Om busskaoset i Tromsø – igjen

De siste dagene har debatten rast om hvem som bærer skylden for busskaoset. Noen mener Nobina, noen mener Troms fylkeskommune, noen (stadig færre) har lagt deler av skylden på Tromsø kommune.

Jeg har altfor lite detaljkunnskaper om hvordan hybridbusser er bygget opp til å avgjøre om de, med modifikasjoner, kunne fungert tilfredsstillende i tromsøtrafikken. Men både Frp og Rød Ungdom har sine vidt forskjellige versjoner av hva som har skjedd. Her er min reaksjon.

Rød Ungdom har gått ut og krevd at de styrende fylkespolitikerne skal ta buss for å finne ut hvordan det føles. De legger ensidig skylda for busskaoset på anbudsutsetting. Jeg er ikke imponert over argumentasjonen i det hele tatt. Anbud på busser ble (såvidt meg bekjent) innført i 2012. Da lå billettprisen på 27/13,5 kroner. I 2002 lå den, ifølge nestlederen i Tromsø RU, på 20/10 kroner. En økning på 35 %, uten en eneste konkurranseutsetting som kan forklare det. I dag er bussprisene 30/15 kroner for en forhåndskjøpt enkeltbillett (og 22,5/11,2 med verdikonto). Det er ikke bussanbudet som er skyld i prisøkningene. Troms Kraft er en betydelig større årsak til kutt og avgiftsøkninger i fylkeskommunen enn Nobina er.

Per-Willy Amundsen på sin side har gått hardt frem og legger skylda på «klimahysteriet». Kjente toneganger fra den kanten, med andre ord. (Å gjøre som iTromsø, og kalle ham klimapolitiker, er for øvrig en fornærmelse mot klimaet etter min mening). Å skylle på klimaet er et sidespor i debatten. Tvert imot, jeg synes det er en god ting at offentlige myndigheter stiller krav om at kollektivtrafikken eller transporten skal være mest mulig miljøvennlig. Hvis vi faktisk skal kunne gi fremtidige generasjoner samme muligheter som det vi hadde, ungdommer og voksne, må vi ta hånd om miljøet. Å starte en debatt om klimahysteri er ikke helt riktig vei å gå. Når det er sagt, er jeg selvfølgelig misfornøyd med måten det gjennomføres på i denne saken. Ikke miljøvennlighet til enhver pris – kvaliteten må også stå i forgrunnen. Men en kan ikke si at denne saken er representativ for alle anbudssaker der det stilles miljøkrav. Det er tull.

Jeg forventer ikke et svar på dette, men jeg undres om Frps energi- og miljøpolitiske talsmann er representativ for Frps politikk. Mener Frp at det foregår et «klimahysteri» og at klimatiltak er skalkeskjul for å innføre sosialistisk politikk? Eller er Frp grunnleggende skeptiske til «CO2-teorien», som Amundsen? Han er tross alt talsmann for deres miljøpolitikk.

For hver dag som går kommer det frem stadig nye opplysninger. En konklusjon av problem, årsak, virkning og løsning i dag kan være feil i morgen. Men ut fra det som ligger i dagen i dag kan en trekke noen konklusjoner. 

Fylkeskommunen ser ikke ut til å ha hatt god nok kunnskap når de laget kriteriene og kravene i anbudet. Det er en ganske stor risikofaktor. Generelt når Staten mangler kompetanse, er det et potensiale for at ting går galt. Så også i dette tilfelle. Et ufravikelig krav som i e-postkorrespondanse internt beskrives som lite risikofylt, viser seg i dag å være alt annet enn det. Det kunne vært avverget.

Å akseptere en omgjøring av hybridbusser fra opsjon til krav, burde foranlediget en større diskusjon enn et simpelt «ok» fra fylkesråden. En høyst bemerkelsesverdig måte å håndtere den typen ting på. Uansett om et formelt politisk vedtak var påkrevd eller ei. Særlig siden saken ble tatt opp og votert frem i det samlede fylkesrådet.

Media har til en viss grad avdekket at ansvaret flyter mellom aktørene. Nobina hadde tillit til fylkeskommunens kunnskaper om anbudskravene, fylkeskommunen hadde tillit til at Nobina og de andre ville si ifra om kravene var urealistiske. Når ingen snakker sammen, og antar at ansvaret ligger hos motparten, har du umiddelbart en oppskrift på at noe galt vil skje. Så også i denne saken.

Har Nobina et ansvar? Hvis de visste at hybridbussene ikke ville fungere tilfredsstillende i nord-norsk vær og klima, mener jeg i alle fall at de ikke kan gå fri fra ansvar. Hvis de ikke kunne drifte noen type av hybridbusser som fungerer sikkerhetsmessig godt, måtte de melde fra til fylkeskommunen slik at alt kunne revideres. Mener jeg. Men her er det fortsatt uavklarte spørsmål.

Frp har varslet mistillit mot fylkesrådet på neste fylkesting, i mars. For åtte måneder siden fremmet Venstre et mistillitsforslag angående Troms Kraft som ble nedstemt. Den gang støttet Frp og Rødt forslaget. Det blir interessant å se hva som skjer den neste måneden frem til fylkestinget i mars. Men en ting er sikker: Fylkesrådet har allerede vært igjennom to kriser siden konstitueringen i oktober 2011. Jeg har sluttet å ha optimisme på hva som skjer i fylket. Storkoalisjonen har ikke vært til det beste for Troms eller Tromsø. Og det skal godt gjøres å overbevise meg om at fremtiden er noe bedre.

Vi får alle håpe på en tidlig vår. Det ville løst en del problemer, i alle fall på kort sikt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s