Vanskeligere å få startlån?

Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høring utkast til ny startlånsforskrift der man foreslår en innstramming sammenlignet med dagens praksis. Dagens forskrift angir i § 1 målgruppen: «unge og vanskeligstilte på boligmarkedet», med vilkår om at man ikke kan få lån i en vanlig bank. Det er stort sett det eneste vilkåret.

I utkastet foreslår departementet nå to vilkår for å få startlån – at en ikke kan få lån i vanlig bank (som før), og i tillegg at en må ha «langvarige problemer med finansiering av eid bolig». I § 3 andre ledd presiseres det: «Manglende evne til å oppfylle krav stilt av offentlig myndighet om egenkapital for å få lån i finansinstitusjon, gir ikke i seg selv grunnlag for å fravike nevnte vilkår.» Nå er det muligheter for unntak fra langvarig-vilkåret, f.eks. for husstander med barn eller særlige utfordringer, men signalet er tydelig: Unge i etableringsfasen må pent vente på å finne 15 % egenkapital, staten hjelper hverken med startlån eller bostøtte. Formålsparagrafen skal også endres, nå er målgruppen for startlån «personer med langvarige boligfinansieringsproblemer». Også det en innsnevring.

Til NTB sier statsråd Liv Signe Navarsete at «vi har et velfungerende lånemarked som kan tilby lån til de aller, aller fleste». I Husbankens kvartalsrapport for 1. kvartal 2013 står følgende (s. 2):

«Husbanken er opptatt av ikke å føre husholdninger ut i et gjeldsuføre. Likevel vil det for mange være et paradoks at startlånet i enda sterkere grad skal forbeholdes demsom er varig vanskeligstilte. Dette er en politikk fra regjeringen som Husbanken stiller seg helt og holdent bak. Gevinstene for den enkelte og for samfunnet er store når personer med lave, men likevel varige inntekter, evner å eie sin egen bolig. De som kan spare noen år for å skaffe egenkapital, må gjøre det og deretter få lån i en privat bank.« (min utheving)

La oss se på noen andre tall fra kvartalsrapporten. Først noen karakteristikker av de som mottok startlån i januar-mars 2013: 54 prosent var førstegangsetablerere på boligmarkedet. 53 prosent av mottakerne var i aldersgruppen 35 år eller yngre. 58 prosent har inntekt over 400 000 kr (!). 44 prosent har barn. Og: 52 prosent av startlånsmottakerne hadde en lånefinansieringsgrad på over 85 %.

Så til en interessant tabell, 2.8 Boligmarkedet, på side 12. Der fremgår det at realinntekten til husholdningene økte med 6,2 % i 2012, at nye eneboliger økte med 3,9 % i pris i 2012 og at brukte eneboliger økte med 6,0 %. Det betyr at realinntekten følger eieboligprisene nogenlunde likt, og at de klarer å følge utviklingen.

Men: For leieboliger er statistikken en annen. I 2011 økte prisene med 11,9 %, og i 2012 (nå) med 13,0 %. Over dobbelt så mye som realinntekten økte med, altså. Tatt i betraktning  at en ikke ubetydelig andel unge i etableringsfasen, kanskje spesielt studenter, leier egen bolig på det private markedet, er muligheten til å følge Husbankens råd om å spare noen år og etter låne fra privat bank ikke noen enkel oppgave.

39,2 % av startlånsmottakerne var enslige/par med en inntekt på over 300 000 kr. Det er omtrent to av fem. En ikke ubetydelig andel av personene bak disse 500 utbetalingene kommer ikke til å få startlån med de nye reglene. Disse må da spare seg frem til egenkapital i et brennhett leiemarked.

Dette er en villet politikk fra regjeringen å redusere antall startlånsmottakere med høy inntekt og som får delfinansiering fra private – underforstått de som må låne seg opp til egenkapitalkravet men ellers har økonomi til å betjene lånet. Begrunnelsen er, ifølge stortingsmeldingen om boligpolitikk, at det motvirker et lånepress som presser lånegraden opp og reduserer risikoen for et boligkrakk.

Undertegnede er for et egenkapitalkrav i boligmarkedet og mot et stort lånepress. Det regjeringen derimot må gjøre, er å avklare hvordan de vil at unge i etableringsfasen skal kunne komme seg inn på boligmarkedet. Når vi vet at leilighets- og småhusprisene har steget med 50 % på fem år, er det få fordeler med å vente med å komme seg inn på eiemarkedet. Regjeringen vil at de unge skal spare i stedet for å låne. Men de gjør det ikke enklere eller mer fordelaktig å spare for de som har dårlig råd. Dagens politikk sender signaler om at regjeringen lar de unge i stikken. Sånn kan vi ikke ha det.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s