Ja, hva med kulturen?

De siste dagene har det vært en kulturkamp i norske medier. Christian Tybring-Gjedde og Jon Hustad har gitt sine bidrag til kampen for å bevare norske verdier, mens kulturminister Hadia Tajik har inntatt en mer tilbakelent holdning.

Kultur og kulturarv er viktige spørsmål. Å se kulturministeren stå i Dagsrevyen og diskutere innvandrings- og integreringspolitikk var en smule underlig. Å høre Tybring-Gjedde beskrive Tajik som en flott og integrert norsk-utenlandsk kvinne som har blitt integrert i samfunnet gjennom kontakten med andre nordmenn var bare flaut. Det virket nesten som Tajik følte det også.

Her er en morsom, konkret historie. På julaften publiserte den svenske avisen Dagens Nyheter et leserinnlegg/kronikk av historikeren Oskar Sjöström. Han siterer en bok fra 1928, «Nordisk jul», der industrialiseringen og masseproduksjonen får skylda for at gode, gamle juletradisjoner gått tapt. Ritualet med slaktingen av julegrisen, julens høydepunkt, er borte når den nå kan kjøpes hos den lokale slakteren (og i dag – på supern på hjørnet). Julehanen, julespøkelset og halmkonen var alle borte. Og de tradisjonelle lekene som «Markus, vill du ha dask» var det ingen som lekte lenger. Julen var slått i stykker, mente forfatteren.

Det er viktig å opprettholde og forvalte den norske kulturarven. Men når jeg har hørt ordet «kulturarv» har det stort sett alltid vært kunstytringer som er en del av den norske kunsthistorien. Ibsens verker, Munchs malerier og Griegs musikkstykker. Nåværende og fremtidige generasjoner må ha en grunnleggende kjennskap til hvilke store kulturverk Norge opp igjennom tiden har fostret. Det er en sak for skolevesenet og kulturvesenet. Og for de som kurser innvandrere i hvordan man integreres i Norge.

Tybring-Gjeddes kulturkamp handler derimot om noe annet. Det handler delvis om begrepet kultur i vid forstand, som Tajik ganske riktig påpekte i sitt tilsvar til Jon Hustad, om medmenneskelige relasjoner og grunnleggende samfunnsverdier. Hvilke tradisjoner vi har i Norge. Og til stor del om innvandring, står det klart etter opptredene i Kulturnytt og Dagsnytt Atten i går. Tybring-Gjedde snakket på Dagsrevyen om samhold og tillit mellom menneskene som unikt norsk. Om det var en feiltagelse vet jeg ikke, men jeg har aldri opplevd at jeg på besøk hos morssiden av slekten i Sverige har følt en grunnleggende mangel på samhold og tillit. Hustads eksempel på pietistiske, protestantisk styrte, økonomisk trygge land kan jo også brukes til å påpeke grunnleggende trekk ved den svenske kulturen.

Det er ikke innvandringen som er skyld i at norske verdier angivelig er under press. Rett nok, hvis man mener at enkelte religiøse samfunn har vanskelig for grunnleggende norske samfunnsverdier som toleranse, likestilling, ytringsfrihet og lignende, så er jeg enig. Men en skal ikke langt tilbake i historien for å finne eksempel på at gamle Norge ikke har vært særlig mye bedre. I år er det 100 år siden kvinner første gang fikk alminnelig stemmerett. I 1913 var det nok av menn som kjempet for tradisjonen at bare menn hadde stemmerett. I dag er jeg sjeleglad for at ikke kulturkonservatismen vant den gang. Homofili var forbudt til langt utpå 1900-tallet. Og det var stor diskusjon dengang Norge fikk sin første kvinnelige prest. Og biskop. Dette er verdier som har utviklet seg i Norge i møte med andre kulturer og tradisjoner utenfra.

Kulturen har alltid vært under press. Eksempelet fra 1928 viser ubønnhørlig dette. I dag er det Internett, massemedia og globaliseringen som er faktorene som påvirker norske tradisjoner og levesett. Men jeg vil ikke slå av Internett eller forby parabolantenner for å bevare norske tradisjoner. Jeg vil ikke låse fast Norge i et 2012 som for alltid er dømt til å gjenta seg, bare fordi det er fint for fellesskapet at ting gjøres som de alltid er blitt gjort. Som nevnt over er det sentralt at nye nordmenn får ta del av det som gjennom tidene har vært norske tradisjoner. Men til syvende og sist er det nordmenn flest som må avgjøre hva slags tradisjoner de ønsker å ha. En kan ikke påby unge å gå i bunad og å spille i korps bare fordi det er fint for fellesskapet at norsk kultur bevares. Hvis Frp mener folk skal ha lov til å velge sitt sykehjem, sin skole eller sitt sykehus, må folk i bunn og grunn få velge sin egen kultur.

Advertisements

1 kommentar

Filed under Uncategorized

One response to “Ja, hva med kulturen?

  1. Kine Johansen

    «Hvis Frp mener folk skal ha lov til å velge sitt sykehjem, sin skole eller sitt sykehus, må folk i bunn og grunn få velge sin egen kultur.» Bra skrevet!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s