Demokrati på feil måte

Den nye regjeringen i Storbritannia vedtok i fjor Police Reform and Social Responsibility Act 2011. Blant det morsomme loven regulerer, er at statlige Advisory Council on the Misuse of Drugs ikke trenger å ha noen forskere blant medlemmene – som er en litt spesiell ting å vedta.

Hovedfokus med loven var derimot å reformere politisystemet i England og Wales slik at en fjerner de politirådene (Police Authority) som hittil har gjennomført den demokratiske kontrollen med politiet. Begge koalisjonspartnerne lovet dette før valget, og de har fått det som de ville. Politirådene har bestått av 17 medlemmer, hvorav flertallet (9) er valgt av lokalpolitikere og de resterende åtte av rådet selv. Minst tre måtte være forhørsdommere (magistrates). Ethvert politidistrikt har hatt sitt eget utpekte politiråd.

For en nordmann er dette systemet vesentlig annerledes enn det politiet i Norge kontrolleres etter – med Justisdepartement, Politidirektorat og valgfrie lokale politiråd i kommunene.

Den nye modellen i England og Wales er i stedet at de oppgavene politirådet innehadde, overføres til en valgt Police and Crime Commissioner (PCC). PCC-en skal ha ansvaret for oppfølgingen av politiet, ansettelsen av politisjefer og politistyrkens budsjett. I tillegg til dette kommer et politipanel med lokalpolitikere og uavhengige som igjen skal kontrollere PCC-en. Ifølge regjeringen skal dette tiltaket føre til større demokratisk kontroll med politiet og ansvarliggjøre politistyrkene. Til Liberaldemokratenes forsvar foreslo de en annen reformmodell, nemlig direktevalgte politiråd. Men det var de konservative som vant denne gangen også.

Det er bare det at det er et stort problem med PCC-valget, som skal holdes 15. november. Oppslutningen forventes å bli svært lav, Electoral Reform Society beregner at den kan bli 18,5 %. Det begynner å nærme seg nivåene på oppslutning innen studentpolitikk – som ikke pleier å trekkes frem som et utmerket eksempel på demokrati (selv om vi prøver så hardt vi kan). Regjeringens og justisminister Theresa Mays håp om mer kontroll og ansvarlighet kan bli det stikk motsatte, og ser ut til å bli det også.

Samtidig kan jeg ikke unngå å stusse over, kanskje mest som nordmann, ideen at sjefer og sentrale personer i politi- og justissystemet skal velges direkte. I gårsdagens NRK-dokumenter Hot Coffee ble blant annet dommervalg tatt opp. Som jusstudent grøsser jeg av tanken at det avgjørende for om noen sitter som dommer i høyeste instans, ikke direkte er kompetanse men hvor godt likt en er i folket. Det samme gjelder politivalgene i England og Wales – hvor politiske partier har lov til å foreslå kandidater og uavhengige kan stille mot et gebyr på 50 000 kroner. Det er sikkert ikke meningen, men jeg kan ikke unngå å tenke på dette som en kamp mellom Labour og Conservatives. Om PCC-en skal være rød, blå, gul eller kanskje UKIP-lilla. Det er ikke like absurd som en popularitetskamp for å få bli dommer eller statsadvokat, men jeg lurer på hvilke ess i ermet en kandidat må trekke frem for å vinne.

Alt tyder på at PCC-valgene vil bli en flopp. Den revolusjon regjeringen håpet på, ser ut til å bli en mislykket drøm. Og jeg håper inderlig ikke at noen norsk regjering ville prøvd seg på det samme. Det er helt enkelt, etter min mening, demokrati på feil måte.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s