Rapport fra Venstres landsmøte 2013

I helgen har jeg fått være med på mitt aller første landsmøte i Venstre, Norges eldste politiske parti. Etter å ha havnet utenfor lista på delegasjonen til fylkeslaget, sa Unge Venstre ja til å sende meg som en av sine 15 delegater. Det har vært tre slitsomme, men likevel morsomme dager. Selv om humøret har gått opp og ned etter hvert som voteringene er avsluttet og forslag vedtatt og avvist.

Venstre har vedtatt et program som er liberalt. Ikke vanskelig å tenke seg i det partiet som Dagens Næringsliv har beskrevet som «Norges mest liberale parti», og som selv titulerer seg som «Norges liberale parti» (og var det først, dessuten), men tross alt. Jeg er glad for å være med i et parti – og ha deltatt på et landsmøte – der en delegat entrer talerstolen, advarer mot Piratpartiet, anbefaler å stemme for flere progressive forslag om informasjonsfrihet. Og at landsmøtet med overveldigende flertall faktisk gjør det. Det er morsomt. Programmet er veldig liberalt – sier de rundt meg som har vært med før og kjempet for de liberale sakene. Og en del som det var telling på.

Jeg er selvfølgelig ikke fornøyd med absolutt alt, men veldig mye. Det ble nei til dyrepoliti, ja til fortsatt verneplikt, nei til meddomsrett. Vi har vedtatt veldig mange av de 440 forslagene som lå til behandling, og minst 21 av dem ble snudd fra landsstyret til landsmøtet. Blant dem det berømmelige «vin og sterkøl»-forslaget fra Unge Venstre, å gjøre barnevernsloven til en rettighetslov, avvise et entydig ja til helseforetakene (uten samtidig å si klart nei), ny Oslo-tunnel, elektrifisert Meråkerbane og utredning av jernbane i nordområdene. Listen kan gjøres enda lengre.

I januar sendte jeg seks endringsforslag inn til lokallagslederen min i Tromsø Venstre. Tre ble vedtatt, tre ble avvist. De tre ble også vedtatt av fylkeslaget – og ble opprettholdt og behandlet i landsmøtet. De endte som forslag 453, 678 og 734 – og led samme skjebne. Avvist av landsstyret, avvist av landsmøtet. Det sosiale forslaget – å forsøke å få bukt med forbrukslån og altfor høye renter på korte lån som skaper problemer for mange. Det redaksjonelle – å stryke Munchmuseet i Bjørvika. Ikke for å være mot Lambda, men for å markere at byutvikling tross alt er en lokalpolitisk sak. Og at eksempler kan være en uting.

Det forslaget jeg var mest opptatt av – var forslag 678:

«Venstre vil – åpne for å innføre et tredje kjønn i pass og andre identifikasjonshandlinger»

Forslaget ble enstemmig vedtatt av Tromsø Venstre, og vedtatt mot én stemme av Troms Venstre. Inn i landsmøtet ble det dessuten støttet av Finnmark og ikke minst Unge Venstre. Unge Venstre ba om 15 innlegg i programdebatten – for Venstre brukte forhåndsmeldt talerliste ved denne programdebatten – og fikk 14. Jeg sto på 15. plass – og fikk ikke 1,5 minutt til å forsvare forslaget. Men jeg er glad for at Irene Dahl gjorde det, og hun gjorde det på en veldig god måte.

Forslaget ble avvist. Jeg mener sentralstyrets begrunnelse for å si nei, var overraskende svak. I et program på 91 sider finner du mange «eventualiteter», som det ble uttrykt. Dette er ikke en eventualitet. Dette er det jeg kaller «folk først» i praksis. Hvis vi mener alvor med å skrive «Mennesker er viktigere enn systemer» på våre nettsider, må vi våge å være prinsipielle. Som Erik Ullenhag sa i sin hilsningstale til landsmøtet: «Liberalismen behövs som mest när den är som minst populär». Av kommentarfeltene å dømme, er vi forkjempere på det riktige sporet.

Debatten sluttet derimot ikke med to innlegg og en forholdsvis jevn votering på landsmøtet. Nordlys, Nettavisen og Dagbladet har plukket opp saken. Dagbladets innledning var kanskje best – illustrert med Troms’ delegasjonsbilde (m/ meg) og teksten «De vil innføre et tredje kjønn i norske pass». Jeg tror vi har behov for å stanse opp og spørre oss: Hva gjør vi for å hjelpe de menneskene i samfunnet vårt som ikke passer inn i de to firkantene «Mann» og «Kvinne»? Hva gjør vi for at de skal føle seg anerkjent og akseptert i samfunnet? Kammarrätten i Stockholm har slått fast at den svenske lovfestede regelen som påbyr sterilisering før en transseksuell person kan bytte kjønn, er i strid med menneskerettighetene. Den er ikke nødvendig i et demokratisk samfunn. Norge må ta konsekvensene og følge etter, og jeg er glad for at det står i programmet vårt nå. Kanskje får vi denne debatten likevel – men det hadde vært bedre hvis vi hadde programfestet å åpne for et tredje kjønn nå. Systemet må samsvare med virkeligheten, vi kan ikke presse inn virkeligheten i et mistilpasset system.

Alle mine forslag ble som nevnt nedstemt og fant ikke veien inn i programmet. Eller – det er ikke helt sant. Etter førsteutkastet foreslo jeg personlig (litt ved en feil) å ta inn et punkt om å tillate dobbelt statsborgerskap i programmet. Det sto der i andreutkastet, og ingen har foreslått å stryke det. Jeg mistenker at jeg ikke var alene om det, men da har jeg også et strekpunkt jeg kan skryte over – et lite fotavtrykk jeg kan stile meg med. Det føles bra, det også.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s