Skammelig

Årets nordmann, den papirløse flyktningen Maria Amelie, er arrestert og venter formodentlig på å bli sendt tilbake til Russland, et land hun forlot i 2000. Hennes støttespillere er sjokkert over at politiet har valgt å effektuere det utreisevedtak som henger over henne. Jeg er egentlig ikke overrasket, for etter lovens regler så har hun ikke rett til å være i Norge, men jeg er jo også for så vidt skuffet.

I innvandringsdebatten er det veldig ofte at diskusjonen handler om hvorvidt enkelte innvandrere faktisk er samfunnet til gagns, og ønsker å integrere seg. Kjerneordet i innvandringsdebatten er jo ofte «integrering», og det er den som innvandrer som skal integrere seg selv aktivt, heter det.

Midt i denne debatten velger politiet å gjennomføre utkastelsesordren. Statsministeren har også uttalt seg klart og tydelig: Av rettferdighetshensyn er det ikke tvil om at hun skal ut av Norge. Alle skal behandles likt, og avslag etter loven betyr avslag.

Det er derfor jeg ikke kan være enig. For selv om jeg i utgangspunktet kan være enig i at avslag skal bety avslag, så står jo norske myndigheter overfor et spesialtilfelle. En kvinne som har levd i Norge i åtte år, har lært seg språket, avsluttet videregående skole med stil og til og med tatt en mastergrad. Alt hva et samfunn i utgangspunktet kan ønske av en innvandrer, ja til og med det som Frp-ere pleier å kreve av innvandrere har Maria Amelie gjort. Likevel blir hun utvist.

UNE konstaterer at hun ikke har beskyttelsesbehov. Det kan alltids være riktig. Men jeg forstår ikke hva som skulle være så problematisk med å la henne bli. Signaleffekten det ville ha overfor andre papirløse, ville vel strengt tatt ikke være annet enn det politikerne vil: At hvis du lærer deg språket, utdanner deg og gjør deg til en god samfunnsborger så får du bli.

Den sammenligning som enkelte medier og enkeltpersoner gjør mellom Maria Amelie og mulla Krekar, som jo som kjent fortsatt blir i Norge, er for øvrig veldig feil å gjøre. Krekar risikerer jo fortsatt dødsstraff i Afghanistan, selv om det nok er de som ikke har noe problem med en slik dom. Men sammenligningen, selv om den er feil, er fortsatt talende. At den eksemplariske borgeren, tillike «Årets nordmann 2010» blir utvist, mens en person med tette bånd til terrorvirksomhet utenlands får bli, viser at vi må ta et oppgjør med innvandringspolitikken. Det er på tide at mennesket står i sentrum, og at vi gjeninnfører menneskeligheten i systemet. Hvor nå enn den har gjemt seg.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s