SABAM mot Netlog: Noen konsekvenser for Norge?

I dag har EU-domstolen avsagt en prinsipielt viktig tolkningsuttalelse – i hvert fall for oss som liker å diskutere Internett og opphavsrett. Det var i saken SABAM mot Netlog NV som går for belgiske domstoler, som domstolen uttalte seg om filtrering av materiale på nettet for å beskytte opphavsrettslig materiale, er forenlig med EU-retten.

Netlog er et belgisk selskap som bl.a. driver en sosial nettverksside (i grunnen veldig lik Facebook) der brukerne får sine egne profiler, og kan dele informasjon, videoklipp og foto. I 2009 gikk så opphavsrettsorganisasjonen SABAM (lik norske TONO) til sak mot Netlog for å få dem til å endre sine systemer. Etter SABAMs mening kan brukerne på Netlog dele musikk og filmer med offentligheten uten SABAMs samtykke og uten å betale vederlag til organisasjonen. De krevde krenkelsene stanset og at Netlog måtte betale 1000 euro for hver dag som går før krenkelsene stanses. Netlog på sin side mente at et slikt pålegg betyr plikt til å filtrere ut informasjon og at en slik plikt strider mot EU-retten.

Domstolen konstaterer i sin uttalelse at opphavsrettseiere har rett til å kreve at både gjeldende og fremtidige krenkelser hindres, men at direktivene begrenser hvor langt disse kravene bærer. Domstolen konstaterer videre at det filtreringssystem som diskuteres i saken skal skille ut filer som kan være ulovlig fremstilt, at Netlog må avgjøre om de er ulovlig fremstilt, og blokkere de filene som er det. Det innebærer aktiv overvåking, og kan derfor ikke tillates etter artikkel 15 i e-handelsdirektivet (2000/31, som klart sier at tjenesteleverandører ikke kan gjøres ansvarlige på den måten).

Domstolen konstaterer også at opphavsretten riktignok bærer langt og er nedfelt i EUs menneskerettstraktat (artikkel 17.1), men ikke ubegrenset. Filtreringssystemet vil ikke bare bryte mot Netlogs næringsfrihet (ved å pålegge dem kostnadene ved systemet), men også mot vernet av personlig informasjon (fordi sensitiv informasjon vil bli samlet inn og undersøkt) og informasjonsfriheten (fordi risikoen er der for at blokkeringen skiller ut lovlig innhold, og fordi opphavsrettsbeskyttelsen varierer fra land til land). Det er ikke rimelig å stille slike krav til filtrering som det SABAM gjør, er konklusjonen.

Dommen er avgjørende for hvordan retten i EU skal tolkes. Men får dommen konsekvenser for Norge, som står utenfor? I grunnen ja. E-handelsdirektivet, som forbyr ansvarliggjøring gjennom filtrering, er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i e-handelsloven. Lovens § 18 har med norsk tilpasning samme innhold som artikkel 15, og forbudet gjelder også i Norge. Direktiv 2001/29, som gir opphavsrettseiere rett til å kreve forelegg, er også inntatt i EØS-avtalen (men ingen vesentlige endringer ble gjort). Samtidig er hverken direktiv 2004/48 (IPRED, ikke EØS-relevant) eller EUs menneskerettstraktat gjennomført (av åpenbare grunner). Informasjonsfriheten og persondatafriheten er like fullt gyldige i Norge gjennom EMK, men en kan spørre seg om EU-MRT og EMK har samme innhold her.

Men domstolens svar på belgiernes spørsmål er at 2000/31 og 2o01/29 sammenlignet med 2004/48 hindrer at slike systemer kan innføres. Disse to direktivene gjelder i Norge, og det er vel lite tvilsomt at norske domstoler ville kommet til diametralt ulikt resultat som EU-domstolen gjør her. Vi får uansett håpe at dommen er et varselstegn til lovgiverne om at filtrering på nett er noe som krever store endringer for å bli godtatt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s