Kommunestyret som sandpåstrøingsorgan

Kommunestyret i Tromsø skal på tirsdag vedta den omstridte konkurranseutsettingssaken. Omstridt fordi den røde opposisjon går mot hele prinsippet om konkurranseutsetting i Tromsø. Kort sagt er konkurranseutsetting at et privat selskap eller organisasjon utfører offentlig virksomhet på vegne av kommunen. Kommunen bestiller og betaler for tjenestene, mens de private utfører den. Dette er opposisjonen mot. Jeg synes konkurranseutsetting kan være en god idé for å sikre at det offentlige ikke bruker mer skattepenger enn nødvendig for å ha god kvalitet. Effektivitet er kanskje en floskel når det snakkes om anbud, men det er det det handler om. Likevel, en må alltid se fra sak til sak om konkurranseutsetting er en god idé eller ikke.

Saken fra byrådet har egentlig, helt til nå, handlet om prinsipper for konkurranseutsetting. Kommunestyret skal vedta ni foreslåtte prinsipper som skal styre beslutninger om en tjeneste skal legges ut på anbud eller ikke. Det er greit nok, og jeg synes prinsippene er gode. Uansett utfall.

Det er punkt 2 i saksfremlegget jeg er mot. Byrådet skal etter forslaget få fullmakt til å vedta konkurranseutsetting på alt det «finner hensiktsmessig». Ikke at jeg er bekymret for et byrådstyranni der det kommer til å tale kommunestyret midt imot, men jeg har vanskelig for å gi byrådet en blankofullmakt til å konkurranseutsette. Kommunestyret er fortsatt det besluttende organet i Tromsø selv om det har delegert noen ansvarsområder til byrådet. Og byrådet er fortsatt «bare» et utøvende organ. Hvorfor er dette så galt da, når det er prinsippene som skal styre? Fordi det er av største betydning at prosessen i forkant er så ryddig som mulig.  En konkurranseutsetting får konsekvenser for arbeidstakere (kommunalt og private) og arbeidsgiverne som vinner/taper anbudet. Og ikke minst binder seg kommunen til en (ofte) langsiktig kontrakt over flere år. Finner man da ut at det var en dårlig idé, er det for sent å endre på noe hvis en avtale er inngått. Da er det ryddig hvis kommunestyret på forhånd blir informert og får bestemme om de vil eller ikke vil konkurranseutsette. Et annet poeng er at saksfremlegget fra byrådet på ingen måte forklarer hvorfor det er viktig at byrådet får all makt her. Det burde det faktisk gjort.

Punkt 3 i saksfremlegget er greit nok. Men jeg aksepterer ikke at den eneste kontrollfunksjonen kommunestyret skal ha, er å kontrollere en gang i året hva kommunen har satt ut på anbud. Det vil redusere kommunestyret til et sandpåstrøingsorgan. Om rapporten skal komme hvert halvår eller år er likegyldig for meg, det er uansett ikke nok.

I finans- og næringskomiteen fikk Jan Blomseth flertall for et endringsforslag til punkt 2. Etter det forslaget, som ser ut til å bli innstillingen, skal nå kommunestyret vedta å åpne for konkurranseutsetting på alt i kommunen, og byrådet få fullmakt til å følge det opp. Forskjellen er minimal. Jeg synes kommunestyret burde innse at siden alle anbudssituasjoner er ulike, er det ikke en god idé å si at «alt går bra, uansett». Selv om man har aldri så stor tro på at prinsippene fungerer.

Det er ikke en dårlig ting å ønske mer konkuranse i Tromsø kommune. Men det er en dårlig ting å konsentrere all makt i ett organ og frasi seg muligheten til å gripe inn ved behov. Uansett om man har klokketro på byrådets dømmekraft eller ei.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s