene. Jeg kan, men det er med en hårreisende billig leie. SIFOs referansebudsjett, som «viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold», taler sin historie. Legger vi til grunn en mann over 18 år uten spedbarn eller bil (dermed med busskort), må han ut med 7360 kr i måneden. Og det er før vi legger til strøm og husleie – som vi alle vet er dyrt, selv i kollektiv. Greit, vi kan kutte klær/sko, lek/fritid og møbler, for det er jo uansett luksus å unne seg. 5460 kr igjen. Med en husleie/strøm på over 4000 kroner, er det åpenbart at det ikke går opp. Uten luksus og uten deltidsjobb. (Og budsjettet inkluderer ikke fyll, så det så!)

Studier er så absolutt en investering. Det er derfor en mastergradsstudent med fullt lån og fullt stipend har en gjeld på 250.000 kroner etter endt studium. Men det er åpenbart ikke en investering for samfunnet, for Lånekassens finansiering er vel så god. Mener Hansen.

For det andre så jobber studentene allerede mye ved siden av studiene. 60 % av studentene har deltidsjobb ved siden av studiene. 90 % har en eller annen jobb i løpet av året (deltids- eller sommerjobb). Kun 10 % klarer seg uten. 60 % av studentene sier rett ut til Sentio at de bruker tid på jobb de ellers kunne brukt på studier (Universitas 6. februar 2013). Er det dette som er «kreativitet i å finne livsglede», som Hansen etterlyser?

Holdningene som skinner igjennom artikkelen er at studentene ikke fortjener bedre råd. De fortjener ikke å ha et studielån som faktisk kan sikre at de overlever i juni uten å måtte jobbe. De fortjener å leve under fattigdomsgrensa, fordi det er disiplinerende og lærerikt. De fortjener visst ikke å ha råd til klær eller hårklipp heller. Det er faktisk håpløst arrogant av Landgraff Hansen. Og det bidrar i alle fall ikke til å øke livsgleden for alle Norges studenter, både de som kan og de som ikke kan studere på heltid, 37,5 timer, for å gjøre det de eller samfunnet har lyst til.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s