Etter 22. juli: Nettsensur

Det har tatt meg fem måneder (etter en NRK-artikkel) å finne ut at regjeringen har lagt et ytringsfrihetsbegrensende høringsnotat om åndsverkloven. Noen momenter fortjener ikke bare, men krever faktisk en nærmere kommentering. Selv om innlegget ble ganske langt.

Notaten kan gjenfinnes her (sidetallshenvisninger i sitatene nedenfor kommer derfra, uthevelsene er mine helt egne)

For det første så legger regjeringen, som andre regjeringer i Europa har gjort, opp til at rettighetshaverne (RH) selve kan samle inn data og be om identifisering for å kunne få bevis i en sivil sak. Som om jeg, etter et sykkeltyveri, kunne kreve navn og adresse på alle som har solgt lignende sykler på FINN, fordi det kan være dem som har gjort det. Uten krav til konkret mistanke.

Det interessante er også at regjeringen mener at slik sensur kan, som det heter

«stimulere til utvikling og investering i nye lovlige tjenester, noe som på sikt kan gi rettighetshaverne økte inntekter«. (s. 11)

Men er det ikke motsatt, Anniken Huitfeldt? Er det ikke sånn at gjennom fildelingen så har forbrukerne tvunget medieselskapene til å orientere seg etter det nye mediemarkedet? Forbrukermakten som det snakkes så varmt om, den spiller altså ikke så mye rolle her, for her må vi beskytte medieselskapene fra forbrukermakten. Lovforslaget skal jo til og med gi økte inntekter. Snodig.

Det bør ikke stilles noen krav til omfanget før RH kan kreve utlevert opplysninger fordi «det ikke alltid vil være mulig å fastslå omfanget». Men det skal heller ikke telle negativt, tydeligvis, at krenkelsene er få og av lite omfang. Men så, når notatet skriver om potensielt uskyldige som likevel utsettes for mistanke, så kommer det fine.

«At abonnenten kan være uskyldig i den ulovlige virksomheten, bør imidlertid ikke anses som noe tungtveiende moment i en sak om utlevering av identitet. Utleveringen vil ikke ha andre rettsvirkninger enn at rettighetshaveren får tilgang til identiteten. Om den aktuelle abonnenten kan ilegges noe ansvar for den ulovlige virksomheten vil være et bevisspørsmål i en eventuell senere sak. I så tilfelle vil abonnenten få anledning til å ivareta sine interesser» (s. 32)

At potensielt uskyldige mennesker utsettes for mistanke for forbrytelser, og får sine personopplysninger innsamlet, spiller altså ingen rolle for departementet. Så kan man absolutt påpeke at medieselskaper som regel har et stort apparat (les: TONO) i ryggen, så balansen mellom selskapet og den enkelte abonnent behøver ikke å bety at abonnenten faktisk får anledning til å ivareta sine interesser, som regjeringen skriver. Riktignok så kreves sannsynlighetsovervekt, men hør her: Allerede det at abonnentens tilkobling av en domstol er funnet å ha deltatt i ulovlig virksomhet er jo strengt tatt nok til å oppfylle kravet om sannsynlighetsovervekt. Det kreves jo ikke bevis utover enhver rimelig tvil. Kan abonnenten da ivareta sine egne interesser? Tvilsomt.

Regjeringen vil også at RH skal kunne samle inn IP-adresser uten konsesjon fra Datatilsynet, slik saken er i dag. Det kan tenkes at regjeringen er misfornøyd med at Datatilsynet nektet Simonsen konsesjon i 2009, fordi det manglet politiske signaler om virkemidlet var hensiktsmessig. Derfor slår man til nå og reduserer tilsynets mulighet til å si stopp.

«At det gjøres unntak fra konsesjonsplikten, vil ikke innebære at personvernhensyn i forbindelse med behandlingen ikke vil bli ivaretatt.» (. 35)

«Blant annet fastsetter personopplysningsloven § 31 en meldeplikt til Datatilsynet. På grunnlag av meldingen vil Datatilsynet kunne føre kontroll med dem som foretar slik behandling.» (s. 36)

Sant nok. Men en av de positive sidene bak en konsesjonsordning er at innsamling som strider mot personopplysningsloven vil kunne stenges. Hvis regjeringen får det som de vil, vil jo innsamlingen fortsette selv om den har mangler, fordi RH selv velger når de vil og ikke vil samle inn.

Regjeringen vil også blokkere sider som begår krenkelser av opphavsretten. Med andre ord, nettsensur. Slik skriver regjeringen:

«Felles for de fleste blokkeringsmetoder er at de har svakheter ved at de sjelden er fullstendig effektive eller treffsikre. Omgåelse vil alltid være mulig, uansett hvilken teknologi som benyttes for blokkeringen. Det er også et problem at blokkeringen kan hindre tilgang til materiale som ikke er ment å blokkeres (”falske positive”). Dersom maskinen som blokkeres (målvert) også gir tilgang til lovlig materiale, vil også dette lovlige materialet blokkeres.
Til tross for svakhetene antar departementet at blokkering av tilgang til nettsider med ulovlig innhold kan ha en effekt ved at den umiddelbare tilgangen blir hindret. Blokkering kan således være et virkemiddel for å redusere den ulovlige trafikken.» (s. 43)

Ser dere de vage forbeholdene. Først er det svakheter som egentlig er ganske avgjørende. Sjelden effektivitet og falske positive gjør det for meg vanskelig å se at det er forholdsmessig å si ja til dette. Men regjeringen er positiv, fordi de antar at det kan ha en effekt. Jeg er så glad for at regjeringen har betryggende argumentasjon. Not.

«Med mindre internettilbyderen selv risikerer å komme i medvirkningsansvar for sin befatning med det ulovlige innholdet, er det derfor lite trolig at en henvendelse fra en rettighetshaver med krav om stenging eller blokkering av ulovlig innhold uten videre vil føre frem. Av rettssikkerhets-, informasjons- og ytringsfrihetshensyn er det heller ikke ønskelig. Etter departementets oppfatning bør imidlertid internettilbyderne på nærmere vilkår kunne pålegges å bidra til å bringe krenkelser av opphavsrett m.m. til opphør i slike tilfeller. Uavhengig av om tilbyderne har utvist subjektiv skyld eller på annen måte har opptrådt klanderverdig, vil det etter departementets syn være hensiktsmessig at tilbyderne i disse tilfeller kan pålegges en handleplikt. Det vises i denne sammenheng til at det i mange tilfeller vil være internettilbyderne som er i best stand til å bringe slike krenkelser til opphør – kanskje også den eneste som kan gjøre det, eller i det minste bidra i slik retning.» (s. 50)

Igjen, sant nok. Men det er kjensgjerning at de fleste torrent-sider, som det nok dreier seg om, er stasjonert i utlandet og således vil tilbyderne ganske ofte være de som kravet retter seg mot. Nettnøytraliteten settes m.a.o. i fare igjen, som så ofte i verden i dag. At tilbyderne også ses på som mellomledd uten evne til å bekymre seg over nøytraliteten fremkommer her:

«Når tilbyderens forhold blir underordnet og det ikke forutsettes etablert (et tenkt) ansvar eller ”skyld” hos tilbyderen, jf. nedenfor i pkt. 3.2.3, vil denne ha begrenset egeninteresse i å motsette seg kravet om handleplikt og å forsvare innholdet i rettsprosesser. Dette forsterkes ved at en ilagt handleplikt neppe vil ha særlig negative konsekvenser for tilbyderen.» (s. 51)

Så da Telenor sto på saksøktebenken i Asker og Bærum tingrett, mot RH-ere som ville ha The Pirate Bay stengt ned, så agerte Telenor altså helt irrasjonelt? Det er på det beste tendensiøst av regjeringen å beskrive situasjonen på den måten. Men slik skriver regjeringen videre om nettnøytraliteten:

«Etter departementets vurdering kan ikke dette prinsippet brukes til å legitimere ulovlige handlinger eller som et argument for
at brukerne ubetinget skal ha rett til tilgang til ulovlig innhold.» (s. 53)

«Ikke bare nettsider som formidler og/eller fasiliterer ulovlig fildeling, men også nettsider som tilbyr for eksempel ulovlig strømming (streaming), vil kunne rammes av en slik blokkering.» (ibid.)

Det siste er interessant fordi det stipulerer at sider som YouTube kan bli blokkert etter den foreslåtte hjemmelen. YouTube er jo kjent for å inneholde videoer som er opphavsrettskrenkende. Heldigvis avfeier regjeringen dette:

«Dersom inngrep rettet mot tilgjengeliggjøring av materiale som krenker opphavsrett også rammer tilgjengeliggjøring av lovlig materiale, kan det etter omstendighetene reises spørsmål om inngrepet er forenelig med Grunnloven § 100. Departementet foreslår i dette høringsnotatet at det bare vil være adgang til å blokkere nettsteder der det ”i stort omfang gjøres tilgjengelig materiale som åpenbart krenker opphavsrett eller andre rettigheter etter denne lov”, jf. nedenfor i pkt. 3.2.5. Det vil dermed ikke kunne pålegges blokkering i tilfeller hvor dette vil ramme lovlig innhold på en måte som kan komme i konflikt med Grunnloven § 100.» (s. 55-56)

«Departementet antar at kostnadene som oppstår ved et eventuelt pålegg om blokkering er relativt moderate. Selv om internettilbyderne ikke skulle ha noen egeninteresse i å blokkere for det ulovlige innholdet, vil likevel blokkeringskostnadene være en påregnelig følge av å drive slik virksomhet. Departementet foreslår derfor at tilbyderne bærer kostnadene knyttet til oppfyllelse av pålegget.» (s. 56)

Foruten å blokkere, vil man også gi mulighet til å slette sider på samme måte.

«Departementet foreslår derfor at en adgang til å pålegge internettilbyderen å slette et nettsted dersom dette er lagret på tilbyderens tjener.
Departementet antar at denne sanksjonsformen vil være mest aktuell i de tilfellene der en internettilbyder etablert i Norge i stort omfang lagrer materiale som åpenbart krenker opphavsretten, og hvor tilbyderen etter å ha blitt gjort oppmerksom på dette forholdet, velger å forholde seg passiv. I slike tilfeller kan det være aktuelt for rettighetshaveren å fremme erstatningskrav mot internettilbyderen samtidig med et krav om at krenkelsen skal opphøre.» (s. 57)

Hvis The Pirate Bay hadde eksistert i Norge, ville med andre ord siden ikke bare ha blitt blokkert, men etter all sannsynlighet slettet.

Til slutt (eller, rettere sagt, i halve dokumentet) så redegjør departementet for om blokkering/stenging av sider bør gjøres av et forvaltningsorgan eller en domstol.  Det er for så vidt interessant, men mer tekniske spørsmål.

EDIT: FriBit/EFN skriver i sin høringsuttalelse at alle stortingspartiene unntatt Arbeiderpartiet (selvfølgelig) svarte NEI på deres spørsmål om IP-adresser burde utleveres til andre enn politiet. Men Høyre hadde det mest vage svaret og svarte riktignok nei, uten at ordet nei ble brukt. Skal vi tro at overvåkingskameratene Ap og Høyre sier ja denne gangen også?

For øvrig henviser jeg til Datatilsynets, IKT-Norges og FriBits høringsuttalelser, som jeg mener er gode.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s