Ny kurs for SF?

I dag valgte medlemmene i danske Socialistisk Folkeparti (SF) Annette Vilhelmsen til ny partileder. 66 % av medlemmene som deltok i uravstemningen valgte henne fremfor sosialminister Astrid Krag. For den som har fulgt debatten i Danmark er det i grunnen ikke overraskende. Spørsmålet er bare om det oppgjøret med Villy Søvndal og partiets høyrefløy som mange partifeller ønsker, eller om Vilhelmsens lederskap betyr at partiets linje i regjeringen fortsetter.

7. september i år trakk seg utenriksminister Villy Søvndal fra posten som partileder for SF. Han hadde da ledet partiet siden 2005, med bestående hell. I valget 2007 oppnådde partiet 13 %, og fortsatte å vokse alt ettersom neste folketingsvalg nærmet seg. Men SF gikk tilbake til 9 % i valget forrige høst. Begeistringen over at SF skulle inn i regjering var derimot overveldende, og nederlaget ikke fullt så sentralt. Sammen med Socialdemokratene hadde SF mer eller mindre dannet en allianse, og i forkant av valget stått sammen for å skape en regjering som kunne føre venstreside-politikk. Dette var medlemmene i høyeste grad begeistrede over.

Historien om SFs problematiske fremferd i Thorning-Schmidt-regjeringen, er omtrent like mye en historie om Socialdemokratiets utfordringer. Før valget hadde S-SF-alliansen spilt ut de radikale, og påstått at R aldri skulle få styre økonomien i regjeringen. Når så regjeringen ble presentert, var det nettopp R-lederen Margrethe Vestager som sto der som finansminister. En rolle hun og partiet har utnyttet maksimalt. Selv om «rød blok» vant valget har den økonomiske politikken vært svært lite rød. En kan si at reaksjonen på de radikales forhandlingsutspill markerte starten på denne utad sett relativt myke konflikten mellom rødt og blått. Den var ikke avvisende, men inviterende. Noe annet ville for så vidt vært overraskende, ettersom de radikales stemmer var helt nødvendige for å danne en ny regjering. Men da gikk de rødes drøm om en vesentlig annerledes finanspolitikk i graven, og det ble åpenbart at dette kunne bli et problem.

Skatteavtalen med de gamle regjeringspartiene Venstre og Konservative var for mange dråpen som fikk begeret til å flyte over. Som om ikke den u-røde politikken var nok, skulle man lage en skatteavtale med fienden. Riktignok var dette i full overensstemmelse med Helle Thorning-Schmidts håp om å bryte opp blokkpolitikken, men det var ikke i overensstemmelse med det velgerne ville da de stemte S eller SF. På enkelte meningsmålinger, tatt i betraktning feilmarginene, kunne Enhedslisten (tilsvarende norske Rødt) til og med slå Socialdemokratiet i oppslutning. SF var i fritt fall. Affæren med Özlem Cekic, talskvinnen som nektet å stemme for avtalen og ble redusert til bakbenker som straff, bidro heller ikke til å gi partiet goodwill. Cekic var ikke den eneste som var overbevist over at avtalen ikke passet med SFs prinsipper.

Midt i denne konflikten ble Villy Søvndal stående. Under 2007 fikk han kritikk for at SF hadde blitt til en personkult med Søvndal som den store leder. Fem år senere slo dette direkte tilbake. Både han og den unge skatteministeren Thor Möger Pedersen hadde mislyktes i å forhandle seg frem til rød politikk. De hadde mislyktes i å gjennomføre det de lovte før valget. For dette måtte de svi. Et oppgjør med høyrefløyen i partiet måtte til. Søvndals avgang 7. september var slik sett uunngåelig, for partilederen hadde ikke klart å prestere noen løsning på den manglende handlekraften.

Valget ble stående mellom sosialminister Krag og Vilhelmsen, partiets næringspolitiske talskvinne. Jakten på et alternativ begynte allerede samme dag som Krag erklærte sitt kandidatur, og en kommunepolitiker fra Nordsjælland uttalte at han ville stille hvis ingen andre ville det. Krag er og forblir en politiker forbundet med Søvndals høyrefløy, og Vilhelmsen ble omfavnet som venstrefløyens alternativ. På tross av utspill fra parlamentariske ledere og partilederen selv som advarte mot regjeringens fremtid med Vilhelmsen bak roret, var det vanskelig å se at Vilhelmsen kunne tape.

Det store spørsmålet er ikke skjebnen til SFs statsråder under Vilhelmsen. Det store spørsmålet er om hun klarer å gjøre det alle forventer av henne: Å vende skuta rett. Medlemmenes valg av Vilhelmsen er et signal om et linjeskifte, men hun har aktivt tonet ned at hennes lederskap skulle bety noen ekstrem forskjell fra før. Regjeringssamarbeidet skal fortsette, Søvndal skal fortsette som utenriksminister, den økonomiske politikken står (foreløpig) fast. Uttalelser som måtte til for å overbevise skeptikerne om at partiet ikke vil isolere seg utenfor maktens korridorer, for medlemmene ønsker at partiet fortsetter i regjeringen. Men fallhøyden er farlig høy. Med Vilhelmsens forutsetninger må det en grunnleggende annerledes strategi til for å slå igjennom. Det kan bli lettere sagt enn gjort. Vilhelmsen har lovet ministerrokade, og hun må først finne sterke personer til å bekle de viktige vervene. Hun må på vegne av SF både få igjennom sin politikk og lykkes med å kommunisere sine seire til velgerne. Første etappe blir budsjettkampen, der hun må bevise at hun er noe nytt, noe riktig. Vilhelmsen må gjøre det mulig å være statsråd og samtidig være talskvinne for Socialistisk Folkeparti uten at det blir noe negativt. Kanskje må det også tas et oppgjør med S-SF-alliansen, og SF gjøres mer selvstendig. I alle fall hvis partiledelsen vil unngå å bli dratt med i Socialdemokratiets fall. Venstres Ellen Trane Nørby har allerede uttalt at den nye SF-lederen gir håp om en budsjettavtale med regjeringen, fordi hun vil vise sin tro mot regjeringsgrunnlaget. Men å tro på en walkover-seier i motsatt retning av den grasrota bekjenner seg til, er litt for naivt.

Utviklingen blir meget interessant å følge. Hvis ikke Vilhelmsen lykkes, vil velgerne fortsette å strømme til karismatiske Johanne Schmidt-Nielsen og venstresosialistiske Enhedslisten, noe de også har gjort. Partiet får 11,1 % i en meningsmåling publisert i dag. SF får bare 5,2 %. «The only way is up» må nesten bli SF-ernes hovedslagord. I det minste internt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Journalistikk, Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s