Nyvalget i Nederland – regjeringsalternativene

Om tre og en halv uke, 12. september, går nederlenderne til stemmeurnene for å velge sitt nye parlament. Halvveis inn i foregående periode. Valgkampen er for lengst i gang, og det kan vel være på tide med en statusrapport for å se hva som skjer. Mediene i Norge har jo ikke akkurat kommet på banen helt enda.

Valget i 2010 medførte en usikker situasjon i det nederlandske Andrekammeret (Tweede Kamer), som ble løst av at liberalkonservative VVD og kristendemokratiske CDA dannet en mindretallsregjering med støtte fra Geert Wilders’ populistiske PVV. Ikke bare var det første gang på svært lenge at Nederland hadde en mindretallsregjering (det er betydelig vanligere med brede politiske flertall uten blokkpolitikk) men også første gang på 92 år at landet hadde en liberal statsminister. Regjeringen mistet sitt knappe implisitte flertall da Hero Brinkmann (PVV) hoppet av og ble uavhengig i mars i år, og i april brøt regjeringen sammen da Wilders nektet å gå med på store budsjettkutt i finanskrisens spor. Derav nyvalget nå i september.

Det nederlandske meningsmålingsselskapet Peil sin seneste meningsmåling fra 12. august kan illustrere hvordan situasjonen ser ut i disse valgkamptider. Blant regjeringspartiene har VVD ligget mer eller mindre konstant på 31 mandater siden valget. PVV og CDA ligger an til å tape syv (ned til hhv. 17 og 14). Blant opposisjonen har sosialistene i SP mer enn fordoblet seg fra 15 til 37 mandater, mye på bekostning av sosialdemokratiske PvdA (ned fra 30 til 15) og miljøpartiet GroenLinks (ned fra 10 til 4). Bare progressiv-liberale D66 (opp fra 10 til 16) og venstrekristne ChristenUnie (opp fra 5 til 8) går opp. Så er også småpartiene SGP (3), PvdD (3), 50Plus (1) og PiratenPartij (1) med i kampen om å bli representert i det nye parlamentet.

Peil har også publisert en interessant måling av hvordan folket stiller seg til ulike regjeringsalternativer, kombinert med partisympatier. Det er bare tre koalisjoner som får støtte fra et flertall i hele folket: Kunduz, Paars Plus og en «teknokratisk» regjering. Eller «zakenkabinet» på nederlandsk. Kunduz-koalisjonen består av VVD, CDA, D66, GL og CU og er en form for sentrum-høyre-regjering. De fem partiene undertegnet 26. april en avtale om å redusere budsjettunderskuddet, og navnet stammer fra en avtale partiene gikk inn for i fjor, om en politiutsending til Afghanistan. Paars Plus, eller lilla-pluss, består av VVD, PvdA, D66 og GL, en brokete samlingsregjering. Partiene kunne i 2010 ikke bli enige om budsjettkutt, noe som umuliggjorde et formelt samarbeid etter sist valg.

Det interessante med målingen er hvordan partisympatiene spiller inn. VVD-velgerne synes uten entusiasme for valgutfallet, selv om Mark Rutte kan fortsette som statsminister. 27 % sier «gjerne» til en teknokratisk regjering. Samme tall får Kunduz, og 26 % vil ha en regnbue-regjering med VVD, CDA, PvdA og D66. Riktignok sier vel 60 % av VVD-velgerne at disse alternativene er «greie», men gleden er åpenbart ikke der. Det minst populære blant VVD-velgerne er en rød-grønn regjering (SP, PvdA, D66, GL) og interessant nok to alternativer med SP og CU og SP og CDA. Over halvparten av VVD-velgerne går mot et samarbeid med SP-lederen Emile Roemer. Wilders’ frihetsparti PVV, på sin side, er ikke aktuelle i noen form for regjering etter valget. Ikke rart da at en upolitisk regjering eller nasjonal samlingsregjering er de alternativene PVV-velgerne sier minst nei til. Overraskende nok sier 30 % av PVV-velgerne at de kan akseptere et samarbeid mellom VVD og SP.

Både blant CDA- og D66-velgerne er det høyest oppslutning for en bred fempartiregjering. GL-velgerne synes dette er «greit», men hele 28 % er negative. Ikke merkelig med tanke på partiets venstreprofil (GroenLinks betyr ikke GrønnVenstre for ingenting). I augustmålingen til Peil har derimot fempartiregjeringen 73 av totalt 150 mandater. Ikke nok for det viktige flertallet. Lilla-pluss har bare 66 mandater, men oppbakning fra alle involverte partier (selv om bare 16 % i VVD sier ja og 63 % sier «greit»). Mye tyder derfor på at det blir veldig spennende forhandlinger etter valget.

Et direkte rød-grønt alternativ synes derimot langt i det blå. Riktignok har det 72 mandater i Peil-målingen (tenkelig flertall med dyrepartiet PvdD og piratpartiet), men det er den interne støtten som mangler. Over halvparten av SP-, PvdA- og GL-velgerne er for den type regjering (GL sogar på 77 %), men blant D66-velgerne er 58 % motstandere. Uten D66, ingen rød-grønn regjering, for andre potensielle støttepartier er for små. Og i og med VVD-motstanden mot et samarbeid med SP, kan sosialistenes Emile Roemer bli valgets store vinner og likevel ende opp i opposisjon.

Det ble litt langt, så jeg får ta partienes lister, valgprogrammer og utspill i et annet innlegg litt senere. Stay tuned.

Kilder
Peil.nl: Coalitievoorkeuren TK2012, 18. august
Peil.nl: SP trekt door naar 37. Gat met VVD nu 6 zetels. (laatste peiling), 12. august

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s