Håbrekkes gode svar

«Hvorfor skulle jeg elske mitt ene barn, og glemme det andre», spør stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke fra KrF på Verdidebatt. Han stiller noen fullt legitime spørsmål, men mye blir bare rart.

Klart er at denne type saker, om sæd, barn og bioteknologi, er preget av et verdivalg. Det finnes ingen fasit på hvordan reglene bør se ut (hvis en unnlater å telle med det helt åpenbare etter barnekonvensjonen, da), og det er opp til ens egne moralske kompass å felle avgjørelsen om en er for eller mot sæddonasjon, eggdonasjon og altruistisk surrogati. Det skal sies at jeg er ganske liberal i verdispørsmål, og er for alt det nevnte. Jeg er mot kommersiell surrogati, men det er det få som har foreslått.

Håbrekke stiller et legitimt spørsmål: Hvor skal all sæden komme fra? OUS har tydeligvis allerede i dag mangel på sæddonorer. Det er faktisk ganske viktig at hvis man ønsker at par skal kunne bruke assistert befruktning som en del av helsehjelpen samfunnet tilbyr, så må man også ha et faktisk tilbud. Med sæd. Jeg har ingen konkrete forslag på hvordan vi kan få flere sæddonorer til verden, men er det mangel så trengs det flere. Det er klart.

Derimot følger jeg ikke Håbrekke når han gjør denne sædtørken til et argument mot sæddonasjon i sin helhet. Det er mye rart i det han skriver. Det høres ut som «det fremste kjennetegnet på et velfungerende og godt samfunn» er at menn ikke donerer sæd men heller skaffer seg barn på «gamlemåten». Han skriver også følgende:

«Som alle vet så er det jo alltid noen få som vil lukke øynene og gjøre ting ingen andre ville gjort. De som lukker ørene når Lysbakken snakker om den moderne mann og fedrenes likeverdige ansvar. Og prøver ikke å tenke…

Det er mye hyggeligere å snakke om mottakerne enn om denne mystiske mr X som donerer – uten å tenke, uten å føle, uten å elske.»

Altså, det blir ikke flere sæddonorer der ute hvis en skal fremstille dem som følelseskalde mennesker uten ansvarsfølelse. Det kalles stigmatisering, og det vil jeg ha meg frabedt. Det er uverdig. Jeg kunne i stedet påpekt at de menn som donerer sæd bidrar til å hjelpe barnløse par med å stifte en familie. Det er mer ansvarsfullt enn Håbrekke kanskje skulle tro. Det fortjener ikke å bli avspist med nedlatende holdninger som fremstiller folk som syndige og umoralske. For det er jo det Håbrekke gjør.

Jeg er verdiliberal, så jeg går ikke i forsvarsmodus og forholder meg nedlatende overfor mennesker som tar annerledes valg i etiske spørsmål. Vi politikere må være forsiktige med hvilke rettesnorer vi legger, så vi ikke ender med å tre våre egne holdninger nedover ørene på de som tenker annerledes.

Bioteknologinemnda går inn for eggdonasjon. Forskningsprosjekter viser at barn unnfanget ved eggdonasjon ikke lider noen psykologiske mén som følge av dette. Ikke heller barn unnfanget med hjelp av sæddonasjon. Det handler om barnets beste, og jeg mener ikke at barnets beste tilsier noe forbud mot donasjon av biologisk materiale. Forutsatt at man har regler som f.eks. forbyr anonym donasjon (slik at barna faktisk har rett til å finne ut om sitt opphav) så er jeg for. Simpelthen fordi argumentene for veier tyngre enn argumentene mot. I mitt hode.

Barnekonvensjonen er et hyppig brukt verktøy, har jeg skjønt, som bevis for at donasjon av biologisk materiale ikke bør være tillatt. Håbrekke siterer artikkel 7, og sier at

«Barnet har rett til «så langt det er mulig rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.» Disse barna får en teoretisk mulighet til å vite hvem opphavet er, ved å oppsøke et register og få et navn, når de har blitt voksne. Barnas rettigheter krenkes.»

Det interessante er at hvis man skulle dratt dette helt ut, så ville jo adoptivbarns rettigheter også blitt krenket. Også adopsjon må jo da være i strid med barnekonvensjonen, fordi man først senere i livet får rett til å kjenne sine biologiske foreldre. Og akkurat dette med å være prinsipiell er noe Håbrekke er veldig tydelig på i sin artikkel.

Som politikere skylder vi ufrivillig barnløse gode svar på hvorfor vi setter grenser der vi gjør, skriver Håbrekke. Jeg kunne ikke vært mer enig. Denne artikkelen ga få gode svar, derimot. Stigmatisering og vikarierende argumenter er ikke denne type debatt verdig. Det er legitimt å være mot sæddonasjon. Men da må man også argumentere skikkelig. Det bør Håbrekke ha som hjemmelekse til neste gang.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s