Arbeidsmarkedet – fleksibelt for hvem?

Frp har landsmøte snart, og en resolusjon foreslår en rekke arbeidsmiljøtiltak som etter deres syn skal skape et fleksibelt arbeidsmarked.

«Morgendagens arbeidsliv er avhengig av en rammepreget lovgivning«, skriver Frps stortingsgruppe i resolusjonen. Hm. Den rammepregede lovgivningen skal tydeligvis bestå av følgende:

  • Ingen yrkesgrupper skal i utgangspunktet ha kortere ukentlig arbeidstid enn 40 timer, men annet kan avtales i tariffavtale eller med den enkelte arbeidstaker.
  • Daglig arbeidstid kan være opptil 13 timer etter avtale med den enkelte.
  • Overtid kunne pålegges når det er behov for det og antall tillatte timer skal økes fra 200 til 400.
  • Ingen bestemmelser om betaling for overtid
  • Ingen krav til lengden på pauser
  • Må gå seks timer før det kan tas pause
  • Nordsjøturnus i helse- og omsorgssektoren skal være tillatt
  • Fagforbundenes vetorett mot alternative turnuser skal fjernes
  • Ingen endringer i arbeidsplan tillatt

En kan selvfølgelig stille seg enkelte berettigede spørsmål ved denne resolusjonen. Først og fremst reduserer forslagene noen av de rettighetene som arbeidstakere har i dag. Makstaket på arbeidstid tas bort, grensen på overtid økes, pausereglene fjernes mer eller mindre og fagforbundenes rettigheter innskrenkes. Fleksibelt for arbeidsgiver, med andre ord. Ikke så fleksibelt for arbeidstaker, med andre ord.

Det hadde det derimot blitt hvis taket i overtidsreglene hadde økt fra 200 til 400, mens arbeidstaker kunne ha nektet mer overtid enn en viss grense. Da kunne også arbeidstakeren ha et reellt valg. Men nei, her kan arbeidsgiver pålegge så mye som mulig uten nektelsesrett. Lite fleksibelt, vil jeg si. En annen ting, Frp vil sette en grense for når arbeidstakerne kan ta pause – etter minst 6 timer. Dette er et talende forslag – en av de reglene som jeg opplever allerede er fleksibel, for her kan jo arbeidstakeren plassere pausen når som helst innenfor de minst 5,5 timene som en må jobbe for å få pause. Men her vil Frp gjøre reglene mindre fleksible, og gjett i hvilken retning? Nettopp, mindre fleksibelt for arbeidstakerne.

Det pleier å bli snakket om at Ap og Frp har samme type velgerbase, nemlig de «vanlige arbeiderne» som er frustrerte med det ene eller det andre valget. Men hvis dette er Frps reelle arbeidsmarkedspolitikk, som Robert Eriksson vil fronte hvis han blir arbeidsminister, har jeg vanskelig for å forstå at de kan velge Frp. I det minste burde de ikke klage hvis Frp faktisk driver sin politikk, og arbeiderne blir skuffet.

Også har britene gått til valgurnene og sagt nei til et alternativt valgsystem, «Alternative Vote». Det er synd. Selv om britene fortsatt driver sitt FPTP-system («First past the post», førstemann-til-mølla), fortjener småpartiene faktisk bedre. Riktignok gjør FPTP at regjeringene blir mer stabile, og at et partis ledelse i valget forsterkes. I Labours jordskredseier fra 1997, vant Labour 44 % av stemmene. Men de vant samtidig 67 % av plassene i parlamentet, og et stort flertall. Sist valg, for ett år siden, fikk Liberaldemokratene 26.9 % av stemmene. Og 9 % av plassene. Det burde vært mer. Men med tanke på hvordan koalisjonen har fungert hittils er det kanskje forståelig at britene ikke føler seg nevneverdig interessert av flere samarbeidsregjeringer.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s