Om dommer om oppholdsforbud og medienes dekning

3. juli skrev VG at Justisdepartementet (JD) vil be Politidirektoratet (POD) om konkrete tiltak i anledning gjengkriminaliteten i Oslo.

Et av punktene som POD blir bedt om å vurdere siteres av VG: «Behovet for økt bruk av
bortvisning og oppholdsforbud (som f.eks. i Danmark) og utvidet bruk av varetektssurrogater eller andre typer institusjoner for personer mellom 15 og 18 år.»

Den danske loven er vidtgående og gir lovgrunnlag for å bortvise personer i inntil 10 år hvis de er dømt for organisert kriminalitet eller er tilknyttet en gruppe som står bak omfattende og alvorlig kriminalitet. Det er domstolen som kan ilegge oppholdsforbud samtidig med at straffesaken går for retten. Normalstraffen for en førstegangsovertredelse av oppholdsforbudet skal være 60 dagers fengsel (side 4 i avtalen om Bandepakke III).

Politiet har allerede hjemmel for å gi oppholdsforbud (straffeprosessloven § 222 b), men det er langt mer avgrenset:

Ved fare for voldsutøvelse som ledd i et gjensidig oppgjør mellom grupper av personer der det på begge sider brukes voldelige midler, kan påtalemyndigheten forby en eller flere personer som tilhører eller har tilknytning til en av gruppene å oppholde seg på en eller flere eiendommer som er tilholdssted for en av gruppene, dersom det på grunn av vedkommendes opphold der er grunn til å frykte at voldsutøvelsen kan føre til skade på personer som bor eller oppholder seg i nærheten av tilholdsstedet. Når særlige grunner taler for det, kan forbudet som nevnt i første punktum også gjelde for en annen bestemt eiendom. § 170 a gjelder tilsvarende. (§ 222 b første ledd)

At JD ber POD komme med konkrete tiltak er opplysende for debatten.

Omtrent på denne tiden av året i fjor, 15. juli, sendte Dagsrevyen en reportasje om at politiet hadde begynt å bruke oppholdsforbud mer aktivt for å bekjempe gjengkriminalitet, men at lagmannsretten hadde underkjent et av dem. Det kom også en nettartikkel som ligger her.

Kjennelsen det gjaldt, var LB-2017-111715 (i skrivende stund ligger den ute på Lovdata, men den blir antakelig fjernet i løpet av kort tid).

Politiet prøvde å gi oppholdsforbud i et område avgrenset av Schweigaards gate-Strømsveien-Ensjøveien-Gjøvikbanen-Grenseveien-Kjølberggata-Helgesens gate-Toftes gate-Nordre gate-Thorvald Meyers gate-Storgata-Nygata-Biskop Gunnerus’ gate. (i kjennelsen: «Tøyen, Grønland, Sofienberg, Kampen og deler av Galgeberg«)

NRKs dekning hadde vinkel av typen «Politiet setter inn oppholdsforbud, men får ikke for domstolene». NRK-artikkelen (og nyhetsinnslaget) ble akkompagnert av et ferdigprodusert kart med en stor rød ramme, som man kan forutsette at var ment å bli trykket opp i flere utgaver til flere personer.

Den som leser straffeprosessloven § 222 b kan få følelsen av at det var MC-gjenger den var ment å treffe fremst. Den krever at forbudet må omfatte «eiendommer som er tilholdssted for en av gruppene» eller «en annen bestemt eiendom«.

Det er fristende å kalle politiets forsøk for en tilsnikelse: Man kan ikke tolke loven dithen at dette åpner for et geografisk område som på sitt største er to kilometer lang og to kilometer bred, når den eneste konkretiseringen er et brettbart kart.

Lagmannsrettens kjennelse er i virkeligheten en klar kritikk av Oslopolitiet, for å ha ilagt et oppholdsforbud uten rettslig grunnlag – og som det bør være mulig å forutse hvis en leser lovteksten og lovforarbeidene.

Jeg kan stadig, ett år etter lagmannsrettens kjennelse, synes det er merkelig at ingen stilte flere spørsmål rundt dette. Det ble bare helt stilt. Den eneste journalistikken som ble gjort på dette hadde vinklingen at domstolen stanset politiet fra å gjøre noe som ikke var i tråd med lovverket.

Til NRK sa også den ansvarlige politiadvokaten at de vurderte en anke til Høyesterett. Om det ble anket vet jeg ikke, men lagmannsrettens kjennelse er rettskraftig.

Noe annet er LB-2017-52512 (bare tilgjengelig i Lovdata PRO). Det er en beslektet sak, siden den gjaldt et tremåneders oppholdsforbud i Oslo sentrum, men det var ikke en del av en aksjon mot organisert kriminelle. Derimot dreide det seg om det som er (som jeg skjønner det) en etablert strategi for å redusere «festvold» og lignende.

Saken oppsto da politiet ville fengsle en mann (24) for en rekke straffbare forhold, inkludert brudd på oppholdsforbud. Tingretten kom under tvil til at fengsling ville være uforholdsmessig, og løslot mannen mot meldeplikt:

Det er det at siktede bryter oppholdsforbudet i seg selv som synes å være det sentrale i denne saken og retten kan ikke se at en slik gjentakelsesfare er tungtveiende nok til å fengsle siktede frem til hovedforhandling 18. mai 2017 uavhengig av om det er fare for oversoning eller ikke.

Politiet anket til lagmannsretten, som forkastet anken og løslot mannen uten meldeplikt. Og det er i lagmannsretten saken blir interessant.

Oppholdsforbudet er kreativt formulert som et besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a. Dette er tidligere akseptert, Gulating lagmannsrett godtok i 2016 et besøksforbud som var generelt formulert for å verne personer i utelivet (16-054045SAK-GULA/AVD1, som jeg for ordens skyld ikke har lest).

Derimot har lagmannsretten innvendinger mot Oslopolitiets bruk av slike utvidede besøksforbud.

I en bacheloroppgave fra 2017 (Politihøgskolen) er denne type bortvisninger fra «det funksjonelle sentrum» i Oslo tema. I innledningen beskriver kandidatene et møte fra sentrumsenheten i Oslo (s. 4):

På helgeparolen ble det også gjennomgått hvilke personer som hadde et såkalt besøks-/oppholdsforbud i hele eller deler av det funksjonelle sentrum av Oslo. Vi ble fortalt at disse forbudene hjemles i straffeprosessloven § 222 a, og at dette var et relativt nytt prosjekt som ble prøvd ut på stasjonen. Det var snakk om at disse personene ikke kunne ferdes i Oslo sentrum mellom fredag kveld og søndag formiddag i en periode på flere måneder.

Prosjektet har også blitt omtalt i media både fra Oslo og andre kommuner, for eksempel Stavanger og Kristiansand. I virkeligheten er ikke dette så fryktelig nytt, det ble beskrevet allerede for fire år siden.

I bacheloroppgaven er det henvist til flere avgjørelser som har støttet utvidelsen av besøksforbud til å gjelde i mer generelle tilfeller, blant annet Gulating lagmannsretts dom, men også en dom fra Oslo tingrett (14-097566ENE).

Borgarting lagmannsretts dom fra i fjor dreide seg ikke i første rekke om lovligheten av besøksforbudet, men om varetektsfengslingen. Det påvirker rettskildeverdien, og hvor overførbar dommen er til fremtidige saker som handler om nettopp lovligheten. Lagmannsretten uttrykker seg også uten skråsikkerhet:

Lagmannsretten meiner at det her i realiteten er tale om eit forbod som skal verna offentleg ro og orden – ikkje omsynet til ein identifisert personkrins, og mykje kan tala for at ein er utanfor den type forbod som lovleg kan gjevast etter straffeprosesslova § 222a.» (min utheving)

Dommen må også sees i sammenheng med at retten mente det er mest trolig at besøksforbudet ville bli avslått på grunn av at personen i saken (A) ikke var tiltalt for forsøk på skadeverk eller andre forhold som konkret krenket gjester eller ansatte ved utested i Oslo sentrum.

Men, her har vi like fullt en dom som stiller spørsmålstegn ved politiets praksis og lovligheten av den – i et prosjekt som har fått rikelig med medieomtale og slik sett er profilert fra politiets side. Det burde om ikke annet vært et godt utgangspunkt for å diskutere dette fra begge sider – ikke kun ut fra at det er politiet som har riktig utgangspunkt (slik som medieomtalen tidligere har vært).

Såvidt jeg har klart å følge med skjedde ikke dette. Nå har det gått ett år, og verdien av nyheten er ikke den samme. Men når Politidirektoratet nå har fått i oppgave å ta frem nye forslag og tiltak som blant annet handler om økt bruk av bortvisning og oppholdsforbud, bør det stadig være rom for å lage journalistikk om hvordan politiet bruker de hjemlene de har i dag, med de rammene som dagens lovverk setter.

«En person kan for eksempel ikke nektes å oppholde seg i Oslo sentrum for å beskytte alle som måtte oppholde seg der til enhver tid«, skrev Justisdepartementet i 2002 i forarbeider til en endring av straffeprosessloven. Det var rammen den gang. Loven har senere blitt endret, og rammene blitt utvidet. Men hvem gransker dette?

Det skulle jeg ønske meg mer av.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Trenger referanse – en kommentar om Syria-debattmøtet forleden

På mandag satt jeg på en bussholdeplass og ventet på bussen inn mot Midtbyen. Jeg var litt nervøs, kikket på klokka, regnet på om jeg ville rekke det møtet jeg skulle på. Femten minutter senere og etter en spurt forbi Nidarosdomen og Vår Frue kirke var jeg fremme på biblioteket. Hovedbiblioteket i Trondheim.

Jeg satt som tilskuer under hele det mye omdiskuterte debattmøtet som Rødt inviterte til, der Kari Jaquesson kom for å fortelle om sitt syn på konflikten i Syria.

Og nei, jeg ble ikke overbevist om det fortreffelige i hennes ideer.

Jeg tvitret under hele møtet, og du kan følge tråden fra begynnelsen av her

Det viktigste når man skal diskutere ytterliggående ideer er å kunne utfordre dem, liksom de gjerne vil utfordre det bestående og etablerte.

Nå handler det om riktig valg av forum. En gang høsten 2009 sendte svensk TV et debattprogram der de inviterte til noe som ble til en debatt om terrorangrepene 11. september var en inside job eller ikke. Det er en surrealistisk debatt å se i ettertid.

Det finnes ingen universell liste over spørsmål som er «ferdigdebattert», selv om det å debattere saker som om vaksiner utløser autisme eller om klimaendringene er menneskeskapte nok fort kan bli falsk balanse heller enn folkeopplysning.

Hovedproblemet med debattmøtet til Rødt Strinda er mangelen på kritiske spørsmål og kritisk analyse. Det er et stort paradoks når hele poenget var å gi et kritisk blikk på det som er den herskende oppfatningen om konflikten og aktørene i den.

Temaet for møtet var «Hva skal vi mene om krigen i Syria?»*. Regien var klar: 45 minutter med Jaquesson og en Powerpoint med diverse slides, 15 minutter med Rødts syn på konflikten (via et medlem i internasjonalt utvalg), og 15 minutter med perspektiv fra en eksilkurder som tidligere har vært engasjert i PYD.

Det er vanskelig å se regien som noe annet enn en presentasjon av det vi skal mene om konflikten: Det Jaquesson målbærer.

Og hva var det hun målbar? At mediene ikke gjør jobben sin, at Syria må få styre landet sitt selv, at Vesten må slutte med sin imperialistiske krig. Det er USA som har skylden for at krigen pågår, opprørerne er egentlig terrorister som mediene fortier, og som begår terrorangrep i Europa. At sanksjonene mot den syriske regjeringen må oppheves.

Det som påfallende nok manglet, var hvem man faktisk skal stole på. Vi skal ikke stole på BBC, på Al-Jazeera, på Dagsavisen, på Dagbladet, på Aftenposten, på CIA og amerikanske myndigheter. Vi skal ta inn kunnskap og informere oss selv.

Men hvordan? Jaquesson sa selv at hun hadde brukt tusenvis av timer på å lese seg opp på konflikten. En av Rødt Strindas styremedlemmer sa senere fra salen at Google Translate hadde blitt så bra at vi kunne holde oss oppdatert selv på arabiskspråklige nettsteder. Men hvilke?

Morten Langfeldt Dahlback satt på raden bak meg under hele møtet, og vi endte med å snakke sammen etter møtet. Jeg kan anbefale hans krasse kommentar i Adresseavisen. Noe nevner han ikke. Som Jaquessons urelaterte stikk mot Israel underveis i sitt foredrag. «Hebraisk har aldri vært et språk før Israel ble opprettet», for eksempel.**

Wikipedia har en funksjon der lenker kan markeres med hakeparenteser og teksten «trenger referanse». Det er det mest bestående inntrykket jeg sitter igjen med fra debattmøtet. En hel rekke setninger og påstander som trenger en referanse, en kilde.

Mangelen på kritiske spørsmål var påfallende. Ja, jeg kan gjerne skryte av å ha stilt det eneste tydelige kritiske spørsmålet: Hva mente egentlig Jaquesson med å si «alle disse påståtte gassangrepene?».

Det skal sies at Ivar Espås Vangen fra Rødt ga Jaquesson noen stikk. Jaquesson hadde lest et sitat fra Cecilie Hellestveit og tatt forbehold da Hellestveit kalte Syria et «regime». Vangen, på sin side, sa at ja, Syria var en politistat som hadde fått hjelp fra land i Warszawapakten til å bygge opp et sikkerhetspoliti. Ja, man kan bruke ordet regime og diktatur om landet.

Dahlback har gjengitt episoden med mitt kritiske spørsmål slik i Adressa:

Den syriske befolkningens lidelser ble bagatellisert og framstilt som bløff. På spørsmål fra salen – det eneste kritiske spørsmålet som ble stilt – om hun trodde det hadde blitt utført gassangrep i Syria, svarte Jaquesson at hun har snakket med mennesker i øst-Ghouta som «aldri hadde hørt om noe gassangrep», en påstand det selvsagt er umulig å ettergå.

Jeg har sett den delen av møtet på nytt (det ligger en stream på Rødt Strindas Facebook-side). Jaquesson forteller en anekdote om noen som står i sandaler ved siden av de som skal samle inn gassprøver fra OPCW, og ber oss om å se strategisk på det – det er «helt idioti» militært å bruke gass. «Det er egentlig bare å bruke hodet, og vurdere den informasjonen som ligger til grunn.»

Jeg lever godt med å ha blitt utsatt for hersketeknikk fra Jaquesson. Jeg lever dårligere med at ingen andre var tydeligere kritisk eller spørrende til de påstandene som Jaquesson kom med. Det var så mye å ta av.

I stedet kom det et innlegg fra salen der noen mente at maktelitene som eier det «krigsindustrielle komplekset» også eier mediene, og at norske medier bare er avskrivningsbyråer som man må forvente at er ensidige. Ingen kommentarer. Ingen som ville ta avstand fra virkelighetsbeskrivelsen av norske medier som marionetter. Vi gikk bare videre.

I Adresseavisen i dag skriver Peder Martin Lysestøl at «I hovedsak bidro Jaquesson med kunnskap som mainstream mediene ikke liker. Derfor må kommentatorer som Dahlback og andre bruke storslegga for å stanse en brysom kritiker.»

Det er fair å være uenig i Dahlbacks kommentarer om/fra møtet. Men når Lysestøl skriver at

«Hun viser at krigen i Syria ikke først og fremst er en krig mellom Assad-regjeringen og folket, men en krig som USA/Israel og deres allierte står bak. Målet deres er å splitte landet og fjerne Assad-regjeringen.»

og

«Lidelsene skyldes krigen, en krig som først og fremst er drevet fram av USA og andre av Syrias fiender. Det er grunn til å minne om at president Bush alt i 2002 erklærte Syria som en del av ondskapens akse og en trussel mot amerikansk sikkerhet.»

så er det verdt å nevne at Lysestøl var møteleder for debattmøtet. Det er mulig at han er blitt overbevist om teoriene til Jaquesson av å høre på dem underveis. Men det reiser spørsmålet om han allerede var enig med henne fra starten av.

Og da forklarer det mangelen på kritiske spørsmål og hvorfor regien ble som den ble. Ringen er sluttet.

* Jaquesson gjorde for øvrig et poeng av at hun ga Powerpoint-presentasjonen sin tittelen «Hva skal vi mene om krigen mot Syria?»

** Hun name-droppet også Venezuela og Maduro i samme omgang. «Er Venezuela et regime?» «Er Maduro en diktator?»

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Norsk fotball og Elo: 2018-sesongen

Nå er det fotballsesong igjen. Etter mye og men har to delvis amputerte runder i Eliteserien blitt spilt, men denne helgen er det ingen utsatte kamper (unntatt Tromsdalen-Jerv i 1. divisjon, da) og full runde.

I anledning dette har jeg hentet frem Elo-poengtabellen igjen. En liten recap: Konvensjonelle poengsystemer for lagsporter som basketball, fotball o.l. gir likt antall poeng for seier og uavgjort, men i Elo-systemet (oppkalt etter den ungarske matematikeren Arpad Elo) har det betydning hvor gode motstandere man møter.

Min Elo-poengtabell for norsk fotball vekter inn hvor god motstanderen er, hvor stor en eventuell seier (og tap) er, og gir hjemmelaget en liten fordel som skal reflektere det at det er flere hjemmeseire enn borteseire i Eliteserien og 1. divisjon. Resultatet blir en oversikt over den relative styrken til Norges beste fotballag.

Lyst til å lese mer om metoden? Du finner den her.

16. runde, 8.-10. juli
1646 Rosenborg (+31 denne sesongen)
1592 Brann (+60)
1589 Molde (+28)
1554 Sarpsborg (-9)
1531 Tromsø (+40)
1525 Haugesund (+42)
1503 Strømsgodset (-48)
1501 Kristiansund (+12)
1487 Vålerenga (-13)
1485 Odd (-7)
1473 Bodø/Glimt (-16)
1468 Ranheim (+68)
1445 Lillestrøm (-42)
1432 Stabæk (-51)
1385 Start (-29)
1361 Sandefjord (-92)

1) Rosenborg og Molde vant, mens Brann spilte uavgjort. Selv om Brann stadig leder på den offisielle tabellen, er de svakere enn Rosenborg på Elo-tabellen. Nå kommer også Molde opp og puster dem i hælene etter to brakseire.

2) Dette er Moldes beste periode på to år. De har plukket 44 poeng på de siste fem kampene (hvorav 39 på de to siste, så det kan bli enda bedre), det beste siden august-september 2016. Det skal sies at 61 poeng er det meste de har tatt på en femkampersperiode (2009 og 2014), så de er ikke på rekordnivåer. Men hvis de fortsetter i samme spor etter juliferien kan de komme dit.

3) Den negative rekorden for største poengtap fra start til slutt av Eliteserien er -169 poeng (Sandefjord, 2010). Og Sandefjord anno 2018 er på god vei dit, etter kollapsen mot Haugesund. Rekorden tilsvarer et snitt på -5,63 poeng per seriekamp. Så langt i årets sesong har Sandefjord -5,75.

4) Til tross for tap beholder Ranheim statusen som mestklatrende lag i år, fordi Brann også avga poeng i Bodø. De tar juliferie med en sesong som har gått over all forventning, med ny poengrekord tett oppunder normalen for et eliteserielag. Derimot har de tapt 25 poeng siden toppen, og må holde trykket oppe hvis de vil sikte mot 1500 poeng.

5) Forskjellen mellom fjerdeplassen på den offisielle poengtabellen og 12. plassen på Elo-tabellen er stor for Ranheim. Det skyldes utelukkende forventninger, RIL hadde over 200 poeng å ta igjen på Rosenborg, og 130 poeng på Brann ved sesongstart. Å komme opp på samme nivå tar lang tid og krever mange seire.

Samtidig, ser man på forventede kampresultater ved sesongstart hadde Ranheim bare én kamp de var forventet å vinne – mot Start hjemme. Så langt har de vunnet 9 av 16. Det går oppover.

15. runde, 30. juni-2. juli
1640 Rosenborg (+25 denne sesongen)
1595 Brann (+63)
1576 Molde (+15)
1541 Sarpsborg (+4)
1537 Tromsø (+46)
1517 Haugesund (+34)
1515 Strømsgodset (-36)
1500 Vålerenga (0)
1489 Kristiansund (0)
1481 Ranheim (+81)
1472 Odd (-20)
1470 Bodø/Glimt (-19)
1458 Lillestrøm (-29)
1443 Stabæk (-40)
1374 Start (-40)
1369 Sandefjord (-84)

1) Molde tok kraftig inn på Brann med 4-0-seieren. Det er et av Branns relativt sett verste serietap, med bare tre resultater som er verre siden 1997. I tillegg er det omtrent like ille som tapet mot Levanger i 2015, det som var den umiddelbart utløsende årsaken til at Rikard Norling måtte forlate trenerposten.

Største poengtap på én kamp, Brann, 1997-2018
-28 2017/E24r Kristiansund 0-4 (h)
-25 2007/E10r Lyn 0-6 (b)
-25 2001/E23r Bodø/Glimt 1-5 (b)
> -24 2018/E15r Molde 0-4 (h)
-24 2015/O10r Levanger 1-4 (b)

2) For Moldes del er derimot dette det beste resultatet de har hatt på 22 sesonger.

Største poenggevinst på én kamp, Molde, 1997-2018
> +24 2018/E15r Brann 4-0 (b)
+22 2009/E28r Stabæk 4-0 (h)
+21 2008/E14r Vålerenga 4-1 (h)
+21 2004/E6r Rosenborg 2-0 (b)

3) Start har nå klatret forbi Sandefjord, men begge lag ligger håpløst langt nede. En oppdatert sammenligning med 2010-sesongen: Etter 15 runder i 2010 hadde SF 1393stp. De er svakere nå.

4) Ranheim er tilbake foran Brann som årets beste klatrer, mens Tromsø nå har inntatt tredjeplassen. For TIL er det likevel et stykke opp til pallplass på Elo-tabellen, særlig hvis Molde begynner å kjøre fra og sikte mot andreplassen – samtidig som Brann holder trykket oppe.

14. runde, 23-25. juni
1636 Rosenborg (+21 denne sesongen)
1619 Brann (+87)
1552 Molde (-9)
1542 Sarpsborg (+5)
1529 Haugesund (+46)
1529 Tromsø (+38)
1516 Strømsgodset (-35)
1502 Vålerenga (+2)
1488 Kristiansund (-1)
1480 Odd (-12)
1471 Ranheim (+71)
1468 Bodø/Glimt (-21)
1457 Lillestrøm (-30)
1431 Stabæk (-52)
1384 Start (-30)
1373 Sandefjord (-80)

13. runde, 9.-11. juni
1625 Rosenborg (+10 denne sesongen)
1612 Brann (+80)
1554 Sarpsborg (+17)
1541 Molde (-20)
1532 Haugesund (+49)
1517 Tromsø (+26)
1513 Vålerenga (+13)
1508 Kristiansund (+19)
1501 Strømsgodset (-50)
1487 Odd (-5)
1486 Ranheim (+86)
1472 Bodø/Glimt (-17)
1454 Lillestrøm (-33)
1442 Stabæk (-41)
1369 Sandefjord (-84)
1364 Start (-50)

1) Dette var runden da de store lagene falt. Bare Haugesund endte som vinner etter å ha vært det antatt bedre laget på forhånd. Ellers to uavgjorte nullkamper.

2) Nå er det bare 13 styrkepoeng som skiller Rosenborg og Brann. Stadig fordel Trondheim, men avstanden krymper. Det er ørtende gang jeg sier at noen kan ta igjen Rosenborg, men fremdeles har det ikke skjedd. Men det er 17 kamper igjen.

3) Ranheim er tilbake foran Brann på klatretabellen (+86stp mot +80stp), mens Sandefjord har hatt det største fallet i år (-84stp). Sandefjord nærmer seg nå faretruende sisteplassen til Start, bare 5stp skiller.

I det siste har Start stabilisert seg og flatet ut ratingen sin, mens Sandefjord har rast ned. Sandefjord har tapt 48 styrkepoeng over de siste fem kampene (mer enn halve tapet så langt i år). Dette til tross for trenerskiftet. Det ser ikke lyst ut.

4) Stillingen etter 13 kamper er nå at vi er tilbake på 2013-2014-2015-nivå på toppen i norsk fotball. Det er selvfølgelig mulig for Kåre Ingebrigtsen å sette igang en sluttspurt etter pausene under VM og august måned, men det predikerer at det vil bli jevnt også hvis Rosenborg skulle komme tilbake og ta et nytt seriegull.

Det beste lagets styrkepoeng etter 13 spilte kamper, Eliteserien 2009-2018
1689 2016 Rosenborg
1669 2015 Rosenborg
1640 2017 Rosenborg
1627 2014 Molde
> 1625 2018 Rosenborg
1624 2013 Strømsgodset
1611 2011 Rosenborg
1606 2012 Molde

12. runde, 26.-28. mai
1638 Rosenborg
1616 Brann
1566 Sarpsborg
1552 Molde
1522 Haugesund
1509 Vålerenga
1504 Strømsgodset, Tromsø
1497 Kristiansund
1487 Odd
1474 Ranheim
1472 Bodø/Glimt
1454 Lillestrøm
1442 Stabæk
1379 Sandefjord
1361 Start

11. runde, 21. mai
Sandefjord-Sarpsborg (7-13) 0-1
Lillestrøm-Brann (13-7) 1-1
Haugesund-Rosenborg (7-13) 1-2
Start-Bodø/Glimt (8-12) 1-0
Ranheim-Molde (8-12) 3-1
Stabæk-Odd (9-11) 2-1
Kristiansund-Strømsgodset (9-11) 4-0
Tromsø-Vålerenga (10-10) 3-0

10. runde, 16. mai
Sarpsborg-Start (15-5) 4-0
Rosenborg-Lillestrøm (15-5) 3-0
Brann-Haugesund (13-7) 1-1
Odd-Sandefjord (13-7) 5-0
Vålerenga-Stabæk (13-7) 1-0
Kristiansund-Ranheim (12-8) 1-3
Molde-Strømsgodset (11-9) 2-0
Bodø/Glimt-Tromsø (9-11) 0-1

1) Toppen: Rosenborg 1643, Brann 1607, Molde 1562, Sarpsborg 1550. Rosenborg drar ifra  i toppen, mens Molde og Sarpsborg tar inn på Branns andreplass.

2) Bunnen: Kristiansund 1466, Bodø/Glimt 1465, Lillestrøm 1459, Stabæk 1440, Sandefjord 1395, Start 1356. Ranheim klatrer opp på tiendeplass, forbi Bodø/Glimt og Lillestrøm. Ellers tapte de seks nederste lagene.

3) Ranheim har nå klatret mest i år (+76, +7.6p i snitt), mer enn serieleder Brann (+75). Det har også tatt dem fra sisteplass ved sesongstart til tiendeplass og en i-landet-rundt-midt-på-tabellen-plassering.

1476stp er også historisk bestenotering for Ranheim. 2014-sesongen var den hittils beste (rekorden ble satt 15. juni, etter ni seire på de første 14 kampene), men årets RIL er bedre.

Ranh_2012-18.svg

Ranheims Elo-graf fra starten av 2012-sesongen til i dag

4) Til tross for fallet mot Ranheim forrige uke, har Odd reist seg og har den beste utviklingen på de siste fem kampene (+35). Brann, Haugesund (begge +32) og Ranheim (+30) kommer etter.

5) Sandefjord fortsetter raset etter trenerbyttet, og har tapt hele 52stp på de siste fem kampene. Det er ganske likt 2015-sesongen (16. mai 2015 hadde SF tapt 62stp siden sesongstarten, med to seire og sju tap). Den sesongen endte Sandefjord sist med 16 poeng totalt sett. I år? Én seier, to uavgjorte og sju tap. Det ser ikke bra ut.

6) Da Start rykket ned i 2016 hadde de på sitt svakeste 1315stp (18. september). 16. mai hadde de da 1379stp, noe som er bedre enn det Start har i dag. Det er et stort tankekors ettersom Start da hadde gått i nesten en hel sesong uten seier. Bare én Tippeliga-sesong har Start vært svakere ved 16. mai, i 2000 (da de også rykket ned ved sesongslutt).

I bakgrunnen spøker den lite flatterende rekorden for svakeste poengsum på høyeste nivå. Start har den i dag (1287stp, 27. oktober 2002, sesongslutt, 2s 5u 19t), og i verste fall kan vi få en ny bunnotering i år.

9. runde, 12.-14. mai
Start-Brann (5-15) 0-1
Stabæk-Rosenborg (6-14) 0-1
Molde-Bodø/Glimt (14-6) 1-2
Tromsø-Lillestrøm (12-8) 1-2
Sandefjord-Vålerenga (8-12) 0-1
Haugesund
-Kristiansund (11-9) 3-2
Ranheim-Odd (9-11) 3-1
Strømsgodset-Sarpsborg (11-9) 1-2

8. runde, 5.-7. mai
Rosenborg-Ranheim (16-4) 1-1
Odd-Start (14-6) 3-0
Brann-Tromsø (13-7) 3-0
Kristiansund-Stabæk (11-9) 1-0
Lillestrøm-Sandefjord (11-9) 1-0
Bodø/Glimt-Strømsgodset (9-11) 2-2
Vålerenga-Haugesund (11-9) 2-2
Sarpsborg-Molde (10-10)

1) Brann puster nå virkelig Rosenborg i hælene, og selv om differansen er på 24 poeng var den 43 før denne runden, og hele 83 ved sesongstart. Rosenborg-Brann i slutten av mai seiler nå opp som årets andre «seriefinale». Allerede i april kunne Molde overta ledelsen fra Rosenborg med seier i derbykampen, men Molde falt spektakulært 0-4 på Lerkendal.

Brann har passert 1600stp, noe de ikke har gjort siden 2007-sesongen. Den endte som kjent med seier. Branns aller beste poengsum på 20 år er 1625stp (28. oktober 2007, i nest siste serierunde), og de er godt på vei til å slå den i år. Brann har aldri vært bedre så langt ut i en sesong (8 kamper) som nå.

Branns beste Elo-poengsummer siden 1997
1625 8/10/2007 og 28/10/2007 (1. plass på Elo-tabellen)
1617 30/9/2007 (1. plass)
1616 5/8/2001 (2. plass – bak Rosenborg)
1614 19/8/2001 (3. plass – bak Rosenborg og Molde)
1611 20/10/2007 (1. plass)
1607 29/7/2001 (2. plass – bak Rosenborg)
> 1605 6/5/2017 (2. plass)

2) For Sandefjords del begynner dette å ligne mistenkelig på sesongstartene i 2010 og 2015, som begge endte med nedrykk. Laget har nå tapt 36stp på åtte kamper, mens i 2010 var tilsvarende poengtap 45stp (-147stp ved sesongslutt), og i 2015 på 41stp (-118stp ved sesongslutt). 2017 markerte et slags unntak fra dette, med fire seire på de åtte første kampene og en poenggevinst på 44stp. I år er de tilbake i et dårlig spor.

3) Vi har få lag som har klatret stort (Brann og Ranheim med 30stp+), men desto flere lag som har tapt 30stp eller mer (Stabæk, Lillestrøm, Sandefjord og Start). Odd har derimot begynt å klatre med fire seire på de siste fem kampene.

7. runde, 28.-30. april
Sandefjord-Brann (7-13) 0-1
Molde-Odd (13-7) 0-1
Sarpsborg-Bodø/Glimt (13-7) 0-0
Start-Haugesund (8-12) 0-1
Tromsø-Kristiansund (12-8) 0-0
Strømsgodset-Rosenborg (9-11) 0-1
Ranheim-Vålerenga (9-11) 2-2
Stabæk-Lillestrøm (11-9) 3-2

Hengekamper, 25. april
Ranheim-Brann (7-13) 0-2 (Brann +11)
Stabæk-Start (13-7) 1-1 (+/- 3 poeng)

6. runde, 20.-22. april
Rosenborg-Start (16-4) 2-0 (Rosenborg +5)
Brann-Stabæk (14-6) 3-0 (Brann +11)
Tromsø-Sandefjord (12-8) 4-1 (Tromsø +14)
Lillestrøm-Ranheim (12-8) 0-1 (Ranheim +12)
Kristiansund-Bodø/Glimt (12-8) 1-1 (Kristiansund -2, Bodø/Glimt +2)
Haugesund-Strømsgodset (9-11) 1-0 (Haugesund +11)
Vålerenga-Molde (9-11) 0-0 (Vålerenga +1, Molde -1)
Odd-Sarpsborg (9-11) 3-1 (Odd +17)

Brann (+43) og Ranheim (+36) har så langt klatret mest i år, mens Bodø/Glimt (-31) og Lillestrøm (-32) har falt mest. I tillegg kommer Tromsø, som etter to innledende tap har fortsatt å klatre.

Det er verdt å ta noen ord om Tromsø etter denne runden. For første gang siden november 2014 (da de rykket opp fra 1. divisjon) ligger TIL på over 1500 poeng, altså bedre enn et gjennomsnittlig Tippeliga-lag. Enda viktigere: Så sent som 10. september i fjor var de på under 1400 poeng, lå sist på Elo-tabellen og var klar nedrykkskandidat. Deretter klatret de 87 poeng på ni kamper, og ytterligere 20 poeng på seks kamper i år.

Til sammenligning har Rosenborg rekorden for beste poengfangst under en hel sesong (+140 fra start til slutt i 2009, etter 20s 9u 1t). +87 poeng på 15 kamper er mer (i snitt pr. kamp) enn +140 poeng på 30 kamper, og et godt mål på hvorfor Valakari har en så stor suksess i Tromsø.

5. runde, 14.-16. april
Molde-Lillestrøm (14-6) 2-1 (Molde +6)
Bodø/Glimt-Rosenborg (7-13) 0-1 (Rosenborg (+7)
Strømsgodset-Odd (13-7) 3-0 (Strømsgodset +13)
Ranheim-Haugesund (8-12) 4-2 (Ranheim +17)
Start-Vålerenga (9-11) 1-6 (Vålerenga +17)
Sarpsborg-Brann (11-9) 1-2 (Brann +11)
Sandefjord-Kristiansund (10-10) 3-3 (ingen endring)
Stabæk-Tromsø (10-10) 1-1 (ingen endring)

Hengekamper, 11. april
Sandefjord-Ranheim (12-8) 1-2 (Ranheim +12)
Tromsø-Strømsgodset (8-12) 3-1 (Tromsø +17)

4. runde, 7-9. april
Brann-Kristiansund (12-8) 0-0 (Brann -2, Kristiansund +2)
Lillestrøm-Start (12-8) 1-0 (Lillestrøm +8)
Tromsø-Ranheim (12-8) 4-0 (Tromsø +15)
Rosenborg-Molde (11-9) 4-0 (Rosenborg +17)
Odd-Bodø/Glimt (11-9) 1-0 (Odd +9)
Haugesund-Sarpsborg (9-11) 1-1 (Haugesund +1, Sarpsborg -1)
Sandefjord-Stabæk (11-9) 1-1 (Sandefjord -1, Stabæk +1)
Vålerenga-Strømsgodset (10-10) 1-4 (Strømsgodset +17)

Molde hadde muligheten til å passere Rosenborg, men trønderne drar ifra igjen. I stedet er det fire lag som snuser på andreplassen, der Strømsgodset vil gå forbi Molde med seier mot Tromsø i hengekampen på onsdag. Imens er Ranheim tilbake på sisteplass, bak Start, med et gap på femti poeng opp til Sandefjord. Nest etter Start er nå Sandefjord den motstanderen Ranheim har størst sjanse til å slå borte, beleilig foran deres hengekamp.

Før sesongstart har det vært nevnt at OBOS-ligaen er spesielt sterk i år, fordi Aalesund, Sogndal og Viking alle rykket ned i fjor. Hvis man ser på Elo-poengene til årets OBOS-liga-lag er også årets sesong over gjennomsnittet god. Snittet for et gjennomsnittlig lag på nivå to er 1350 poeng, men snittet for årets 16 lag er på 1362 (mye fordi Aalesund, Viking og Sogndal hver ligger 100 poeng over snittet allerede etter én runde). I fjor var snittet også høyt, på 1358, og dette er de høyeste snittallene siden utvidelsen av Tippeligaen i 2009 (som senket snittet med 14 poeng).

Snittet for samtlige OBOS-ligalag i en gitt sesong, 2008 til i dag
> 1362 2018
1358 2017
1357 2014
1357 2008 (16 lag, før Tippeliga-utvidelsen)
1356 2015
1353 2012
1349 2013
1348 2010 (15 lag, Lyn ble strøket, andre år med utvidet Tippeliga)
1347 2016
1343 2009 (første år med utvidet Tippeliga)
1337 2011 (tredje år med utvidet Tippeliga)

3. runde, 2. april
Rundens kamper (tallene i parentes angir hvem som er forventet å vinne, 10-10 betyr at lagene stiller like sterkt, mens 20-0 betyr at det ene laget er knusende overlegent):
Molde-Tromsø (14-6) 2-1 (Molde +6)
Odd-Rosenborg (7-13) 1-1 (Odd +3, Rosenborg -3)
Sarpsborg-Vålerenga (12-8) 3-0 (Sarpsborg +15)
Ranheim-Stabæk (8-12) 4-1 (Ranheim +20)
Kristiansund-Lillestrøm (11-9) 2-1 (Kristiansund +9)
Bodø/Glimt-Haugesund (11-9) 0-3 (Haugesund +19)
Strømsgodset-Brann (11-9) 1-1 (Brann +1, Strømsgodset -1)
Start-Sandefjord (11-9) 1-4 (Sandefjord +19)

Ranheim, Haugesund og Sandefjord med storseire denne helgen, mens Molde puster Rosenborg i hælene (selv om de ligger klart foran på den offisielle poengtabellen med 9p mot 3p).

Differansen mellom Rosenborg og Molde er nå bare ni poeng (1597 mot 1588), som betyr at kampen mellom de to neste søndag avgjør hvem som leder styrketabellen. Man kan sånn sett virkelig snakke om en slags seriefinale allerede i april.

Verdt å notere er også at Rosenborg ikke har hatt svakere poengsum siden 28. september 2014 (1584stp, bak Molde og Odd), og at Rosenborg har vært på toppen av styrketabellen siden 19. april 2015. 1112 dager, 159 uker.

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

2017-valget med regionene som valgkretser

Et halvt år før fjorårets stortingsvalg la jeg ut et innlegg hvor jeg regnet meg frem til hvordan Stortinget ville sett ut med nye valgkretser (altså med valg 2013-resultatet).

Oppsummeringsvis kom jeg til følgende mandatfordeling:

SV 7, Arbeiderpartiet 55, Senterpartiet 7, Kristelig Folkeparti 8, Venstre 6, Høyre 47, Frp 29 og MDG 2.

Viken – SV 1, Ap 11, Sp 1, KrF 1, Venstre 2, Høyre 11, Frp 6, MDG 1 (utjevning: Ap)
Oslo – SV 1, Ap 6, Venstre 2, Høyre 6, Frp 2, MDG 1 (utjevning: KrF)
Innlandet – Ap 6, Sp 2, Høyre 3, Frp 2 (utjevning: Venstre)
Telemark-Vestfold – Ap 4, KrF 1, Høyre 4, Frp 3 (utjevning: Venstre)
Agder – Ap 3, KrF 1, Høyre 3, Frp 2 (utjevning: Sp)
Rogaland – Ap 3, Sp 1, KrF 2, Høyre 4, Frp 3 (utjevning: Venstre)
Vestlandet – SV 1, Ap 5, Sp 1, KrF 2, Venstre 1, Høyre 6, Frp 3 (utjevning: Sp)
Møre og Romsdal – Ap 2, Sp 1, KrF 1, Høyre 2, Frp 2 (utjevning: SV)
Trøndelag – SV 1, Ap 6, Sp 1, Venstre 1, Høyre 3, Frp 2 (utjevning: KrF)
Nordland – Ap 4, Høyre 2, Frp 2 (utjevning: Sp)
Troms – Ap 2, Høyre 2, Frp 1 (utjevning: SV)
Finnmark – Ap 2, Høyre 1, Frp 1
 (utjevning: SV)

Nå som valget er over er det på tide å regne på hvordan det ville sett ut hvis høstens stortingsvalg hadde de nye regionene som valgkretser.

I mars tok jeg utgangspunkt i tre fylker i Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark). Stortingsflertallet har i mellomtiden vedtatt to fylker: Nordland samt Troms og Finnmark. Jeg har derfor tatt utgangspunkt i disse to videre.

Navnet på Nye Hordaland, Sogn og Fjordane fylke er ikke bestemt, men fellesnemnda har vedtatt navnet «Vestlandet». Jeg bruker det selv om det er andre på Vestlandet som ikke er fornøyde.

Jeg går ikke gjennom tallene like detaljert som i den første artikkelen der det ikke er noe nytt som bør eller må forklares.

***

A. Hvor mange mandater skal hvert fylke ha?

Se den første artikkelen for detaljer om utregningen.

Viken – 35 mandater
Oslo – 19 mandater
Innlandet – 14 mandater
Telemark og Vestfold – 13 mandater
Agder – 10 mandater
Rogaland – 14 mandater
Vestlandet – 20 mandater
Møre og Romsdal – 9 mandater
Trøndelag – 15 mandater
Nordland – 9 mandater
Troms og Finnmark – 11 mandater

Det siste mandatet i hvert fylke er utjevningsmandat, så Trøndelag har for eksempel 14 distriktsmandater og ett utjevningsmandat.

B. Fordeling av distriktsmandatene på partiene

Sammenlignet med 2013-fordelingen er det ett fylke mindre, og ett utjevningsmandat mindre (11 i stedet for 12).

Oslo, Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland er i reformforliket de samme fylkene som i dag. De får da også samme mandatfordeling som de faktisk fikk ved valget (+/- symboliserer fremgang/tilbakegang sml. med 2013):

Oslo – Rødt 1 (+1), SV 2 (+1), Ap 5 (-1), Venstre 2, Høyre 5 (-1), Frp 2, MDG 1
Rogaland – Ap 4 (+1), Sp 1, KrF 1 (-1), Høyre 4, Frp 3
Møre og Romsdal – Ap 2, Sp 1, KrF 0 (-1), Høyre 3 (+1), Frp 2
Nordland – Ap 2 (-2), Sp 2 (+2), Høyre 2, Frp 2

De sju andre fylkene, derimot, er helt nye. Størst er utvilsomt Viken med over én million innbyggere, noe som også får betydning for de små partienes sjanser til å vinne mandater på Østlandet.

Viken (34 mandater) – 650.441 stemmer totalt
Høyre 28,25 % – 10 mandater (-1)
Ap 28,19 % – 10 mandater (-1)
Frp 16,20 % – 5 mandater (-1)
Sp 7,78 % – 3 mandater (+2)
SV 5,00 % – 2 mandater (+1)
Venstre 4,82 % – 2 mandater (0)
MDG 3,19 % – 1 mandat (0)
KrF 2,87 % – 1 mandat (0)

Sammenlignet med det faktiske resultatet i 2017 i Østfold, Akershus og Buskerud får Ap ett færre distriktsmandat, mens Høyre vinner to (de hadde også utjevning i Akershus). Frp går ned med to distriksmandater, mens SV vinner to distriktsmandater og konverterer dermed ett av de to utjevningsmandatene (Østfold eller Buskerud) til et distriktsmandat. I tillegg vinner Venstre, KrF og MDG et ekstra mandat. For KrF og MDG betyr det at de går fra 0 til 1 representant i Viken.

Innlandet (13 mandater) – 222.580 stemmer totalt
Ap 35,32 % – 5 mandater (-1)
Sp 21,69 % – 3 mandater (+1)
Høyre 16,00 % – 2 mandater (-1)
Frp 11,98 % – 2 mandater (0)
SV 5,19 % – 1 mandat (+1)
Venstre 2,44 % – 0 mandater (0)
KrF 1,95 % – 0 mandater (0)

Her klarer Arbeiderpartiet å få ett ekstra distriktsmandat (fem i stedet for fire), mens Senterpartiet går ned fra fire til tre. Høyre og Frp beholder sine to. SV konverterer sitt utjevningsmandat i Hedmark til et distriktsmandat, mens Venstre blir uten.

Telemark-Vestfold (12 distriktsmandater) – 236.795 stemmer totalt
Ap 29,58 % – 4 mandater (0)
Høyre 26,02 % – 4 mandater (0)
Frp 16,74 % – 3 mandater (0)
Sp 8,97 % – 1 mandat (+1)
SV 4,95 % – 0 mandater (-1)
KrF 4,22 % – 0 mandater (0)
Venstre 3,36 % – 0 mandater (0)

Sammenlignet med det faktiske resultatet i 2017 i Telemark og Vestfold går Frp fra to til tre distriktsmandater (samme resultat som ved 2013-fordelingen). KrF mister sitt distriktsmandat fra 2013, men for de øvrige partiene er det ingen endring.

Agder (9 distriktsmandater) – 165.731 stemmer totalt
Høyre 27,01 % – 3 mandater (0)
Ap 22,76 % – 2 mandater (-1)
Frp 17,18 % – 2 mandater (0)
KrF 11,52 % – 1 mandat (0)
Sp 7,20 % – 1 mandat (+1)
SV 4,16 % – 0 mandater (0)
Venstre 3,48 % – 0 mandater (0)

Sammenlignet med det faktiske resultatet i 2017 i Aust- og Vest-Agder vinner Sp ett distriktsmandat. KrF vant utjevningsmandat i både Aust- og Vest-Agder, men kan bare få det ene etter sammenslåingen, og det er derfor det andre mandatet som «overtas» av Sp.

Vestlandet (19 distriktsmandater) – 360.729 stemmer totalt
Høyre 28,36 % – 6 mandater (0)
Ap 23,13 % – 5 mandater (0)
Frp 14,20 % – 3 mandater (0)
Sp 11,38 % – 2 mandater (+1)
SV 6,58 % – 1 mandat (0)
KrF 5,32 % – 1 mandat (-1)
Venstre 4,31 % – 1 mandat (0)
MDG 3,29 % – 0 mandater (0)

Sammenlignet med det faktiske resultatet i 2017 i Hordaland og Sogn og Fjordane vinner Frp ett distriksmandat. Sp og KrF har hvert sitt utjevningsmandat, men bare ett av partiene kan beholde sitt i regionfordelingen.

Trøndelag (14 distriktsmandater) – 260.214 stemmer totalt
Ap 33,22 % – 6 mandater (0)
Høyre 18,94 % – 3 mandater (0)
Sp 14,82 % – 2 mandater (+1)
Frp 11,63 % – 2 mandater (0)
SV 6,90 % – 1 mandat (0)
Venstre 3,51 % – 0 mandater (-1)
MDG 3,25 % – 0 mandater
KrF 2,72 % – 0 mandater

Trøndelag har allerede blitt ett fylke, men må antakelig vente til 2025 før første stortingsvalg med ny felles valgkrets. Merk at Trøndelag er det tredje fylket (ved siden av Oslo og Viken) der MDG er større enn KrF, her med ca 1400 stemmer.

Sammenlignet med det faktiske resultatet i 2017 i Nord- og Sør-Trøndelag vinner Frp ett mandat på bekostning av Venstre. Venstre vant utjevningsmandater i både Nord- og Sør-Trøndelag, men klarer ikke å konvertere noen av dem til et distriktsmandat. Frp vant på sin side bare ett distriktsmandat i Sør-Trøndelag.

Troms og Finnmark (10 distriktsmandater) – 129.979 innbyggere
Ap 26,40 % – 3 mandater (-1)
Høyre 18,70 % – 2 mandater (-1)
Frp 18,16 % – 2 mandater (0)
Sp 14,95 % – 2 mandater (+2)
SV 9,73 % – 1 mandat (0)
Venstre 3,32 % – 0 mandater (0)
MDG 2,63 % – 0 mandater (0)
KrF 2,47 % – 0 mandater (0)

I min artikkel basert på 2013-resultatene var Troms og Finnmark to fylker med 9 distriktsmandater til sammen, og to utjevningsmandater. Regner man 2013-resultatet med begge fylkene sammenslått går det tiende distriktsmandatet til SV (ellers Ap 4, Høyre 3 og Frp 2).

Sammenlignet med det faktiske resultatet i 2017 i Troms og Finnmark mister Ap ett mandat, mens Høyre vinner ett (tilsvarende utjevningsmandatet de vant i Finnmark).

Oppsummering
Det gir oss følgende fordeling av de 158 distriktsmandatene (fordeling av de 150 mandatene i 2017 i parentes):

SV 8 (5)
Ap 48 (49)
Sp 18 (18)
KrF 4 (3)
Venstre 5 (4)
Høyre 44 (42)
Frp 28 (27)
MDG 2 (1)
Rødt 1 (1)

Selv om det altså er åtte ekstra distriktsmandater har Ap fremdeles færre enn de fikk ved det faktiske valget i 2017.

C. Hvem vinner utjevningsmandatene?
De elleve utjevningsmandatene må beregnes i to steg: Først hvor mange hvert parti skal ha, så hvilket fylke de skal fordeles på.

Første steg: Partifordelingen
Her må en gjøre en beregning av hvor mange mandater hvert parti har krav på ut fra det nasjonale stemmetallet (Sainte-Laguës metode med 1.4 som første delingstall). MDG og Rødt har ikke kommet over sperregrensen, og tas ut av beregningen. Da må en beregne ut fra 166 mandater (169 minus MDGs to og Rødts ene):

SV 11 (3 utjevning)
Ap 49 (1 utjevning)
Sp 19 (1 utjevning)
KrF 7 (3 utjevning)
Venstre 8 (3 utjevning)
Høyre 45 (1 utjevning)
Frp 27 (fikk 28 distriktsmandater)

Frp må da tas ut og en ny beregning gjennomføres, denne gang med 138 mandater:

SV 11 (3 utjevning)
Ap 49 (1 utjevning)
Sp 18 (ingen utjevning)
KrF 7 (3 utjevning)
Venstre 8 (3 utjevning)
Høyre 45 (1 utjevning)

Det er to endringer her sammenlignet med den faktiske fordelingen i 2017-valget: MDG tar ett mandat fra Sp, mens Frp tar ett mandat fra KrF. Blokkfordelingen endrer seg dermed ikke, «blå blokk» (H-Frp-V-KrF) står fremdeles med 88, «rød blokk» (Ap-Sp-SV-R og medregnet MDG) får 81. På den annen side blir faktisk Frp overrepresentert på Stortinget på bekostning av Sp (som ville fått et 19. mandat med en helt proporsjonal fordeling uten valgkretser).

Andre steg: Fylkesfordeling
Den kompliserte delen av beregningen av utjevningsmandatene. Jeg tar ikke hele forklaringen og viser til beskrivelsen i det forrige innlegget, men påpeker at tallet under er det såkalte fordelingstallet.

Utjevningsmandat nr. 1 tildeles det partiet og det fylket som har det største fordelingstallet. Det nest største fordelingstallet får utjevningsmandat nummer to, og så videre. Men: Hvert fylke kan bare få ett utjevningsmandat, og hvert parti bare så mange utjevningsmandater som det har krav på.

Regnet med utgangspunkt i 2017-resultatene og de nye fylkene gir dette følgende utjevningsmandatliste:

0,5943 / Telemark-Vestfold SV (SV1/3)
0,5602 / Nordland SV (SV2/3)
0,5123 / Rogaland SV (SV3/3)
0,4919 / Trøndelag Venstre (V1/3)
0,4908 / Møre og Romsdal KrF (KrF1/3)
0,4639 / Oslo Ap (Ap1/1)
0,4573 / Viken Høyre (H1/1)
0,3457 / Agder KrF (KrF2/3)
0,3370 / Vestlandet KrF (KrF3/3)
0,3322 / Troms og Finnmark Venstre (V2/3)
0,3174 / Innlandet Venstre (V3/3)

Sammenlignet med den faktiske fordelingen av 2017-utjevningsmandatene beholder SV utjevning i Nordland og Rogaland, men taper ett på Østlandet (Østfold eller Buskerud) til fordel for Telemark og Vestfold. Venstre beholder det ene av sine to utjevningsmandater i Trøndelag og holder ellers Innlandet (Oppland i den faktiske fordelingen), men taper Vestfold og vinner igjen Troms og Finnmark. KrF vinner utjevning i de samme regionene som de faktisk vant utjevning i 2017, med unntak av Telemark og Vestfold. Høyre vant i 2017 utjevning i både Oslo og Akershus, og vinner her bare i Viken (tilsvarende Akershus), mens Oslo Ap får et sjette mandat på bekostning av nettopp Høyre.

D. Oppsummering
De nasjonale resultatene av et 2017-valg med «nye» valgkretser ville gitt følgende resultater:

SV 11, Arbeiderpartiet 49, Senterpartiet 18, Kristelig Folkeparti 7, Venstre 8, Høyre 45, Frp 28, MDG 2 og Rødt 1.

Viken – SV 2, Ap 10, MDG 1, Sp 3, KrF 1, Venstre 2, Høyre 10, Frp 5 (utjevning: Høyre)
Oslo – Rødt 1, SV 2, Ap 5, MDG 1, Venstre 2, Høyre 5, Frp 2 (utjevning: Ap)
Innlandet – SV 1, Ap 5, Sp 3, Høyre 2, Frp 2 (utjevning: Venstre)
Telemark-Vestfold – Ap 4, Sp 1, Høyre 4, Frp 3 (utjevning: SV)
Agder – Ap 2, Sp 1, KrF 1, Høyre 3, Frp 2 (utjevning: KrF)
Rogaland – Ap 4, Sp 1, KrF 1, Høyre 4, Frp 3 (utjevning: SV)
Vestlandet – SV 1, Ap 5, Sp 2, KrF 1, Venstre 1, Høyre 6, Frp 3 (utjevning: KrF)
Møre og Romsdal – Ap 2, Sp 1, Høyre 3, Frp 2 (utjevning: KrF)
Trøndelag – SV 1, Ap 6, Sp 2, Høyre 3, Frp 2 (utjevning: Venstre)
Nordland – Ap 2, Sp 2, Høyre 2, Frp 2 (utjevning: Sp)
Troms og Finnmark – SV 1, Ap 3, Sp 2, Høyre 2, Frp 2 (utjevning: Venstre)

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Presidentvalg i Finland

I dag er det presidentvalg i Finland. Det er et av valgene som skjer i vår nærhet, i et av våre naboland, men som ikke får spesielt stor oppmerksomhet. Så her kommer en liten gjennomgang for de som vil ha en kort innføring. Eller johdanto på finsk.

En liten historieleksjon
Finland er et av to nordiske land som har president som statsoverhode (det andre er Island).

Da Finland ble uavhengig 6. desember 1917 var monarkistene i mindretall i det finske parlamentet. Dette endret seg imidlertid i løpet av borgerkrigen som begynte på nyåret 1918, og i oktober 1918 ble den tyske prinsen av Hessen-Kassel valgt til finsk konge under navnet Kaarle I. Like etter opphørte første verdenskrig, Tyskland ble en republikk og prins Frederick abdiserte før han hadde rukket å tiltre tronen. I det første valget etter borgerkrigen i 1919 vant republikanerne en knusende seier over monarkistene, og kunne slå fast at Finland skulle være en republikk.

I grunnloven fra 1919 var presidentens stilling sterk. Riksdagen måtte godkjenne regjeringen, men presidenten hadde fritt skjønn til å peke ut statsminister og øvrige statsråder. Presidenten hadde også ansvaret for den finske utenrikspolitikken og kunne nedlegge veto mot vedtak i riksdagen, i tillegg til å ha det øverste ansvaret for militæret.

På 1990-tallet gjennomførte Finland en grunnlovsreform, som resulterte i den gjeldende grunnloven fra 2000. Presidentens stilling ble nå mer begrenset, selv om den utøvende makten fremdeles er delt mellom president og regjering. Den mest fremtredende posisjonen som presidenten har er at han eller hun leder utenrikspolitikken sammen med regjeringen. Ikke en utelukkende seremoniell rolle, med andre ord.

Hva og når
Både finnene og islenderne velger sin president i direkte valg blant folket, i motsetning til f.eks. Tyskland, som velger indirekte gjennom en egen valgforsamling. Finnene hadde for øvrig indirekte valg frem til 1994, da de gikk over til direkte valg.

Valgperioden for en president varer seks år, og en president kan bare sitte to perioder på rad. Dette er altså det femte direkte presidentvalget.

Valgordningen er organisert slik at det er to runder: Hvis ingen av kandidatene får minst 50 % av stemmene i første runde, gjennomføres en andre runde mellom de to kandidatene som har fått flest stemmer. I 2018 er første runde i dag, 28. januar, mens andre runde avholdes (kanskje) 11. februar.

Den nye presidenten tiltrer 1. mars, og har funksjonstid frem til 29. februar 2024.

Kandidatene
Den sittende presidenten er Sauli Niinistö. Niinistö er høyrepolitiker (tilhørende Samlingspartiet/Kokoomus), og har tidligere vært både partileder for Samlingspartiet og visestatsminister under Paavo Lipponen (fra 1995 til 2001). Niinistö kom på andreplass ved valget i 2006 da han tapte knapt for sosialdemokraten Tarja Halonen, men vant på sin side klart i 2012.

Niinistö stiller også i år, men denne gang som uavhengig uten den formelle nominasjonen fra Samlingspartiet. Uten en partinominasjon kreves 20 000 underskrifter fra stemmeberettigede borgere, noe Niinistö klarte lett. Han fikk til slutt 156 000.

Det store spørsmålet i årets valg er egentlig ikke hvem som vinner. Niinistö er den klare favoritten, men som i 2012 er snarere spørsmålet hvem som blir nummer to.

De øvrige kandidatene er:

– Merja Kyllönen (nr. 2, 40 år, Vänsterförbundet / Vasemmistoliitto)
– Pekka Haavisto (nr. 3, 59 år, De Gröna / Vihreät)
– Matti Vanhanen (nr. 4, 62 år, Centern / Keskusta)
– Laura Huhtasaari (nr. 5, 38 år, Sannfinnarna / Perussuomalaiset)
– Tuula Haatainen (nr. 6, 57 år, SDP, sosialdemokratene)
– Paavo Väyrynen (nr. 7, 71 år, uavhengig)
– Nils Torvalds (nr. 9, 72 år, Svenska folkpartiet / RKP, liberale)
Sauli Niinistö har kandidatnummer 8.

Tre av de seks har vært kandidater før: Haavisto, Väyrynen og Vanhanen. I 2012 ble Haavisto nummer to og Väyrynen nummer tre, mens Vanhanen ble nummer tre i 2006 (bak daværende president Halonen og Niinistö). Väyrynen deltok imidlertid også i 1988 og 1994, med en andreplass i 1988 og tredjeplass i 1994 som resultat.

At Haavisto slo Väyrynen i 2012 kan forklares med at unge, progressive velgere så ham som et bedre alternativ enn sosialdemokraten Paavo Lipponen og svenskliberale Eva Biaudet. Det fantes en symbolverdi i Haavisto også: Han ville bli den første grønne kandidaten i andre valgrunde og den første homofile. Selv om både Haavisto og Väyrynen var skeptiske til NATO-medlemskap var Haavisto langt mer EU-positiv enn Väyrynen.

Sakene
Det vanskeligste punktet i utenrikspolitikken er NATO-medlemskap. Den eneste kandidaten som aktivt støtter finsk NATO-medlemskap er Nils Torvalds (SFP), som har samme linje som partiets tidligere forsvarsminister Carl Haglund. De andre sier nei, med noe varierende grad av usikkerhet avhengig av hva Sverige skulle gjøre i fremtiden.

Ingen av kandidatene stikker ut når det gjelder forholdet til Russland, der Torvalds mener Russland mer er en trussel mot seg selv enn mot Finland. Derimot har sosialdemokraten Tuula Haatainen tatt til orde for å følge etter Sveriges utenriksminister Margot Wallström og etablere en feministisk utenrikspolitikk. Haatainen, Torvalds, Haavisto og Merja Kyllönen identifiserte seg som feminister i YLEs tospråklige TV-debatt, mens sentrum-høyre-kandidatene ikke gjorde det.

Haatainens problem er at utenriksministeren heter Timo Soini og ikke akkurat er feminist (Soini representerer Blå framtid, partiet som brøt ut av Sannfinnene i fjor).

Haatainen, Kyllönen og Haavisto har dessuten markert seg som tilhengere av å ta imot flere flyktninger, langs noe forutsigbare partilinjer. Laura Huhtasaari og Väyrynen vil redusere innvandringen, mens Torvalds, Vanhanen og Niinistö befinner seg mer i sentrum.

Når det gjelder EU er på sin side Laura Huhtasaari og Paavo Väyrynen på den kritiske linjen. Allerede i presidentvalget i 1994 markerte seg Väyrynen som kritiker av finsk EU-medlemskap, og han uttalte i 2015 at han mente finnene hadde innført euro i strid med grunnloven. De andre kandidatene er med nyanseforskjeller tilhengere av EU-samarbeid

Huhtasaari og Väyrynen har ellers kommet til å markere seg som konservative stemmer i valgkampen. I YLE:s siste valgdebatt var forskjellen mellom Huhtasaari og Väyrynen at førstnevnte var mot obligatorisk svenskundervisning mens sistnevnte var for. Dessuten er begge tilhengere av å styrke presidentens makt, noe de andre kandidatene er uenige i.

Når
Valglokalene stenger kl. 20.00 finsk tid, som blir kl. 19.00 norsk tid. Umiddelbart deretter kommer valgdagsmålingen som etter hvert kompletteres med forhåndsstemmer og opptalte stemmer i valgprognoser.

Hva skal man se etter?
Klarer Sauli Niinistö gjenvalg allerede i første valgomgang? Meningsmålingene tyder på det, selv om forspranget har sunket i det siste. Tarja Halonen ble målt til 52 % på siste måling før valget i 2006, men oppnådde 46,3 % i første valgrunde. Til sammenligning viste siste meningsmåling før årets valg at 63 % ville stemme på Niinistö.

Kan Pekka Haavisto gjenta andreplassen fra 2012? Alle målinger tyder på det, men oppslutningen hans er ikke bedre enn i 2012. På meningsmålingene har Haavisto ligget på mellom 10 og 15 prosent, mens resultatet i 2012 var 18,8 %. En digresjon er at Haavisto i en hypotetisk andre valgrunde ikke ligger bedre an enn rundt 20 %, mens han i 2012 fikk 37,4 %.

Hvor bra går det for Paavo Väyrynen? I 2016 forlot veteranen Centern og dannet sitt eget parti, Medborgarpartiet (Kansalaispuolue). Sammen med Sannfinnenes Laura Huhtasaari kjemper han om tredjeplassen, og vel så viktig: Han ligger foran Centerns kandidat. Det vil utvilsomt skape hodebry for Centern, som leder regjeringen, hvis Väyrynen slår Vanhanen. Det hjelper heller ikke at Vanhanen har hatt heller begrenset med hell i valg tidligere. I alle hans valg som statsminister (fra 2003 til 2010) gikk Centern tilbake, og han ble bare nummer tre i presidentvalget i 2006.

**

For øvrig: Fredag var det 100 år siden borgerkrigen mellom hvite og røde brøt ut, noe blant annet Hufvudstadsbladet, Finlands største svenskspråklige avis, markerer ved å tvitre under emneknaggen #hbl1918live.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Alt som skal vurderes

Det har vært en del snakk om bruken av ordet «vurdere» i regjeringsplattformen som kom i går. Bruken er langt høyere enn i Sundvolden-erklæringen fra 2013 (grunnlaget for Høyre-Frp-regjeringen) og i Soria Moria-erklæringene fra regjeringene før det igjen.

Hadia Tajik gjorde et poeng av dette på Politisk kvarter i morges (oppfølgingsartikkel fra NRK her), og Dagens Næringslivs Kjetil B. Alstadheim lagde en tråd om det på Twitter:

Men hva er det egentlig regjeringen har bestemt seg for å vurdere? Og er ordet «vurdere» alltid brukt om det regjeringen skal gjøre, eller om det andre skal gjøre?

Svaret er kjedelig nok nei. Det skal vurderes effekter av tiltak, vurderes tiltak, vurderes konkrete forslag, vurderes ikke fullt så konkrete forslag, vurderes mål, vurderes ordninger og ikke minst: Vurderes hvordan.

NRK valgte å plukke ut et utvalg og presentere i en siderute i sin tekst. Jeg har klipt ut alle setninger og kulepunkter fra plattformen som inneholder verbet «vurdere» (i tillegg et par eksempler der substantivet «vurdering» brukes – der regjeringen selv skal gjøre en vurdering). Det ble oversikten under. Have fun.

 

2/ Arbeid og sosial (ASD)
Arbeidsmarkedet

Vurdere tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser, blant annet arbeide for aksept i EU for kjøpekraftjustering av velferdsytelser.
(identisk formulering under kapittel 17/ Europa)

Personer med nedsatt funksjonsevne
Vurdere å utvide den nasjonale TT-ordningen.
Vurdere Kaldheimutvalgets (NOU 2016:17 På lik linje) anbefalinger og ulike tiltak som kan forbedre levekårene for mennesker med psykisk utviklingshemming.

Arbeidsliv
Regjeringen vil fremover satse på forebygging, holdningsendring og avdekking, samt vurdere økte strafferammer, for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Regjeringen vil derfor fortløpende vurdere tiltak som kan redusere sykefraværet, særlig langtidsfraværet.

– Styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og svart arbeid ved blant annet å videreutvikle treparts bransjesamarbeid i utsatte bransjer, vurdere begrensninger i adgang til innleie av arbeidskraft og styrke Arbeidstilsynet.
– Følge opp og vurdere anbefalingene fra NOU 2016:1 Arbeidstidsutvalget – Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet.
– Gjennomgå og vurdere effekten av seniorpolitiske tiltak.
Vurdere tiltak for harmonisering og forenkling av trygdesystemet.
Vurdere en nasjonal forsøksordning hvor en andel av det statlige trygdebudsjettet overføres til utvalgte kommuner som får ansvar for å finansiere noe av trygden sammen med staten, og får beholde besparelsen dersom de lykkes i å hjelpe utsatte grupper inn i arbeidslivet.

Pensjon
Vurdere tiltak som bidrar til at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid, herunder vurdere ytterligere heving av den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven.

3/ Barn, familie, likestilling og forbrukerrettigheter (BLD)
Barnefamilier
– Opprettholde de samlede overføringene til barnefamilier, men vurdere innretning og omfang av de ulike ordningene med mål om å sikre god fordeling og målretting mot barnefamilier med vedvarende lav inntekt.
– Sette ned et utvalg som skal gjennomgå og modernisere barneloven. Utvalget skal blant annet vurdere betydningen av bidragssystemets utforming for likestilt foreldreskap og med utgangspunkt i barns beste vurdere hvordan foreldre kan sikres like rettigheter som omsorgspersoner.

Likestilling
– Evaluere ordningen med overføring av ansvaret for krisesentrene til kommunene og vurdere tiltak som sikrer et godt krisesentertilbud.

Forbrukernes rettigheter
Regjeringen vil vurdere behovet for ytterligere regulering av markedet, blant annet for å bidra til at slike lån gis på en forsvarlig måte. Regjeringen vil også vurdere om det bør være en øvre grense for effektiv rente på usikrede forbrukslån.

Vurdere om det bør være en øvre grense for effektiv rente på usikrede forbrukslån.
Vurdere tiltak som kan gjøre det enklere å bytte bank, herunder mulighet for at kontonummer følger kunden, ikke banken.

4/ Justis og beredskap (JD)
Politi og beredskap
Vurdere å plassere en ny politihøgskole utenfor Oslo sentrum.

Rettsstat og rettergang
Regjeringen vil derfor vurdere dagens organisering av domstolene og kriminalomsorgen, med sikte på å frigjøre midler til raskere saksbehandling i domstolene og økt kapasitet og bedre tilbud i kriminalomsorgen.

Vurdere organiseringen i domstolstrukturen og kriminalomsorgen, basert på evalueringer.

Personvern
– Sette ned en personvernkommisjon for å vurdere personvernets stilling i Norge. Denne skal blant annet se på personvern i justissektoren, og hvordan personvernet kan sikres ved økt bruk av digitale løsninger, herunder rettighetene til brukere av sosiale medier.

Straff og soning
– Gjennomgå bruken av varetekt, og vurdere utvidet bruk av alternative tvangsmidler til fengsling under varetekt for å holde varetektsnivået lavest mulig.
– Utrede og vurdere et kriminalitetsofferfond etter svensk modell.

En effektiv integreringspolitikk
Vurdere nye modeller for introduksjonsstønaden med mål om raskere fullføring for deltakerne, for eksempel gjennom sluttbonuser ved fullført program.
Vurdere ordninger der private eller ideelle organisasjoner kan tilby hele eller deler av introduksjonsprogrammet.

6/ Økonomi (FIN)
– Evaluere skattefunnordningen og vurdere forbedringer.
Vurdere om finansskatten bør vris bort fra arbeidsplasser, i lys av blant annet EØS-rettslige problemstillinger, arbeidet med forbedring av skattegrunnlaget og mulighetene for omgåelser.

Grønt skatteskift
– Følge opp det nedsatte ekspertutvalget som vurderer klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi.

Finansmarkedene
Vurdere ytterligere innstramninger i adgangen til å yte forbrukslån.

Oljefondet (SPU)
Vurdere å åpne for at SPU kan investere i unotert infrastruktur og unoterte selskaper, med krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer i SPU.
Vurdere ulike styringsmodeller for forvaltningen av SPU, herunder et eget styre for SPU som er uavhengig av Hovedstyret i Norges Bank.
Vurdere rapporteringskrav rundt SPUs aktive eierskapsutøvelse.

7/ Næring og fiskeri (NFD)
Vurdere hvordan staten kan bidra til at lønnsomme prosjekter har tilgang til kapital, herunder vurdere ordninger knyttet til såkornfond/presåkornfond i lys av Kapitaltilgangsutvalgets utredning og andre pågående prosesser.
Vurdere forenklinger i avgiftssystemet slik at særavgifter virker i tråd med formålet.

Digitalt løft
Vurdere hvordan blokkjede-teknologi kan legge grunnlag for ny verdiskaping.

Innovasjon
– Igangsette et arbeid for å vurdere hvordan helheten i det næringsrettede virkemiddelapparatet bør innrettes til beste for brukerne.

Gründerskap
Vurdere virkemidler for å fremme privatpersoners investeringer i oppstartsvirksomhet, herunder økt skattefradrag.
Vurdere innretningen av statlige virkemidler rettet mot tilgang på kapital i tidlig- og vekstfase.

8/ Landbruk og mat (NFD, LMD)
Fiskeri
Vurdere nye tiltak som kan bidra til rekruttering og utvikling i næringen.
– Gi strukturendringsmuligheter for fartøy over 11 meter, og vurdere strukturering under 11 meter.

Pelsdyr
Det vurderes også om andre tiltak bør iverksettes for å lette omstilling til annen landbruksproduksjon for aktuelle produsenter.

9/ Helse og omsorg (HOD)
Primærhelsetjenesten
Vurdere å inkludere flere yrkesgrupper i primærhelseteamene.
Vurdere hvordan statlige tilskudd til bedriftshelsetjenester kan utvides til flere bedrifter.

Spesialisthelsetjenesten
– Metodevurdere innføring av offentlig finansierte legemidler og nye metoder i spesialisthelsetjenesten opp mot kriteriene i prioriteringsmeldingen.
– Videreutvikle aktivitetsbasert finansiering til å omfatte mer sammenhengende pasientforløp, og i den forbindelse vurdere å øke den aktivitetsbaserte finansieringen.

Folkehelse
– Arbeide for fortsatt god oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet, og vurdere nye tiltak for å sikre dette.

Gen- og bioteknologi
Regjeringen vil løpende vurdere de mulighetene bioteknologien gir oss.

Reproduktiv helse
Vurdere å utvide tilbudet om gratis prevensjon.

10/ Kommunal og modernisering (KMD)
– Følge opp valglovutvalgets innstilling, herunder vurdere å endre valgkretsene ved stortingsvalg slik at de samsvarer med de nye regionene.

Bolig og stedsutvikling
Vurdere å åpne for alternative boformer i større grad, herunder gjennomføre et pilotprosjekt med mikrohus.

En brukerorientert, moderne og effektiv offentlig forvaltning
Vurdere hvordan statlige publikumstjenester kan legges til kommunale servicekontor, for å bidra til en effektiv forvaltning og god tilgjengelighet.
Vurdere en trinnvis og nedskalert utbygging av nytt regjeringskvartal.

11/ Kultur (KUD)
Kunst- og kulturlivet
– Legge til rette for forutsigbare rammevilkår for kunst- og kulturinstitusjoner, blant annet ved å vurdere modeller for mer forutsigbare tilskuddsordninger.
Vurdere utvidelse av insentivordningen for film- og TV-produksjon i Norge.
Vurdere innretning og fordeling av tippemidler til kulturbygg og frivillighetseide bygg innenfor rammen av dagens tippenøkkel.

Barne- og ungdomskultur
Vurdere hvordan kulturtilbudet for barnehagebarn kan forbedres nasjonalt.

Spillpolitikk
– Videreføre enerettsmodellen, og vurdere muligheten for å åpne opp for flere humanitære og frivillige aktører innenfor rammen av det ESA-godkjente unntaket.

Museer og kulturarv
– Gjennomføre en helhetlig vurdering av museumsreformen, og gjennomgå statlige virkemidler og finansieringen av museene etter konsolideringsprosessen for å sikre forutsigbare rammer.
– Gjennomføre en utredning som vurderer næringspolitiske sider ved den immaterielle kulturarven.

Språk, bibliotek og litteratur
Regjeringen vil videreføre fastprisordningen for bøker, men vurdere hvordan konkurransen i bokmarkedet kan bedres.

– Fremme forslag om ny helhetlig språklov, som viderefører prinsippene i dagens lovverk knyttet til sidestilte målformer og minoritetsspråk, og vurdere tiltak for å styrke hoved- og sidemålsopplæring for tidlige alderstrinn, samt åpne for lokale forsøk.

Medier, internett og offentlighet
Vurdere tilpasning av NRK-plakaten slik at den ivaretar hensynet til mediemangfold i en digital verden.
– Fjerne dagens lisens og endre finansieringsmodellen for NRK slik at den er mer fremtidsrettet, sikrer redaksjonell uavhengighet og legitimitet, styrker den sosiale profilen og er enkel og ubyråkratisk. Det skal vurderes å samle all mediestøtte i én ordning.
Vurdere om produksjoner der NRK selv eier opphavsretten skal gjøres digitalt tilgjengelig under fribrukslisens.
– Fremme en ny lov om medieansvar der kildevernet og redaktøransvaret vurderes.

Tros- og livssyn
– Ha en bred gjennomgang av offentlig tros- og livssynspolitikk og vurdere nye finansieringsmodeller for tros- og livssynssamfunn.

12/ Kunnskap (KD)
Skole
Vurdere om svømmeundervisningen kan konsentreres til tidligere i skoleløpet enn i dag.

Tidlig innsats
Vurdere å innføre krav om at skolene på barnetrinnet skal ha tilstrekkelig tilgjengelige ressurser med faglig fordypning i spesialpedagogikk.
Vurdere å opprette et videreutdanningstilbud i spesialpedagogikk.

Lærersatsing
Vurdere innfasing av kompetansekrav i relevante fag.

Videregående opplæring
– Sikre elevenes rett til å vurdere undervisnings- og læringsmiljøet i skole og lærebedrift.

Lære hele livet
Vurdere hvordan det kan bli enklere å få finansiering av livsopphold for voksne som ønsker å studere for å gjøre seg mer attraktive i arbeidsmarkedet.
Vurdere insentivordninger for livslang læring.
Vurdere en ordning med Kompetansefunn etter modell av Skattefunn.

13/ Klima og miljø (KLD)
Klima
Vurdere krav om nullutslippstransport i leveranser til det offentlige.
– Bidra til å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. Regjeringen vil legge frem en helhetlig vurdering av fullskala CO 2 -håndtering for Stortinget senest i forbindelse med RNB 2018, og ha ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndteringsanlegg i Norge gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Biologisk mangfold
Vurdere å åpne for nye og mer effektive jaktmetoder for uttak.
Vurdere supplering av nasjonalparkplanen. Lokal medvirkning og aksept er en forutsetning for opprettelse av nye nasjonalparker, men det åpnes for å ta regionale hensyn (for eksempel i Østmarka).

Miljøgifter og annen forurensing
– Ha en positiv holdning til mineralutvinning, og legge til rette for stabile rammebetingelser, ny aktivitet og gode løsninger for deponering. Regjeringen vil evaluere mineralloven for å sikre en bærekraftig ressursutvikling og sikre at miljøhensyn er tilstrekkelig ivaretatt. Evalueringen skal også vurdere sammenhengen mellom miljø- og minerallovgivningen, inkludert en særskilt vurdering av om lovverket for avfallsdeponering i gruveindustrien er tilstrekkelig, og samtidig utrede konsekvensene av et forbud mot nye sjødeponi. Det gis ikke nye utslippstillatelser til sjødeponi for gruveavfall i perioden.

14/ Olje og energi (OED)
Fornybar energi
Vurdere tiltak for å gjøre det enklere å koble egenprodusert energi til strømnettet.

Olje og gass
Regjeringen vil følge opp anbefalingene og vurderingene fra klimarisikoutvalget.

– Ved tildeling av utvinningstillatelser i den pågående 24. konsesjonsrunden, legge vekt på miljøfaglige råd i eller nær særlig verdifulle områder (SVO), herunder vurdere begrensninger på boring i oljeførende lag i en større radius rundt Bjørnøya.

Havbunnsmineraler
Regjeringen vil derfor legge frem forslag til et slikt lovverk og vurdere åpning av deler av norsk sokkel for kommersiell og bærekraftig utvinning av havbunnsmineraler.

Vurdere hvordan forekomster av havbunnsmineraler på norsk sokkel kan kartlegges på en effektiv måte.

15/ Samferdsel (SD)
Vurdere økt bruk av gebyr som reaksjon ved mindre alvorlige overtredelser av regelverk.
Vurdere nye tiltak for å hindre at førere av kjøretøy unnlater å stoppe for kontroll av Statens Vegvesen.

Veinettet
Vurdere endringer i fartsgrenser slik at de er bedre tilpasset veiens beskaffenhet og moderne kjøretøy, deriblant vurdere økt fartsgrense på de beste motorveiene.
Vurdere hvordan viktige eksportveier, som omfatter fylkesveier og riksveier, bedre kan opprustes til å dekke næringslivets transportbehov.

Luftfart
Vurdere hvordan luftfartsavgiftene kan restruktureres med sikte på økt konkurransekraft for norsk luftfart.

17/ Utenriks og utvikling (UD)
Europa
Vurdere tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser, blant annet arbeide for aksept i EU for kjøpekraftjustering av velferdsytelser.
(identisk formulering under kapittel 2/ Arbeidsmarkedet)

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Kortinnlegg: NRKs krenkekveld

Jeg visste ikke om jeg skulle gidde å skrive noe om dette, men så publiserte NRK saken med forsideteksten «Slik var «krenkeåret» 2017″.

I Dagsnytt Atten tok man igjen opp dette med at nordmenn skal være lettkrenkte og at vi må slutte å være så nærtagende. Den debatten blir altfor ofte altfor enkel. For 36 år siden ble «Life of Brian» offer for filmsensuren i Norge, på grunn av blasfemi. «Nikkerne» ble tatt av NRK-skjermene i 1985 etter fem programmer fordi harselasen tydeligvis var for grov. Historiene om TV- og radioprogrammer som utløste telefonstorm til sentralbordet er flere. Er vi virkelig mer «lettkrenkte» i dag?

Jeg opplever stadig at det er de som er uenige i reaksjonene som stempler det som «krenking». Man kan reagere på noe som skjer uten at for den sags skyld betyr at man er personlig krenket av det. Jeg tror ikke NFF ble «krenket» av Aleksander Melgalvis’ «nakenfeiring» med NM-pokalen, men de syntes det var upassende – og det er vel også en grei reaksjon å komme med.

NRKs sak med topp-ti-krenkelser inkluderer alt fra diskusjonen om Vestlandet fylke til Siv Jensens kostymeball til ulven på melkekartongene, og man kan vel trygt si at det er mye man kan reagere på. Men de aller fleste er ikke lettkrenkte i Norge, de fleste trekker nok på skuldrene og lurer på hvorfor det ble så mye opphetede følelser.

En annen ting er selvfølgelig at mediene er gode på å hente frem fortellinger fra sosiale medier og gjøre dem til store samtaleemner (ref. Politisk Ukorrekt-spillet som siste eksempel), og å få det som umiddelbart kan se ut som små twitterutblåsinger til å bli en gedigen folkestorm. Som ulven på melkekartongene, som Politisk Ukorrekt-spillet, som flere andre av NRK-eksemplene, som alle fant veien inn i radiostudio for å bli debattert i beste sendetid.

Men det var det, såvidt jeg fikk med meg, ingen i Dagsnytt 18 som nevnte eller problematiserte.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized