Frp og ny regjering

– Fremskrittspartiet har i mange år hatt en åpen dør, en invitasjon, til samarbeid på den borgelige side. Så kom Høyre etter, gledelig nok. Derfor har Venstre og Kristelig Folkeparti måttet gå i seg selv og kan ikke lenger sitte og sutre på kammerset. Samarbeidsvegringen var grunnen til at det gikk galt ved valget i 2009. Velgerne ville egentlig noe annet.

Det sier Siv Jensen i dag til TV2. Partiet holder landsmøte, og Jensen skal «jage etter velgere som kan gi henne kraft i forhandlinger med de andre borgerlige partiene». Det får hun gjerne gjøre. Men jeg må humre litt av sitatet over. At Frp har hatt en åpen dør til samarbeid er delvis riktig. Samtidig har Jensen gang etter gang gjentatt det som nå er blitt til et Frp-mantra: Vi kan ikke støtte en regjering vi ikke sitter i. Selv om det faktisk vil åpne for samarbeid. Frp samarbeidet med sentrum-høyre-regjeringen mellom 2001 og 2004 og fikk lagd tre budsjett sammen.

At Frp-ere trekker opp 2009-valget fra hatten når de skal diskutere samarbeid med Venstre og KrF, er i beste fall en åpenbar misforståelse. En misforståelse av dagens politiske situasjon – der Trine Skei Grande overhodet ikke har utelukket samarbeid med Frp. Men inn i det lengste vil vel Frp håpe på at mellompartiene sier nei, slik at de igjen kan tromme seg på brystet over deres uansvarlighet. Den leksen har i hvert fall Venstre lært.

Jeg er fristet til å kalle strategien for en Bush-strategi: Enten er du med oss, eller så er du mot oss. For Frps del er saken klar: Ingen garantier til en ny Bondevik 2-regjering. Da er en AP-mindretallsregjering eller en rødgrønn regjering bedre. Av hvilken anledning? Er målet så enkelt som at Frp vil tvinge mellompartiene til å akseptere deres politikk? At Frp mener at Venstre og KrF vil komme og omfavne Frp i møtet med en Ap-mindretallsregjering eller en ny rødgrønn regjering? Jeg tror nok at det er en ønskedrøm.

Råtallene som meningsmålingsinstituttene offentliggjør (før vekting for tilfeldigheter) taler sitt klare språk. Frp ligger på mellom 10 og 12 prosent. Venstre og KrF sammen ligger samtidig på 10 til 13 prosent. Den retorikk jeg har hørt fra enkelte (særlig i kommentarfeltene) om mikropartienes innflytelse står for fall. Hovmod står også for fall. For Venstre skjedde det i 2009. For Frp kan det skje når som helst.

Per Sandbergs utspill om ja til bompenger og erkjennelsen om at Frps politikk nettopp er grunnen til at partiet ikke vinner velgere i Oslo og Bergen, er et skritt i retning konstruktivitet. Betydelig mer konstruktivt enn Finnmark Frps resolusjon til landsmøtet om å gjøre «nei til bompenger» et absolutt vilkår for regjeringsmakt i 2013, og Buskerud Frps resolusjon om å kalle menneskeskapte klimaendringer for en bløff. De som leste Adresseavisen før sist kommunevalg vet at Frp ikke gjorde seg populære hos H, KrF og V da de krevde fjerning av bomstasjonene. Det er helt enkelt tid for nytenkning.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s